Gutten (17) fikk hjelp fra konfliktrådet da han havnet i klammeri med politiet. – En katastrofe om dette faller bort, mener politiet

Regjeringen vil at det ikke lenger skal være obligatorisk for ungdom å møte i konfliktrådet. – Metoden er noe av det beste vi har, sier politi Katrine Henriksen.
Politibetjent Katrine Henriksen møtte 17-åringen i konfliktrådet. Når hun møter foreldrene noen måneder senere, forteller de at sønnen kom styrket ut av møtet.

Politibetjent Katrine Henriksen møtte 17-åringen i konfliktrådet. Når hun møter foreldrene noen måneder senere, forteller de at sønnen kom styrket ut av møtet.

Nadia Frantsen

Politibetjent Katrine Henriksen møtte 17-åringen i konfliktrådet. Når hun møter foreldrene noen måneder senere, forteller de at sønnen kom styrket ut av møtet.

Politibetjent Katrine Henriksen møtte 17-åringen i konfliktrådet. Når hun møter foreldrene noen måneder senere, forteller de at sønnen kom styrket ut av møtet.

Nadia Frantsen

26.04.2021
07:00
23.04.2021 13:48

anne@lomedia.no

«Jeg håper du dævver og at bestemora di dævver.» Foreldrene våknet av at sønnen og en kamerat ble kjørt hjem av politiet på natta. De sto på gårdsplassen og hørte gutten true en av politibetjentene.

– Det var ikke særlig pent, jeg skjemtes, sier moren til 17-åringen.

Det var oppstått krangel da politiet plukket dem opp fulle langs landeveien og guttene insisterte på å se politiets ID. Hjemme på gårdsplassen ble kameraten til 17-åringen ilagt håndjern og holdt i bakken i halvannen time.

– Det var skrik og amper stemning, forteller foreldrene.

Anmeldt for stygg munnbruk

Sønnen ble anmeldt for brudd på straffebud §156: Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

17-åringen ville helst i fengsel. I stedet fikk han spille ball med miljøarbeider Xhevat Abedin

Saken var ikke alvorlig nok til at han ble idømt ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, men påtalemyndigheten vurderte at gutten ville ha god læring av å møte i konfliktrådet. Der fikk han mulighet til å gjøre opp med politiet og snakke ut om det som hadde skjedd.

Politibetjent Katrine Henriksen møtte gutten i en gjenopprettende prosess i konfliktrådet. – Å lære utøver hva ugjerningen gjorde med offer, er unikt, sier hun.

Politibetjent Katrine Henriksen møtte gutten i en gjenopprettende prosess i konfliktrådet. – Å lære utøver hva ugjerningen gjorde med offer, er unikt, sier hun.

Nadia Frantsen

– Han vedgikk at han gjorde noe teit, og politikvinnen som møtte ham sa at politiet kunne gjort noe annerledes. De lyttet og anerkjente hverandre. Sønnen vår kom styrket ut av det og gnager ikke lenger på det, sier far.

Gutten ønsker ikke å møte Fontene, men synes det er greit at foreldrene forteller om erfaringen med konfliktrådet og gjenopprettende prosess.

Ny lovtekst

Gjenopprettende prosess er metoden som konfliktrådets meklere bruker i både sivile saker og i straffesaker. Spørsmålene som stilles til partene er: Hva skjedde? Hva tenkte du? Hva følte du? Hva har vært det verste for deg? Hva trenger du å gjøre nå? For ungdom som er ilagt ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging er det i dag obligatorisk å møte til en slik prosess i konfliktrådet som del av straffereaksjonen.

Dette er spørsmålene partene snakker seg gjennom når de møtes i konfliktrådet.

Dette er spørsmålene partene snakker seg gjennom når de møtes i konfliktrådet.

Nadia Frantsen

– Da straffereaksjonene for ungdom ble lagt til konfliktrådet i 2014 var det nettopp med begrunnelse i det gjenopprettende prinsippet vi jobber etter, forklarer seniorrådgiver Agron Tahiri i Konfliktrådet Sør-Øst.

I ny konfliktrådslov som har vært på høring, foreslår imidlertid Justisdepartementet at det gjenopprettende møtet mellom ungdom og fornærmede ikke lenger skal være obligatorisk. I stedet for samtykke skal det vurderes om reaksjonen er egnet for ungdommen.

Svekker forebyggingen

Politibetjent Katrine Henriksen i forebyggende seksjon i Vestfold omtaler det som katastrofe om dette faller bort for ungdom.

– Å lære utøver hva det gjorde med offer, det er unikt. Det gjør noe med en som menneske. Metoden er noe av det beste vi har. Vi får mulighet til å veilede de unge. Rettssystemet retter ofte ikke opp krenkelser, sier hun.

Det var hun som møtte 17-åringen i konfliktrådet på vegne av kollegaen.

– Vi voksne tror vi forstår, men vi har ofte ikke peiling på hvordan de unge har det, sier skuespiller Hege Aga Edelsteen

Foreldrene sier det var godt for sønnen å få gå gjennom hendelsen og få stilt alle spørsmålene sine. Han måtte stå i ubehaget, tenke gjennom det han hadde part i, samtidig som han fikk si hva han syntes var urettferdig.

Gutten ønsker ikke å møte Fontene, men synes det er greit at foreldrene forteller om erfaringen med konfliktrådet.

Gutten ønsker ikke å møte Fontene, men synes det er greit at foreldrene forteller om erfaringen med konfliktrådet.

Nadia Frantsen

– Å kunne nøste i og løse en sak på denne måten er utrolig bra, sier mor.

