Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Fremtiden til avdelingen som dekker Vesterålen og Lofoten avgjøres på et styremøte 19. juni. Lenge har det sett ut som at åtte sengeplasser kan forsvinne. Pasienter må da ta turen til Bodø for å få behandling. Da blir en allerede lang reisevei, enda lengre. I dag behandler avdelingen på Stokmarknes pasienter fra Andenes i nord til Å i sør. Stedene ligger over 33 mil fra hverandre.

Årsaken til omstillingen? Økonomien må styrkes og bemanningsutfrodringene løses.

Avstanden blir for stor

Nå har Helse Nord snudd i saken. Over lang tid har de fått flere tilbakemeldinger fra folk som er negative til å samle alle de psykiatriske døgnenhetene i Bodø.

Helse Nord opplyser til Fontene at de ønsker å videreføre døgnbehandlingen på Stokmarknes. De mener avstanden blir for stor, og de er bekymret for at en flytting av døgnplassene kan føre til at flere blir sykere og at selvmordsfaren øker.

«Det er risiko forbundet med å samle alle døgntilbud innen psykisk helsevern i Nordlandssykehuset på ett sted», skriver spesialrådgiver i Helse Nord, Fredrik Sund, i en epost til Fontene.

– Ikke kjekt

– Jeg tror det ikke før jeg får se det, sier vernepleier ved døgnenheten Hilde Hov.

Vernepleier Hilde Hov.

Hanna Skotheim

På Nordlandssykehuset i Stokmarknes møter Fontene Hov sammen med to av hennes kolleger. De er lei av uvissheten de har levd med over lang tid.

– Det er ikke kjekt å gå så lenge uten å vite. Det påvirker oss ansatte og våre nærmeste, sier barnevernspedagog Linda Dyping Breivik.

Linda Dyping Breivik.

Hanna Skotheim

Strategien til Hilde Hov har lenge vært å tenke at det ikke er mulig, det kommer ikke til å skje.

– Nå fikk jeg kanskje rett i at det faktisk ikke er mulig. Det er vanskelig å skulle se på at et slikt tilbud kan bli borte. Du kan ikke bare knipse og få det samme tilbudet opp et annet sted.

Hun mener det er et paradoks å legge ned noe som fungerer bra og viser til Helsetilsynets rapport fra i fjor. Statsforvalteren fant ingen avvik.

Har kostet

Hov er glad for at det kan virke som om det nytter å si ifra, men hun legger ikke skjul på at det har tatt på.

– Det har blant annet kosta oss én god medarbeider som fant seg en ny jobb, sier Hov.

Linda Dyping Breivik, Hilde Hov og Marit Berg jobber som helse- og sosialarbeidere ved Nordlandssykehuset.

Hanna Skotheim

Til nå er det én ansatt som har slutta på grunn av avdelingens usikre fremtid, ifølge miljøterapeutene. De tre har tenkt på det samme og har alle sett seg rundt etter andre jobber.

– Hvorfor skal jeg være den siste som venter på å bli plassert et sted jeg ikke ønsker å jobbe? spør Hov.

Vernepleier Marit Berg synes også at høringsrunden har vært energikrevende.

– Mye tid har gått med til høringssvar, tid som burde ha gått med til pasientene. Man mister jo litt troa på systemet, sier hun.

Vernepleier Marit Berg.

Hanna Skotheim

Til Fontene erkjenner Helse Nord at utredningen har vært krevende for både pasienter og ansatte. Samtidig mener de den har vært helt nødvendig.

«Resultatene viser at dagens organisering av spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge gir høy risiko for at pasientene ikke mottar likeverdige helsetjenester», skriver spesialrådgiver Fredrik Sund.

– Påvirket oss mentalt

Det er til sammen 20 årsverk som har stått i fare for å bli borte. Men de tre miljøterapeutene har ikke fryktet å bli arbeidsledige. De har vært mest bekymra for tilbudet.

– Mange opplever dette som en trygg plass, det å vite at vi finnes her. De pasientene jeg snakker med sier at det vil bli helt uoverkommelig å dra til Bodø, sier Marit Berg.

Hun er også fornøyde med det som kan se ut som en snuoperasjon fra Helse Nord sin side, men synes prosessen har vært slitsom.

– Det har påvirket oss alle mentalt og så har det kostet mange penger, blant annet alt det politiske arbeidet som er blitt gjort for å stoppe nedleggelsen. Det er litt latterlig, sier vernepleieren.

Berg tror all usikkerheten om hva som skjer med sykehuset, har gitt dem et dårlig omdømme.

– Det kan ha bidratt til anti-rekruttering til Nordland, mener hun.

Dårligere tilbud?

Regjeringen vil sikre nærhet og likeverdig behandling for pasienter i hele landet. De vil styrke sykehusene i distriktene og hindre nedbygging av sengeplasser i psykiatrien. Likevel har døgnenheten stått i fare for å bli lagt ned - et tilbud som omfatter rundt 56.000 innbyggere.

