– Det er skuffende at politikerne ikke ser at barnevernet trenger mer tid til å jobbe riktig med tane på all den oppmerksomheten barnevernet får for å gjøre feil, sier barnevernspedagog Tone Mjelde.

– Det er skuffende at politikerne ikke ser at barnevernet trenger mer tid til å jobbe riktig med tane på all den oppmerksomheten barnevernet får for å gjøre feil, sier barnevernspedagog Tone Mjelde.

Privat

Ingen øremerkede midler til kommunalt barnevern:

#heierna vil endre navn til #heijonas: – Vi kan tydeligvis ikke gi oss, sier barnevernspedagog

– Jeg tror mange trodde arbeidshverdagen for barnevernsansatte skulle bli bedre med ny regjering, så jeg tror flere ble skuffet, sier barnevernspedagog Tone Mjelde. Barne- og familieministeren erkjenner at barnevernet ofte ikke står høyest på den politiske dagsordenen.
15.11.2021
11:22
15.11.2021 14:19

hanna@lomedia.no

Da regjeringen presenterte sine endringer i statsbudsjettet forrige uke, kom det fram at kommunene fikk 2,5 milliarder mer til frie inntekter. Det kan bety større satsing på det kommunale barnevernet, men barnevernspedagog Tone Mjelde tror ikke det skjer med mindre det øremerkes midler.

– Alle kommunalt ansatte skriker etter mer tid, men barnevernsansatte sine utfordringer med tid er på et helt eget nivå. Det vil få store konsekvenser for barn og foreldre hvis det skjer feil eller mangler i oppfølgingen, sier Mjelde og fortsetter:

– Med et så knepent budsjett som kommunene har og med så lite kunnskap lokalpolitikerne har om barnevernet, tror jeg ikke de klarer å gjøre de rette grepene for barnevernet med de frie midlene. I en tjeneste som er så kompleks, trengs det øremerkede midler.

– Hva baserer du det på at lokalpolitikere har så lite kunnskap om barnevernet?

– Jeg er selv lokalpolitiker i Osterøy og jobber i barnevernstjenesten i samme kommune. Hadde jeg bare vært politiker, hadde ikke jeg visst noe om hvilke utfordringer barnevernet står overfor eller hvor presset de er. Jeg hadde heller ikke visst noe om innholdet i barnevernreformen.

Skuffet

Mjelde var ikke alene om å tro at det kommunale barnevernet ville bli mer prioritert med en ny regjering. At tiden med kampanjen #heierna var over. I stedet diskuterer nå barnevernsansatte over hele landet hva den nye kampanjen skal hete. #heijonas eller kanskje #heiregjering?

– Jeg tror mange så for seg at arbeidshverdagen for barnevernsansatte skulle bli bedre med ny regjering, så jeg tror flere ble skuffet. Vi kan tydeligvis ikke gi oss, sier Mjelde.

Også barnevernslederen i Hammerfest barnevernstjeneste, Bodil G. Negard er skuffet.

– Jeg er meget skuffet over den nye regjeringen som har lovet gull og grønne skoger når det kommer til å satse på barn og unge. Det økes midler til lavterskeltilbudene i kommunene, men det som settes inn av tilbud vil vi ikke se effekten av før om ti år. Det kan ikke bare satses på et område. Det blir for snevert, sier Negard som har vært aktiv i kampanjen #heierna.

Hun mener at de økte midlene som kommer som et resultat av økte rammeoverføringer til kommunene, ikke er tilstrekkelig til å dekke opp det underskuddet mange barnevernstjenester hadde før pandemien og som de nå har før barnevernsreformen som trer i kraft 2022.

Ser verdien

Barnevernslederen mener statsråden ikke tar innover seg hvor store konsekvenser pandemien har hatt for barn og familier.

– Antall og omfang av problemstillinger i familier har økt under pandemien. Samtidig har vi en barnevernsreform som trer i kraft neste år. Likevel ser jeg ikke at det har kommet noen ekstra midler i forbindelse med det.

Negård legger til at hun er glad for å jobbe et sted der administrasjon og politisk ledelse ser verdien av at barnevernstjenesten har gode rammer å jobbe under.

– Men jeg vet godt at det ikke er slik overalt, langt derifra.

LES MER: #heierna: – Regjeringen tar ikke barnevern på alvor

Samme antall hoder

Både Mjelde og Negard synes det er positivt at det statlige barnevernet fikk ekstra midler, men det bekymrer dem også.

– Det synes ikke å være en sammenheng mellom økte oppgaver til kommunene, bevilgninger og ressursfordeling med tanke på barnevernsområdet. 1. januar skal kommunene overta en rekke oppgaver fra staten, men det kompenseres ikke med flere ressurser. Vi skal klare oss med samme antall hoder.

Hvis barnevernsansatte skal klare å jobbe forebyggende, unngå at barn flyttes ut av hjemmet og unngå akuttplasseringer, mener Nergard at de trenger nok folk som kan jobbe over tid med barna.

– Staten er nødt til å ta sitt ansvar overfor alle barn i Norge. Det går ikke at barn i Norge skal være prisgitt den enkeltes kommunes økonomi.

