Lønnsoppgjøret 2023
Høye priser gjorde «alle» til lønnstapere i 2022
Mandag gikk startskuddet for lønnsoppgjøret 2023, når Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram sin første rapport om hvordan lønnsveksten blei i 2022.
Colourbox
Saken oppsummert
herman@lomedia.no
simen@lomedia.no
(Saken oppdateres)
Fra 2021 til 2022 økte lønningene i snitt med 4,1 prosent i de store forhandlingsområdene. Det er over ramma som blei vedtatt i frontfaget.
Samtidig steg prisene med 5,8 prosent.
Det betyr en kraftig reallønnsnedgang. Prisene steig mer enn lønna i alle forhandlingsområdene fra 2021 til 2022.
Det sier de foreløpige beregningene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som danner grunnlaget for mellomoppgjøret i 2023.
Kommuneansatte blant taperne
På forhånd slått fast at kommuneansatte var blant lønnstaperne i fjor, på bakgrunn av tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tallene fra TBU bekrefter dette. Kommuneansatte (ikke undervisningspersonale) fikk en lønnsvekst på 3,9 prosent. Det betyr at lønningene steig 1,9 prosent mer enn lønna.
I et intervju med VG i forrige uke, sa LO-lederen at kommuneansatte vil få et ekstra lønnsløft i år. FO-leder Mimmi Kvisvik var klar på at de ansatte i kommunene må hente inn mindrelønnsutviklingen som har vært de siste årene.
– Det er viktig for å sikre kvalitative velferdstjenester nær folk, og svært viktig for likelønnsutviklingen som nå går feil vei, sier FO-lederen, sa Kvisvik.
Ansatte i staten og helseforetakene fikk en bedre lønnsutvikling i fjor enn kommuneansatte, med henholdsvis 4,4 og 4,5 prosent. Men også disse fikk merke at prisstigningen løp fra lønnsveksten.
Prisvekst
I 2023 vil prisene øke med 4,8 prosent spår TBU.
Dette er et av de viktigste talla fra TBU, fordi det bestemmer hvordan lønnskrava blir fra fagbevegelsen.
TBU skriver i en pressemelding at det er stor usikkerhet knytta til tallet på grunn av krigen i Ukraina.
Stor forskjell
Det var stor forskjell i lønnsveksten for ulike grupper i industrien.
Industriarbeiderne fikk kun 3,5 prosent lønnsvekst, mens industrifunksjonærene fikk 5,0 prosent.
Det store gapet skal skal være på grunn av høye bonuser for funksjonærene, skriver TBU i en pressemelding.
Frontfaget gikk i 2022 0,3 prosentpoeng over ramma som blei vedtatt. Ramma var var 3,7 prosent, resultatet blei 4 prosent.
Det er funksjonærene som drar snittet opp til 4 prosent i frontfaget.
For industriovernskomsten - Verksted, som står for rundt 40 prosent av industriarbeiderne, er årslønnsveksten fra 2021 til 2022 beregna til 3,7 prosent.
Mellomoppgjør
Tirsdag 21. februar møtes representantskapet i LO, og skal vedta LOs grunnleggende krav til lønnsoppgjøret.
Det store spørsmålet er om LO kommer til kreve lønnsvekst over prisveksten i årets lønnsoppgjør.
Først skal Fellesforbundet (LO) forhandle med Norsk Industri (NHO) forhandle fram lønnsveksten i frontfaget – altså den internasjonalt konkurranseutsatte industrien.
Frontfaget danner grunnlaget for forhandlingene på de andre områdene.
Flere saker
Hvis man vil ha økt lønn, er det to tabber man bør unngå.
AndreyPopov / Canva
Skal du melde inn egne lønnskrav? Be om samtale med sjefen først
Det at mange stryker, sikrer også god rettsanvendelse i barnevernet, mener Skjalg Myrhaug.
Privat
Skjalg måtte ta jusseksamen tre ganger: – Jeg visste ikke hva jeg kom til
Bente Owren i FO Vestland
Daniel Øvstetun Vik
Sykepleiere får dobbelt så høyt lønnstillegg som vernepleiere
Marianne Solberg i FO er spent på om tiltakene som settes i gang etter drapet på Kampen er tilstrekkelige.
Hanna Skotheim
Kampen-drapet: – Vi må forhindre at dette skjer igjen
Julia Köhler-Olsen er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. Hun kan forstå at juss-eksamenen er vanskelig.
Simen Aker Grimsrud
Nær halvparten strøk på juss i barnevern - igjen: – Jeg vet ikke hva mer vi kan gjøre
Det er varslet en rekke tiltak fra byrådet, etter at Oslo kommune brøt loven i forbindelse med drapet på Tamima Nibras Juhar.
Frode Rønning