I møtet med gutten var politibetjent Henriksen opptatt av å lytte til historien som lå til grunn for konflikten. Hun ønsket også å finne ut om politiet burde være bekymret for nye hendelser.

– Da vi var ferdig med møtet, sa gutten at han hadde andre planer i livet enn å bli tatt for lovbrudd, sier Henriksen og smiler.

Trenger godt forarbeid

– I forebyggende seksjon i politiet tenker vi at et slikt møte har en verdi for gjerningspersonen og at det kan forhindre nye lovbrudd, sier hun.

– Hvorfor er det så viktig at dette er obligatorisk?

– Det er det virkemiddelet vi har for å endre kriminalitet og komme videre. Vi må ta vare på de gode tingene som har effekt. Å lytte til hverandre er utrolig viktig, sier hun.

– Egner alle lovbrudd seg i konfliktrådet?

– Det kommer an på forarbeidet som gjøres før partene møtes. De må få god informasjon om hva konfliktrådet er og hva de kan forvente. Og så er det lurt å ikke la tida fly fra lovbruddet skjedde til prosessen kommer i gang, sier hun.

FO: Det må være obligatorisk

Agron Tahiri, som lærer opp og veileder meklere, mener gjenopprettende prosesser også kan gi fornærmede opplevelsen av at noe kan gjøres godt igjen.

– Hvis det er gjort godt grunnarbeid i sakene vi får overført, kan vi fasilitere gode møter også i de svært alvorlige sakene, sier han.

Agron Tahiri er seniorrådgiver i Konfliktrådet Sør-Øst og lærer opp og veileder meklere.

Agron Tahiri er seniorrådgiver i Konfliktrådet Sør-Øst og lærer opp og veileder meklere.

Nadia Frantsen

FO vil at gjenopprettende møte fortsatt skal være en obligatorisk del av straffereaksjonen hvis fornærmede samtykker. Høringssvaret FO leverte før jul, bygger på innspill fra medlemmer i både konfliktråd og i friomsorgen. I svaret til Justisdepartementet går det fram at FO mener gjenopprettende prosess blant annet kan avdekke behov som kan gis gjennom andre tiltak.

Trygg arena

Ellen Oliver, ungdomskoordinator i Konfliktrådet Sør-Øst, opplever at de tilbyr en trygg arena for å snakke om det som er vondt. Hun koordinerer alternativ straff for ungdom mellom 15 og 18 år og påpeker at oppgaven ligger til konfliktrådet nettopp på bakgrunn av gjenopprettende tilnærming.

Ellen Oliver koordinerer alternativ straff for ungdom mellom 15 og 18 år.

Ellen Oliver koordinerer alternativ straff for ungdom mellom 15 og 18 år.

Anne Myklebust Odland

– Det er en veldig god idé at folk snakker sammen og får hjelp til det. Forslaget i loven om at dette skal være frivillig for ungdommer som er ilagt en reaksjon, er tenkt å matche frivilligheten konfliktrådet ellers opererer med. Jeg ser både for og imot, sier hun.

Noen mener gjenopprettende møte bør være intensjon, men ikke et lovkrav, og at noen saker kan være uegnet. Ungdomskoordinatoren ser blant annet at det kan være innvendinger mot å kreve slike prosesser i saker som omhandler alvorlige seksuallovbrudd og andre integritetskrenkende saker.

– Det er uansett fint å tenke gjennom loven på nytt, sier hun.

Foreldrene sier det var godt for sønnen å få gå gjennom hendelsen og få stilt alle spørsmålene sine. Her sammen med politibetjent Henriksen.

Foreldrene sier det var godt for sønnen å få gå gjennom hendelsen og få stilt alle spørsmålene sine. Her sammen med politibetjent Henriksen.

Nadia Frantsen

Vi får mulighet til å veilede de unge. Rettssystemet retter ofte ikke opp krenkelser

Katrine Henriksen i politiet

Ny konfliktrådslov

Justis- og beredskapsdepartementet har forslått endringer i konfliktrådsloven, som handler om reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Flere av forslagene bygger på Nordlandsforsknings rapport fra 2019 Mellom hjelp og straff – fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?

Forslaget om å endre loven vil føre til at ungdom som begår lovbrudd ikke lenger har plikt til å møte de som har blitt skadelidende, i en gjenopprettende prosess.

Metoden betyr at de som er direkte involvert eller berørt av lovbruddet i fellesskap skal prøve å gjenopprette skaden så godt det lar seg gjøre.

I 2020 ble det behandlet 62 saker med ungdomsstraff og 451 saker med ungdomsoppfølging. De største sakskategoriene er vold og narkotika, seksuallovbrudd og ran.

Kilde: Konfliktrådet

26.04.2021
07:00
23.04.2021 13:48

Ny konfliktrådslov

Justis- og beredskapsdepartementet har forslått endringer i konfliktrådsloven, som handler om reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Flere av forslagene bygger på Nordlandsforsknings rapport fra 2019 Mellom hjelp og straff – fungerer nye straffereaksjoner for ungdommer etter intensjonen?

Forslaget om å endre loven vil føre til at ungdom som begår lovbrudd ikke lenger har plikt til å møte de som har blitt skadelidende, i en gjenopprettende prosess.

Metoden betyr at de som er direkte involvert eller berørt av lovbruddet i fellesskap skal prøve å gjenopprette skaden så godt det lar seg gjøre.

I 2020 ble det behandlet 62 saker med ungdomsstraff og 451 saker med ungdomsoppfølging. De største sakskategoriene er vold og narkotika, seksuallovbrudd og ran.

Kilde: Konfliktrådet