BESTILLER TID: Helsesøster Solveig Ude håper de 10 millioner kronene bevilget under helsebyråd Inga Marthe Thorkildsen (SV) kan brukes på mer tid med barna.

BESTILLER TID: Helsesøster Solveig Ude håper de 10 millioner kronene bevilget under helsebyråd Inga Marthe Thorkildsen (SV) kan brukes på mer tid med barna.

Ingrid Aas

Helsesøstre og barnevern i Oslo får 23 mill. ekstra

– Flott at de satser på de minste, sier helsesøster Solveig Ude med støtte fra FO Oslo.
19.11.2015
13:20
23.11.2015 10:30

edv@lomedia.no

Byrådet under ledelse av Raymond Johansen (Ap) legger fram sitt første budsjett torsdag. Helsestasjonene skal styrkes for å nå ut tidlig til de minste barna, med 10 millioner kroner i 2016, deretter 12 millioner kroner hvert år fra 2017.

– Vårt første mål nå er å gjenopprette antallet konsultasjoner, sier Solveig Ude, som i 30 år har arbeidet som helsesøster i bydel Alna.

Les mer: Barnevernet har fått 250 bekymringer fra denne helsesøsteren (fontene.no 24.10.2014)

Alna bydel har kuttet ut tre av de 14 kontrollene som barn egentlig skal gjennom før skolestart. Det er for dårlig, mener helsesøsteren.

Byrådet satser på utsatte barn

Barnevernet i Oslo skal styrkes med 13,4 millioner kroner, ifølge budsjettforslaget.

– Dette er veldig positivt, sier leder i FO Oslo, Tore Kristiansen.

– Det trengs flere stillinger i førstelinja og kompetanseheving for ansatte og ledelse. Barnevern har vært nedprioritert de seneste årene.

SNUOPERASJON: Det er på tide at kommunen tar tilbake mer av driften av tiltaksplasser i barnevernet, mener Tore Kristiansen, som leder FO Oslo.

SNUOPERASJON: Det er på tide at kommunen tar tilbake mer av driften av tiltaksplasser i barnevernet, mener Tore Kristiansen, som leder FO Oslo.

Eirik Dahl Viggen

Halvparten av ekstrabevilgningen til barnevernet skal brukes til å betale for tiltaksplasser, altså barnevernets andrelinje. Oslo er eneste kommune som driver sin egen andrelinje i barnevernet. Potten satt av til dette er ikke justert siden 2004, og har ikke tatt høyde for økningen i antall barn inn til barnevernet.

– Etter at det har vært bygget ned de siste 20 årene, kan dette være et tegn på at man nå bygger opp igjen det kommunale barnevernet, det er veldig bra, sier Tore Kristiansen.

– Man har basert seg mer og mer på private aktører, men kommunen trenger egne plasser blant annet for å utvikle sin egen kompetanse.

– Går til private

Det er ingen automatikk i at mer penger til andrelinja betyr at kommunen skal bygge ut sine egne plasser, påpeker Pål Harald Andreassen, som er hovedtillitsvalgt for FO i Barne- og familieetaten, Oslo kommune.

ØKT KJØPEKRAFT: Mer penger til andrelinja kan bety økte innkjøp fra  private aktører, mener hovedtillitsvalgt Pål Harald Andreassen.

ØKT KJØPEKRAFT: Mer penger til andrelinja kan bety økte innkjøp fra private aktører, mener hovedtillitsvalgt Pål Harald Andreassen.

Eirik Dahl Viggen

– I Oslo betaler bydelene full pris for barneverntjenester. Inntil det kommer politiske føringer om bruk og styrking av de offentlige barneverntjenestene havner det meste av dette til slutt hos kommersielle aktører, sier Andreassen.

– Men jeg har håp om at dette byrådet vil legge føringer om økt drift i offentlig regi.

Helsesøstrene vil ha mer tid med barna

Tore Kristiansen applauderer at helsesøstrene får mer penger, det er svært bra med tanke på forebygging, påpeker han.

Også barnehagene og skolehelsetjenesten skal prioriteres opp, i likhet med aktivitetsskolen og psykologisk pedagogisk tjeneste (PPT). Alle får mer penger.

– Skal vi klare å drive godt forebyggende arbeid er det like viktig at vi får mer tid per konsultasjon, sier Solveig Ude.

De 30 minuttene de har til rådighet i møte med småbarnsfamilier er altfor lite, mener hun. På den tiden skal hun:

• Gi vaksiner

• Få oversikt over søvn, psykomotorisk utvikling, ernæring, språk

• Observere samspill og hvordan foreldrene har det sammen med barnet

• Føre journal med observasjoner og råd og veiledning som er gitt

Ude har i snitt ti konsultasjoner for 0-4-åringer på en dag.

– Uten god nok tid, er det vanskelig å få rommet vi trenger til å finne ut vite hva foreldrene trenger.

Det krever også tid de gangene de må koble på barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien eller spesialisthelsetjenesten.

Bekymret for de som ikke møter

Helsestasjonen er eneste offentlige instans som ser barnet fram til ett års alder, påpeker Ude. Men de når ikke alle. I 2014 var det fire prosent som ikke møtte til fireårskontrollen.

– Jeg er ikke for å innføre tvang, men det er bra at det foreslås å gjøre besøk på helsestasjon til en rettighet for barna, isteden for at oppmøte bygger på voksnes frivillighet.

Oppmøtet har blitt bedre etter at de innførte SMS-varsling.

– Hva risikerer vi hvis ikke barna har god nok kontakt med helsestasjonen?

– Hvis vi ikke avdekker ting tidlig, risikerer vi skjevutvikling for barna – dårlig språk, et barn som virker trist, dårlig kontakt mellom barn og foreldre. Vi skal være en veileder for foreldrene og bidra til å styrke dem. Det går samfunnet glipp av hvis vi ikke får gjennomført kontaktene våre.

Ifølge en rapport fra Helsetilsynet (mars 2014) er det de minste barna som er mest utsatt for omsorgssvikt. Både helsestasjonene, tannhelse- og skolehelsetjenesten får påpekt sitt ansvar for å melde bekymring til barnevernet.

– Min yrkesgruppe har stor tillit ute i befolkningen. Vi kan det å tenke helhetlig og kan derfor spille en viktig forebyggende rolle, sier Ude.

19.11.2015
13:20
23.11.2015 10:30