Nordlandssykehuset Vesterålen Stokmarknes er omringet av fjell med utsikt mot havet.

Hanna Skotheim

Helse Nord sier at det polikliniske tilbudet skal styrkes, blant annet fordi flere poliklinikken har mange fristbrudd. Men en styrking av poliklinikkene ville ikke vært bra nok, mener miljøterapeutene.

60 prosent av henvisningene kommer fra poliklinikken på sykehuset. Hvis døgnenheten hadde blitt lagt ned, ville poliklinikken mistet dette tilbudet å henvise til. Tilbake ville de sittet med alt ansvaret og enda mer å gjøre.

– Poliklinikken ville blitt rasert, mener Marit Berg.

Flere av legene og psykologene har også uttrykt at de ikke ønsker å jobbe på poliklinikken hvis døgnavdelingen legges ned, ifølge høringssvaret fra FO Nordland.

Helse Nord sier til Fontene at den manglende kapasiteten i poliklinikkene gjør at det er nødvendig å «sette inn tiltak for å styrke det polikliniske tilbudet og øke kapasiteten på døgnbehandling for barn og unge og for e mest alvorlig syke».

45 minutter versus tre uker

Miljøterapeutene skisserer et eksempel på hvordan det ville blitt hvis tilbudet forsvinner:

Se for deg Helen som kommer fra Andenes helt nord i Andøy kommune. Hun er dypt deprimert og sliter med å komme seg opp om morgenen. Hun har en time på poliklinikken på Stokmarknes neste tirsdag klokka 14. For å komme seg dit, må Helen sette seg i en drosje, sannsynligvis med noen andre hun ikke kjenner, og kjøre de tolv milene til samtalen som varer i 45 minutter. Sjansen er stor for at Helen er for dårlig til å delta i samtalen den dagen. Etter de tre kvarterene, skal hun kjøre tilbake igjen til Andenes.

Ved døgnenheten ville Helen fått en seng, hun ville blitt vekt om morgenen, fått frokost og tilbud om ulike aktiviteter. Helen ville også fått en plan av de ansatte slik at hun ikke slippes helt etter behandlingen er ferdig.

De fleste pasientene er på avdelingen i tre uker.

Hanna Skotheim

Klatring er en av aktivitetene pasientene får tilbud om mens de er til behandling ved avdelingen.

Hanna Skotheim

FO: Bekymret

Det var i vinter at Helse Nord sendte ut høringsutkastet der nedleggelsen på Stokmarknes ble foreslått.

I ettertid har mange reagert. FO Nordland er blant dem som har sendt inn høringssvar. De uttrykker sin bekymring for behandlingstilbudet. Helse Nord mener sentraliseringen vil skape mer robuste fagmiljø. Det er ikke FO Nordland nødvendigvis enige i. I stedet mener de at tverrfagligheten blir bedre fordi psykiatrisk poliklinikk, ambulant akutteam, FACT, BUP og DPS-avdelingen er samlet på ett sted.

Det gjør at pasientforløpet blir mer effektivt og at liggetiden blir kortere, mener FO.

Stor motstand

Nedleggelsen har skapt stor debatt i lokalsamfunnet. Blant dem som har møttes jevnlig for å jobbe mot Helse Nord, er Vesterålsrådet. Det er et interkommunalt politisk råd for kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes. Alle ordførerne i rådet er enige om at Helse Nord har gått for langt. De kaller det en «regelrett demontering av spesialisthelsetjeneste tilbudet i Nord-Norge». Nå kan det se ut som jobben de har gjort, bærer frukter.

Det har vært mange artikler om den potensielle nedleggelsen i den siste tiden.

Hanna Skotheim

Endelig avgjørelse kommer 19. juni. Den lange og uvisse veien dit, tror varaordfører i Hadsel kommune, Renathe Marie Eriksen (V), har negativ effekt.

– Jeg tror vi skremmer bort fagkompetanse når man ser at det er en konstant kamp for arbeidsplassen man skal søke på i Nord-Norge Det er ikke en rekrutteringskampanje for og si det sånn, sier Eriksen.

Renathe Marie Eriksen (V) er varaordfører i Hadsel kommune. Ordføreren selv hadde ikke mulighet til å stille til intervju.

Hanna Skotheim

Enorme konsekvenser

En nedleggelse ville hatt enorme konsekvenser for alle, ifølge varaordfører Eriksen.

– Ikke bare for pårørende og pasienter, men for hele helsesystemet, politiet og de som må frakte pasientene. Vi risikerer at folk tar livet sitt. Det blir en for stor byrde å mase seg til å få hjelp.

Eriksen mener at rus og psykiatri må rustes opp i Bodø også, men at det ikke er nok.

– Veien er allerede lang for å be om hjelp.

19. juni har de ansatte på døgnenheten planer om å møtes i fjæra. Samme skal de krysse fingrene for at tilbudet består og at de får beholde jobbene sine.