Henrik Martinsen er Nav-rådgiver på Hellerud videregående skole i Oslo.
Arash Nejad/Nyebilder
Henrik driver Nav-kontor på skolen: – Mange elever blomstrer opp når de får litt hjelp
– En rådgiver som følger opp at ting utenfor skolen er på plass, er viktig for å hindre frafall, sier sosionomen.
anne@lomedia.no
– Jeg hjelper elevene med det som er trøblete, og når det faller på plass, ser vi at mange blomstrer opp og får til skole. Ofte er det andre årsaker enn selve skolen som gjør at de dropper ut, sier sosionom Henrik Martinsen (30).
Han betjener Nav-kontoret på Hellerud videregående skole.
62 elever oppsøkte sosionom Henrik Martinsen på Nav-kontoret på skolen i løpet av første semester.
Arash Nejad/Nyebilder
Må rulles ut i riktig tempo
Hellerud er en av seks videregående skoler i Oslo med eget Nav-kontor. Det startet som et statlig forsøksprosjekt, før kommunen overtok finansieringen. Nå sier Omar Samy Gamal, byråd for arbeid, sosiale tjenester og mangfold (SV) i Oslo at han forlenger ordningen, foreløpig ut 2023.
– Hva er innvendingene mot å satse mer?
– Vi må vite mer før vi ruller dette ut. Det må skaleres i riktig tempo, sier han.
– Hindrer Nav-rådgiverne på skolene frafall?
– Det er vanskelig å vite det helt konkret. Men vi får tilbakemeldinger om at det bidrar. Skal vi hjelpe elevene, så er det ikke ett tiltak, men flere ting vi må gjøre. Vi har skolehelsetjenesten, nå tar vi mer av samfunnet inn i skolen. Det er bra!
Innsatte synes Nina fra Nav er «helt rå». – Det er ikke jeg som er rå, det er Nav, sier hun.
62 elever på en høst
Første del av skoleåret 2019 hadde 62 av skolens elever på Hellerud avtale med Nav-rådgiver Martinsen. Noen kom en gang, mens andre trengte mer oppfølging. Noen droppet også ut. Da hjalp han dem å komme i gang med annen opplæring.
Da en av skolens elever oppsøkte ham, dokumenterte Nav-rådgiveren for eksempel til Lånekassen at det er en særskilt grunn til at eleven må få borteboerstipend.
Celin synes hun har en drømmejobb i Nav
Saksbehandler ikke
Martinsen understreker at rollen hans er å være rådgiver og hjelpe elevene i møte med systemet, men at det ikke er han som behandler sakene.
– Det er veldig gøy når de roper på meg og sier «takk!» Jeg har ofte en god følelse på jobb, elevene er så takknemlige for litt hjelp, sier han.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Dette henger på veggen i verkstedhallen der elevene i bygg og anleggsfag får opplæring.
Arash Nejad/Nyebilder
Martinsen håper flere skoler får Nav-rådgivere.
– Hvem som helst ville slitt med skole, når man ikke har penger eller et sted å bo. En rådgiver som følger opp at ting utenfor skolen er på plass, er viktig for å hindre frafall, sier han.
Ressurssvake foreldre
Denne dagen har to elever booket avtale med ham. En vil ha hjelp til å finne deltidsjobb, den andre lurer på om skattetrekket fra jobben på McDonalds er riktig. Begge er henvendelser man normalt tenker at foreldre kunne hjulpet med.
– Mange elever får ikke den hjelpen hjemme. De har kanskje foreldre som er uføre, sykemeldte eller utenfor arbeidslivet, sier Martinsen.
Byråd Omar Samy Gamal er sikker på at det er riktig å bruke ressurser på å ha Nav i skolen.
– Ikke alle elever har ressurssterke foreldre. Vårt ansvar som politikere er å sørge for at alle har like muligheter til å lykkes. Skal vi klare å minske forskjellene i byen og minimere utenforskap så er dette en ting vi må stille opp med. Det blir bra for samfunnet på sikt, sier han.
Nav-veiledere i skolen
Nav-veiledere i videregående skole var et statlig forsøk fra 2013 til 2019.
Etter forsøket har det vært opp til Nav og skolene i fylkene om å videreføre ordningen. Direktoratet har derfor ikke oversikt over antallet Nav-ansatte på skolene.
Oslo kommune finansierer Nav-rådgiverne i de videregående skolene i Oslo.
Kilde: Arbeids- og tjenesteavdelingen i Nav