DELT: Statsansatte, her ved Nav, bør få sin lønn forhandlet lokalt i den enkelte virksomhet, mener regjeringen og Akademikerne. LO, YS og Unio sier nei.

DELT: Statsansatte, her ved Nav, bør få sin lønn forhandlet lokalt i den enkelte virksomhet, mener regjeringen og Akademikerne. LO, YS og Unio sier nei.

Eirik Dahl Viggen

Hvem skal forhandle lønn for de statsansatte?

– Fagforeningene er ganske gode til å hente ut sin del av potten når lønn forhandles lokalt i staten, men det er bare gjennom sentrale forhandlinger de kan garantere alle medlemmene lønnsvekst, sier Fafo-forsker Bård Jordfald.
02.05.2016
15:51
02.05.2016 15:51

Regjeringens avtale med Akademikerne innebærer en ny modell for lønnsdannelse i staten. Sentrale forhandlinger erstattes av lokale. Det betyr at departementet tildeler de statlige virksomhetene en pott som partene så forhandler om innenfor hver virksomhet.

Les også: Akademikerne inngikk avtale med staten

I den nye avtalen med Akademikerne skal rammen for lønnsoppgjøret forhandles sentralt, og fordeles ut i sin helhet til lokale forhandlinger ved virksomhetene. Streikeretten skal da kun gjelde de sentrale avtalepunktene, som for eksempel rammen for oppgjøret.

Avtalen, som gjelder medlemmer av Akademikerne, introduserer et helt nytt prinsipp for lønnsdannelse i staten, påpeker forsker ved Fafo, Bård Jordfald.

Skjevheter versus belønning

De lokale organisasjonene har vært flinke til å hente ut sin andel av lønnspotten. Hvis for eksempel NTL har 30 prosent av lønnsmassen, får de som oftest ut 30 prosent av potten lokalt, viser Fafos undersøkelser. Men det er usikkert hvilke medlemmer som får lokale tillegg. Det er ikke sikkert at pengene fordeles slik de ønsker, ifølge Jordfald.

LO-forbundene vil gjerne bruke den lokale potten til å rette opp skjevheter og sørge for tillegg til flest mulig medlemmer. Arbeidsgivere fokuserer nok sterkere på belønningsaspektet knyttet til individuell innsats, sier Forsker Bård Jordfald.

LO-forbundene vil gjerne bruke den lokale potten til å rette opp skjevheter og sørge for tillegg til flest mulig medlemmer. Arbeidsgivere fokuserer nok sterkere på belønningsaspektet knyttet til individuell innsats, sier Forsker Bård Jordfald.

Kristian Brustad

Han påpeker at det varierer hva arbeidstakere og arbeidsgivere prioriterer i de om lag 300 statlige virksomhetene.

– Generelt vil LO-forbundene gjerne bruke den lokale potten til å rette opp skjevheter og sørge for tillegg til flest mulig medlemmer. Arbeidsgivere fokuserer nok sterkere på belønningsaspektet knyttet til individuell innsats og resultater, sier Jordfald.

Derimot viser tidligere undersøkelser at rent markedsbaserte kriterier, hva det er etterspørsel etter ellers i arbeidsmarkedet, sjelden trekkes fram verken av arbeidsgiverne eller arbeidstakerne.

– Spennende å følge

– Alle organisasjonene er ute etter å sikre sine medlemmer best mulige lønns- og arbeidsforhold, men de er uenige om hvordan det best kan gjøres. Hittil har det viktigste for staten vært å ha en likelydende avtale med alle hovedsammenslutningene. Nå har de gått bort fra dette, og inngått avtale med en, mens de tre andre møter hos riksmekleren. Det skal bli spennende å følge utviklingen, og hvordan staten skal håndtere en situasjon hvor det ikke er stilling, men organisasjonstilknytning som avgjør lønnsbetingelsene, avslutter Jordfald.

Les også: LO Stat brøt forhandlingene med staten

– Mister påvirkning

Forskerkollega på Fafo, Kristine Nergaard, mener det nye systemet åpenbart vil gjøre det mer krevende å få til den fordelingen LO ønsker.

– Man mister mye av påvirkningen ved at pengene fordeles der man ikke kan streike, sier hun.

Nergaard mener mye av den sentrale avtalen vil bli uthult, hvis man kun skal forhandle om rammen og ikke lengre ha generelle tillegg. I avtalen mellom Akademikerne og staten er det forutsatt at all lønn i framtida skal forhandles på den enkelte virksomhet.

