Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Personer med utviklingshemming er borgere som har rett til å delta i alle deler av samfunnet.

Thomas Owren er førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet og redaktør for den ene versjonen av fagboka «Å slippe til». Den tar for seg hvordan barrierer for personer med utviklingshemming skal brytes ned. 

Han understreker at behovene deres ikke nødvendigvis er så spesielle. Det å ha en jobb med oppgaver som du klarer og beskjeder du forstår, er noe vi alle trenger, sier han.

– Men slik arbeidslivet er utformet i dag, låses slike oppgaver i stillinger som blir uoppnåelige på grunn av måten arbeidslivet og utdanning er lagt opp.

Bør være normen

Seks av de fjorten som har skrevet boka, har selv utviklingshemming eller tilsvarende erfaringer med barrierer i omgivelsene. Det betyr at samfunnet gjør det vanskelig for dem, for eksempel ved å informere for dårlig, mangle kunnskap eller ressurser.

– Skal vi inkludere folk, må vi gjøre det hele veien. Å ha personer med utviklingshemming med når vi skriver bok om noe som vedrører dem, bør være normen. En slik bok som dette burde ikke være bemerkelsesverdig, sier Owren.

Thomas Owren.

Rune Hammerstad

Bokprosjektet er nominert til Helseprisen 2025 for inkluderingen av medforfatterne. Helseprisen er en utmerkelse som deles ut av Stiftelsen Dam, og dette prosjektet er blant de tre som er finalister.

Vinneren skal kåres gjennom en publikumsavstemning som åpner 14. november. 

Skaper barrierer selv

Fagboka finnes i to versjoner; en langlest for studenter, men også ansatte i relevante tjenester og politikere. Den kortleste er for personer med utviklingshemming.

Fagboka gir studenter eksempler på hvordan barrierer ser ut i det daglige for personer med utviklingshemming.

Eksemplene viser også hvordan de selv, som fremtidig ansatte i ulike tjenester, kan skape barrierer uten nødvendigvis å ville det.

Fordi dette skjer, sier Thomas Owren og kommer med et eksempel:

La oss si at en person med utviklingshemming har utviklet angst for å klippe neglene. Kanskje har personen opplevd at det gjør vondt når noen har klippet tidligere. Hvis en ansatt da har en idé om at alle neglene må klippes samtidig, kan det bli en barriere for personen. Kan man for eksempel klippe en negl hver dag?

– Barrierene finnes noen ganger i hodet på de ansatte, i måten de tenker om jobben de skal gjøre.

Owren mener boka kan bidra til at ansatte i tjenester endrer praksis slik at de i mindre grad skaper barrierer som kan oppstå ved at vanlige folk gjør vanlige ting på vanlige måter.

Inkluderer utviklingshemmede

May Østby er utdannet vernepleier og førstelektor ved Høgskolen i Østfold. Hun er redaktør for den kortleste boka og har allerede erfaring med å inkludere personer med utviklingshemming i sitt arbeid.

I 2023 fikk hun sosialarbeiderprisen for å inkludere personer med utviklingshemming som medforskere.

I denne boka har de blitt enda mer inkludert i skriveprosessen. Medforfatterne har vært med å diskutere forskning som allerede er gjort, de har diskutert erfaringstekster fra andre personer med utviklingshemming og delt egne refleksjoner og historier om samme tema.

Det er blitt til en bok som ikke eksisterer fra før av, ifølge Østby.

– Jeg ser på denne boka som en forlengelse av inkluderende forskning og den bevegelsen vi ser i samfunnet.

May Østby.

Hanna Skotheim

Østby mener personer med utviklingshemming i større grad enn før blir sett for de ressursene de har og bidragene de kan ha til samfunnet.

– Jeg opplever at samfunnet åpner seg mer opp for mangfold. Du har Team Pølsa og A-laget, mange ting skjer.

– Må endre omgivelsene

Østby har forsket på arbeidet med boka og sett på betydningen medforfatterne har hatt for prosjektet.

– Flere av dem sier at det er godt å være en del av samfunnet. Jeg tenker det er trist at de føler de må skrive en bok for å være en del av samfunnet, men samtidig opplever de tydeligvis at det å være med i prosjektet har gitt dem en slik posisjon.

Thomas Owren mener de ikke hadde klart å lage samme bok uten medforfatterne med utviklingshemming.

Prosjektet har også bidratt til å radikalisere ham litt, opplever Owren.

I august stod han på Arendalsuka og sa at staten må ta initiativ til at ordinære bedrifter oppretter 50.000 stillinger med enklere jobbinnhold og mer oppfølging.

– Vi må få fart på sakene. Det går for sakte. Vi må fokusere på å endre omgivelsene for å bryte ned barrierene, sier Owren. 

Hentet fra virkeligheten

Dette er også kjernen i boka.

Den er delt opp i seks temaer hvor barrierer bør brytes: Hjem, skole og utdanning, arbeid, helse- og omsorgstjenester, kultur og fritid og samfunnspåvirkning og politisk deltakelse.

I begge bøkene finnes det eksempler som er hentet fra virkeligheten. Eksemplene ble alle validert av medforfatterne som hadde erfart lignende barrierer i livet.

– Det er dem dette handler om, det er de som opplever barrierene, sier May Østby.

Hvert kapittel tar for seg et av temaene og er skrevet av en vernepleier og en person med utviklingshemming.

Den kortleste er illustrert av Mari Østby Kjøll, med inspirasjon fra streken til en medforfatter som dessverre gikk bort underveis i prosessen med boka. 

Kortere og enklere

Teksten i den kortleste boka er skrevet etter europeiske standarder for å lage informasjon som er lett å lese og forstå. Dette er for at personer med utviklingshemming skal ha nytte av den.

Medforfatterne har lest hverandres tekster og gitt beskjed om hva som er for vanskelig å lese og hvilke ord som må forklares. 

Du kan se det i et av eksemplene som tar for seg barrierer i hjemmet til personer med utviklingshemming.

Sofie vil gjerne male veggene i leiligheten sin.

Hun leier leilighet av kommunen.

Hun må finne rett person i kommunen for å spørre om lov til å male.

Hun vet ikke hvem hun skal snakke med.

Hun har spurt ansatte i bo-fellesskapet

om hvem hun skal snakke med.

De sa at hun kunne sende e-post til kommunen.

Hun har ikke pc eller internett hjemme.

Sofie ga opp å male leiligheten sin.

I boka står det at Sofie sin opplevelse bryter med det konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skriver om: Retten til å få informasjon som hun forstår. Og retten til å få hjelp.

Deretter kommer boka med forslag til løsninger og noen oppgaver som man kan løse sammen, for eksempel med en ansatt som en får hjelp av i det daglige.

Vil du ha nyhetsbrev fra Fontene? Meld deg på her