JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Gurid Aga Askeland kåret til årets sosialarbeider

Da Gurid Aga Askeland kom inn på sosionomutdanningen, gråt hun og tenkte at hun i alle fall skulle holde ut i ett år. Tirsdag hedres hun med sosialarbeiderprisen for 37 års fag- og kunnskapsutvikling innen sosialt arbeid.
ÅRETS SOSIALARBEIDER: FO-leder Mimmi Kvisvik overrekker reisestipend, diplom og blomster til årets sosialarbeider Gurid Aga Askeland.

ÅRETS SOSIALARBEIDER: FO-leder Mimmi Kvisvik overrekker reisestipend, diplom og blomster til årets sosialarbeider Gurid Aga Askeland.

Anette Karlsen

solfrid.rod@lomedia.no

Unge Askeland fra Tysnes i Hordaland ville egentlig studere hotellfag, noe hennes mor i den bransjen advarte sterkt mot. Andrevalget, ergoterapi, hadde opptak bare annethvert år. Dermed det litt ulykkelige sosionom-valget, som etter hvert snudde til en lidenskapelig interesse.

I dag kan Gurid Aga Askeland se tilbake på 37 års undervisning av framtidige sosionomer.

– Det har vært en kjempejobb. Jeg er veldig glad for muligheten til å jobbe med og utvikle gode måter å undervise i sosialt arbeid på, sier Askeland.

For lite trening

I løpet av de nesten 40 årene hun har jobbet på Diakonhjemmet høgskole er antall undervisningstimer for en sosionomstudent nesten halvert. Svært bekymringsfullt, mener prisvinneren.

Færre undervisningstimer svekker ferdighetstreningen, frykter Askeland. Det er forskjell på å vite og å kunne, påpeker hun.

Askeland er også kritisk til at det er frivillig å møte opp til undervisning. I tråd med akademiseringen av faget har studentene fått stort ansvar for egen læring.

– Jeg er for så vidt enig i prinsippet, men i praksis ser vi at mange studenter jobber for mye ved siden av studiene. Og arbeidsgiverne er ofte mer opptatt av arbeidserfaring på CV-en enn hva de uteksaminerte faktisk har studert. Det bekymrer meg.

Teori og praksis

Gurid Aga Askeland har «hele yrkeslivet stått for en fagutvikling og kunnskapsutvikling hvor teori og praksis får stå i tett dialog», heter det i begrunnelsen for sosialarbeiderprisen. En pris FO hvert år gir et eller flere medlemmer som særlig har utmerket seg på sitt fagfelt. Prisutdelingen skjer den tredje tirsdagen i mars, som er den internasjonale sosialarbeiderdagen.

Askeland har skrevet bøker om sosialt arbeid. Hun var sentral i utviklingen av desentralisert sosionomutdanning på deltid, noe igjen førte til en solid kompetanseheving, særlig i distriktene.

– Jeg er stolt og rørt, sier Gurid Aga Askeland.

– Jeg er stolt og rørt, sier Gurid Aga Askeland.

Anette Karlsen

Hun har engasjert seg internasjonalt gjennom sin stilling på Diakonhjemmet høgskole og gjennom verv på fritida. Hun omtales som en «spydspiss for internasjonale perspektiver inn i utdanningen nasjonalt gjennom blant annet utvikling av kurs/emner om internasjonalt sosialt arbeid for norske og internasjonale studenter».

En politisk jobb

Før hun ble headhuntet til høgskolesektoren, jobbet unge Askeland som leder på et sosialkontor i Stavanger.

Der tok hun den politiske sosialarbeiderrollen på alvor. Hun ringte avisene og ba om å bli intervjuet. Hun inviterte byens helse- og sosialpolitikere til å tilbringe en arbeidsdag på kontoret, og ba om møte med ordføreren og lederen av sosialstyret. Alt for at ansvarlige politikere, og folk flest, skulle få innsyn i en verden som ellers er nokså ukjent. Slikt må sosialarbeider gjøre mye mer av, mener prisvinneren.

Sosionom et skjellsord

Den gang, på 1970-tallet, var det liten avstand mellom politikere og kommunalt ansatte ledere, i hvert fall i Stavanger, erindrer Askeland.

Dessuten hadde sosionomyrket en respekt som skulle forvitret utover på 80-tallet.

– Sosionom ble nærmest et skjellsord, beklager Askeland.

Hun har kastet seg på telefonen til flere journalister som har brukt uttrykket «sosionomsk» i spaltene. De har fått en inngående leksjon om sosionomens arbeidsoppgaver og betydning for mennesker som trenger dennes hjelp, og har måttet love aldri å skrive «sosionomsk» igjen.

– Jeg ser det sjeldnere nå. En av journalistene i Bergen Tidende skrev det her om dagen. Han har jeg ikke fått ringt ennå, sier Askeland.

Ut og framsnakke sosionomen

Årets sosialarbeider, som tidligere har hatt lokale og sentrale verv i FO, påpeker at også fagforeningene har en stor jobb å gjøre med å løfte sosionomprofesjonens omdømme.

– Den internasjonale sosialarbeiderdagen har vært mye brukt til å styrke vår faglige identitet. Tiden er inne for å gå ut av egne rekker og informere. Kanskje må vi be om å holde et seminar på Stortinget, foreslår Askeland.

Hun minner om at FN innstiftet sosialarbeiderdagen for å gjøre sosialt arbeid kjent.

Underviser fortsatt

Askeland gikk nylig av med pensjon, men er knyttet til høgskolen gjennom en emeritusordning. Det betyr at hun fortsatt skal undervise 30 timer i semesteret, i tillegg til at hun publiserer artikler og skriver bøker.

Tirsdag fylles forelesningssalen med for lengst ferdig utdannede sosialarbeidere, i tillegg til studenter. Mer enn 200 personer har meldt seg på seminaret der FO feirer den internasjonale dagen og hedrer årets sosialarbeider.

Askeland har skrevet foredraget hun skal holde, og håper å få kontroll på følelsene.

– Det er ekstra rørende at det er mine egne kolleger gjennom mange år som har nominert meg, sier prisvinneren. Selv visste hun ingenting før hun fikk en telefon fra forbundsleder Mimmi Kvisvik.

– Jeg ble rørt og veldig glad, deretter litt flau. Du vet, jeg har skrevet og undervist, da blir man så synlig. Det er så mange flinke sosialarbeidere der ute som ikke er like synlige, og som også skulle hatt en pris.