Celin Bergquist (47) føler ofte at samtalene hun har med brukerne på Nav, kan ha en terapeutisk effekt. – Når du jobber i Nav, må du være flink til å snakke med mennesker, sier hun.

Celin Bergquist (47) føler ofte at samtalene hun har med brukerne på Nav, kan ha en terapeutisk effekt. – Når du jobber i Nav, må du være flink til å snakke med mennesker, sier hun.

Adrian Nielsen

Et utskjelt Nav skremte ikke Celin. Da hun fikk sluttpakke i oljebransjen, staket hun ut kursen mot det som alltid hadde vært drømmejobben: Nav

– Vi snur ikke Nav på en dag, men vi er i ferd med å snu kursen i en positiv retning, sier sosionomen.
06.01.2020
12:26
06.01.2020 12:26

hanna.skotheim@lomedia.no

Langs en grå korridor ligger kontoret til sosionom Celin Bergquist. Foruten en grønn plante, et par familiebilder og fire fargerike bokstaver som utgjør ordet «love», er kontoret nokså upersonlig. Men så er det vel kanskje nettopp slik de fleste av oss ser for seg et Nav-kontor?

Vel, ikke Bergquist. Hun er stolt av å jobbe i Nav. Men hun skulle ønske at hun fikk mer tid med dem som oppsøker etaten. Mye saksbehandling kan nemlig gå på bekostning av den oppfølgingen hun ønsker å gi hver enkelt. Bergquist vil gjerne se disse menneskene som trenger hjelp til å håndtere livet. Det var derfor hun ville jobbe i Nav. Og så ville hun gi Nav et positivt ansikt.

– De fleste jeg møter i jobben er positive til det vi gjør. Likevel er det rom for forbedring. Vi snur ikke Nav på en dag, men vi er i ferd med å snu kursen i en positiv retning, sier Bergquist.

47-åringen tror for eksempel at digitaliseringens inntog i Nav, vil kunne frigjøre en del tid for de ansatte. Foreløpig er Nav-kontoret i Drammen i en overgangsfase. Det betyr at de ansatte i dag håndterer henvendelser på flere ulike plattformer. Tanken er at alt etter hvert skal samles på ett sted.

– Jeg opplever at de som har størst utfordring med å forstå forvaltningen og hvordan Nav fungerer, er de yngste. De er vel mer vant til at ting er intuitivt og at det går kjapt. Slik er det ikke nødvendigvis i Nav, men vi jobber med saken, sier Bergquist.

Travelt etter trygdeskandalen

Nav fikk seg en ekstra støkk da det ble kjent at Nav har feiltolket reglene om å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og/eller pleiepenger til andre EØS-land. Feiltolkningen har ført til at minst 48 mennesker er uriktig dømt for trygdesvindel, 36 av dem til fengselsstraff. Etter avsløringen i oktober har flere av Nav-ofrene blitt intervjuet. Men hva med de ansatte i Nav? Hvordan er det egentlig å jobbe i Nav nå?

Kort tid etter at saken ble kjent, jobbet 50 saksbehandlere i Nav med å finne berørte brukere og rette opp i feilene. Bergquist har selv fått to til tre henvendelser fra brukere i forbindelse med saken.

– Jeg synes det er uheldig med menneskene som har blitt urettmessig rammet, sier hun.

– Vi som jobber i NAV er forskjellige, og møter de vi skal hjelpe i kraft av den vi er som veiledere. Vi er like unike som alle de ulike personene vi møter i jobben vår, sier Bergquist.

– Vi som jobber i NAV er forskjellige, og møter de vi skal hjelpe i kraft av den vi er som veiledere. Vi er like unike som alle de ulike personene vi møter i jobben vår, sier Bergquist.

Hanna Skotheim

Arbeidshverdagen til Bergquist er ikke blitt direkte påvirket av trygdesaken, men HR-direktøren i Nav, Gunhild Løkkevol, kan likevel informere om at saken generelt har skapt travle dager for de ansatte i Nav. Kontaktsenteret har for eksempel fått en god del flere henvendelser. Det har også de som håndterer media og innsynsbegjæringer.

«Det er klart en slik sak kan oppleves krevende for mange. Vi har derfor vært opptatt av at ledere må legge til rette for god informasjon og samtaler der det er behov for det», skriver Løkkevol i en epost til Fontene.