Rent symbolsk

Tone Mjelde har på følelsen at de ekstra midlene til statlig barnevern var rent symbolsk.

– Regjeringen har snakket mye om profittfri velferd, og 100 millioner er lite i det store og hele så derfor føler jeg det var symbolsk av regjeringen, sier Mjelde og legger til:

– Det er viktig at det statlige barnevernet også får ekstra midler, men det er viktig å starte med de som skal finne ut om barn og unge med familier trenger hjelp eller ikke. Og det er det de ansatte i det kommunale barnevernet gjør.

LES MER: Regjeringen vil fase ut kommersielt barnevern. – Naivt, sier FO-tillitsvalgt i Stendi

– Klarer ikke utvikle oss

I et innlegg på Facebook har Mjelde skrevet at det kommunale barnevernet er i knestående.

– Vi får mer ansvar og flere oppgaver med barnevernsreformen. I tillegg er det mye spennende som skjer med ny forskning, ny lov og endringer i lovene og dommene i EMD. Når jeg har tatt videreutdanning har jeg sett hvor bra barnevernet kan bli, men vi klarer ikke å utvikle oss når vi er så presset.

Slik situasjonen er nå, opplever barnevernspedagogen at de bare kan tenke time for time og dag for dag. Plutselig er det noen som ikke dukker opp på jobb fordi de er sykmeldt og så skjer det noe uforutsigbart.

– Da må vi bare ta det som det kommer og forsøke å holde hodet over vann for vår egen og for barnas del. Det resulterer i at det kan bli mye brannslukking.

Mjelde understreker at hun ikke kan snakke for alle barnevernstjenester, men hun mener det er for store oppgaver som skal gjøres med for lite ressurser tilgjengelig.

Veldig opptatt av det kommunale barnevernet

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) er ikke enig i premisset om at det kommunale barnevernet ikke er prioritert.

 «Denne regjeringen er tvert imot veldig opptatt av det kommunale barnevernet», skriver Toppe i en epost til Fontene og nevner to tiltak som skal gjøre kommunene beredt til å prioritere det lokale barnevernet:

• Disse 2,5 milliardene til kommunenes frie inntekter.

• En forlengelse av overgangsordningen fra to til tre år som vil lette innføringen av barnevernsreformen.

«Totalt sett er kommunene fullt ut kompensert for reformen, men vi ser at enkeltkommuner likevel kan komme dårligere ut økonomisk. Overgangsordningen sørger for at halvparten av kompensasjonen til kommunene blir fordelt ut fra kommunenes faktiske bruk av statlige barnevernstiltak før reformen», skriver Toppe.

Barne- og familieministeren er ikke enig i premisset om at det kommunale barnevernet ikke er prioritert.

Barne- og familieministeren er ikke enig i premisset om at det kommunale barnevernet ikke er prioritert.

Leif Martin Kirknes

Vil følge med på utviklingen

På spørsmål om hva ministeren tenker om at #heierna nå kan bli #heijonas fordi satsingen på barnevern er for dårlig, skriver hun:

«Jeg setter stor pris på at de ansatte engasjerer seg for at barnevernet skal bli best mulig rustet til å ivareta sårbare barn og ungdom. Jeg ser fram til møter og samtaler med de barnevernsansatte i tiden framover, for å få nyttige innspill om hvordan vi best kan oppnå målet vi alle har om et best mulig barnevern».

Videre skriver Toppe at hun vil følge med på utviklingen i barnevernet, inkludert ressurssituasjonen i kommunene.

 – Ansatte mener at de frie midlene ikke vil komme barnevernet til gode fordi lokalpolitikere har for lite kunnskap om barnevernet. Hvilken kommentar har du til det?

«Jeg er enig i viktigheten av at lokalpolitikere følger med og tar eierskap til barnevernet i sin kommune. Generelt er jeg veldig opptatt av at politikere, både lokalt og nasjonalt, skal ha kunnskap om og engasjement for barnevernet. Jeg har bakgrunn fra både Stortinget og lokalpolitikken, og erkjenner at barnevernet ofte ikke står høyest på den politiske dagsordenen. Som barne- og familieminister har jeg derfor et mål om å løfte barnevernsfeltet høyt på agendaen».

Ingen motsetning

Ministeren mener ikke det er noe motsetning mellom å satse på statlig og kommunalt barnevern.

«Tvert imot mener jeg at en satsing på institusjonsbarnevernet også vil komme kommunene til gode, der disse barna skal bo og motta tjenester både før og etter institusjonsoppholdene».

Toppe mener de 100 millionene ekstra til institusjonsbarnevernet vil gjøre det offentlige bedre i stand til å ivareta barn og unge med de aller største og mest sammensatte behovene.

«I dag er tjenestetilbudet til disse barna og ungdommene i stor grad dominert av kommersielle aktører, og det vanskeliggjør både offentlig kontroll og samordning av tjenestetilbudet. Derfor mener jeg regjeringens satsing på institusjonsbarnevernet er en riktig prioritering. »

15.11.2021
11:22
15.11.2021 14:19