– Hvis for mye av forhandlingene om lønn flyttes ned og ut av den sentrale avtalen, risikerer en å miste fordelingseffekten. Heving av lavtlønnede, som LO Stat blant annet er opptatt av, blir vanskeligere å gjennomføre, sier hun.

FO: – Et angrep på streikeretten

Det mest kritiske med avtalen Akademikerne har signert, er at streikeretten faller bort, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Akademikerne har frasagt seg retten til å streike, både på lønn og pensjon. En slik avtale åpner for ensidig styring fra arbeidsgiversiden. I staten har vi ikke forhandlet med en reell arbeidsgiver, men med en politisk ideologi, sier Kvisvik.

Hun mener statens nye modell for lønnsdannelse forsterker den maktforskyvningen som endringene i arbeidsmiljøloven og forslagene fra arbeidstidsutvalget allerede har påbegynt.

Et angrep på streikeretten, sier FO-leder Mimmi Kvisvik om regjeringens tilbud i statsoppgjøret.

Et angrep på streikeretten, sier FO-leder Mimmi Kvisvik om regjeringens tilbud i statsoppgjøret.

Eirik Dahl Viggen

– Mister helheten

Kvisvik vil beholde dagens modell med sentrale føringer også for den lokale potten. Disse har gitt lokale prioriteringer en retning, noe som for eksempel har muliggjort likelønnsprofil på oppgjørene. Det er en av grunnene til at offentlig sektor er bedre på likelønn enn privat sektor, mener Kvisvik.

Men det vil fortsatt være mulig å gjøre slike prioriteringer lokalt?

– Jo. Men da prioriterer man på en lønnsmasse som er mye mindre. Hvor blir det da av helheten og de objektive kriteriene?

– Eksepsjonell situasjon for mekleren

Det er bare Akademikerne som har godtatt statens forslag. LO, YS og Unio har avvist det.

– Akademikerne representerer rundt 20 prosent av de ansatte i staten. Når staten lener seg på en så liten andel, sier det seg selv at dette er et dårlig prinsipp hvis det skal bære inn i framtida, mener Kvisvik.

Nå blir det opp til Riksmekleren å finne en løsning. Meklingen starter opp denne uka, og har frist ved midnatt 25. mai.

– Dette er en helt eksepsjonell situasjon for mekleren å få inn på sitt bord. Mandatet er å unngå konflikt. Samtidig kan ikke mekleren finne løsninger utenfor rammen for forhandlingene, påminner FO-lederen.

Hvis partene blir sittende med en tilsvarende avtale som den Akademikerne undertegnet i helgen, blir det garantert streik i staten, mener Kvisvik.

– En mer moderne stat

Regjeringen kaller avtalen med Akademikerne et stort skritt i retning av en mer moderne stat. Et uttrykk også Akademikerne bruker.

– Vi er svært tilfreds med årets lønnsoppgjør i staten. Hovedtariffavtalen er modernisert og lønnsdannelsen flyttes ut til den enkelte virksomhet. Det vil øke produktiviteten og gi bedre velferdstjenester til befolkningen, sier Anders Kvam, leder i Akademikerne stat.

– Det er ingen tvil om at statens oppgaver har blitt mer mangfoldige og krevende, og at de fremover må løses mer effektivt og ressursbevisst. Det krever at lønns- og personalpolitikken flyttes fra nasjonalt nivå og ut i den enkelte statlige virksomhet og etat, sier Kvam.

– Behovende varierer

Hvordan blir tjenestene bedre med denne avtalen?

– Denne avtalen styrker muligheten for å rekruttere og holde på kompetanse. Behovene varierer fra virksomhet til virksomhet, og over tid. Derfor er det riktig at lønn forhandles ute i virksomheten, fastslår Kvam.

Har du eksempler på uheldige resultater av dagens system?

– Hvis man har problemer med å rekruttere enkelte grupper eller ser at det har oppstått glipper i lønnsnivået, så kan man ikke gjøre noe med det i den enkelte virksomhet.

På spørsmål om streikeretten svarer Kvam:

– Forhandlingene lokalt skal på plass fra neste år og da skal vi også ha på plass en tvisteløsningsmodell som er tjenelig.

Les også: Endelig likt med lærerlønna

02.05.2016
15:51
02.05.2016 15:51