Nav-ansatte Else og Mariadelle får trusler om natta og skjelles ut på jobben

Lurt å kutte stønadsperioden

Helt siden Bergquist fikk jobben i Nav i 2013, har hun jobbet med oppfølging av mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). Stønadsordningen har høstet mye kritikk de siste årene. I 2018 ble stønadsperioden redusert fra fire til tre år for alle som har fått innvilget AAP fra 1. januar 2018 eller senere. Dette mener Berquist var lurt.

– Det er de færreste som trenger så mange år på å få avklart situasjon med jobb og helse. Så er det noen som trenger lengre tid, og da er det rom for det, sier hun og viser til unntaksreglene for arbeidsavklaringspenger.

Det er også mange som har vært kritiske til at minstesatsen for AAP for unge under 25 år foreslås kuttet. Bergquist forstår intensjonen om at det skal lønne seg å jobbe, men hun er usikker på om det er rett vei å gå.

– Det finnes andre måter å motivere unge til å fullføre skole på slik at vi øker mulighetene for at de kommer ut i arbeid.

Hun sa opp etter ti år i Nav: – Jeg hadde ikke samvittighet til å jobbe der lenger

Mer komplekst enn hun trodde

Før Bergquist begynte i Nav, jobbet hun administrativt innenfor olje- og IT-bransjen. Det var først da bedriften hun jobbet for skulle nedbemannes at hun kom på andre tanker. En sluttpakke senere var hun i gang med sosionomutdanningen. Hun startet innenfor rusfeltet, blant annet som miljøterapeut ved et behandlings- og kompetansesenter for rusrelaterte vansker. Etter hvert bar det videre til Nav og et mer komplekst system enn hun hadde sett for seg.

– Vi følger folk fra vugge til grav og hele veien må vi forholde oss til mange forskjellige ting. Vi skal sørge for at de som trenger vår hjelp får det i henhold til loven og at de som ikke trenger det, ikke får det. Men vi må også være gode veiledere som hjelper brukerne med å finne de gode løsningene, sier Bergquist.

Hun er opptatt av at Nav-ansatte er bevisst den makta en saksbehandler har.

– Det er nok mange som ikke forstår systemet og hvordan ting henger sammen. Jo mer kunnskap de har, jo enklere vil det bli for dem vi møter å forstå hvorfor de beslutningene som tas, blir tatt.

Det er mye kontor- og møtevirksomhet i løpet av en dag som Nav-ansatt.

Det er mye kontor- og møtevirksomhet i løpet av en dag som Nav-ansatt.

Adrian Nielsen

– Ingen er like

I løpet av årene som saksbehandler og veileder har Bergquist møtt mange som har gruet seg til å dra på Nav. For å få dem til å senke skuldrene forsøker hun å være rolig. Og så setter hun helst av en time første gangen hun møter dem.

– Det tror jeg øker sjansen for at jeg treffer riktig når det kommer til hvilket tiltak som skal settes i gang.

Bergquist vet av erfaring at personer har gått inn og ut av tiltak fordi Nav ikke har truffet med sine løsninger. I slike saker er det mange som til slutt ender opp som ufør.

– Kan du være skeptisk til om noen snakker sant?

– Jeg har alltid troa på dem inntil det motsatte er bevist. Det er viktig å behandle alle individuelt. Ingen er like, sier hun og legger til:

– Hver dag treffer jeg mennesker som vil finne gode løsninger for å komme seg tilbake i jobb helt eller delvis. Jeg treffer også mange arbeidsgivere som støtter sine ansatte. Det er generelt mange som ønsker å gi mennesker med hull i CV-en en mulighet.

5 kjappe

Det beste med jobben:

Når jeg ser mennesker lykkes.

Det verste med jobben:

Å føle at jeg i perioder ikke strekker til, særlig når det er store saksmengder. Da får jeg ikke gjort den jobben jeg ønsker å gjøre.

Hvis du skulle jobbet som noe annet, hva?

Landskapsarkitekt.

Hva er ditt foretrukne antrekk på jobb?

Tunika/kjole og bukse.

Hva hører du på på vei til jobben?

NRK P1 Buskerud.

06.01.2020
12:26
06.01.2020 12:26

5 kjappe

Det beste med jobben:

Når jeg ser mennesker lykkes.

Det verste med jobben:

Å føle at jeg i perioder ikke strekker til, særlig når det er store saksmengder. Da får jeg ikke gjort den jobben jeg ønsker å gjøre.

Hvis du skulle jobbet som noe annet, hva?

Landskapsarkitekt.

Hva er ditt foretrukne antrekk på jobb?

Tunika/kjole og bukse.

Hva hører du på på vei til jobben?

NRK P1 Buskerud.