Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

607 millioner kroner foreslår regjeringen å øremerke til det kommunale barnevernet. Pengene skal hovedsaklig gå til å opprettholde de nærmere 900 nye stillingene som har blitt opprettet i perioden 2011-2014.

– Vel og bra med fortsatt øremerking, men beløpet burde vært større, kommenterer FO-leder Mimmi Kvisvik etter et første overblikk over statsbudsjettet for neste år.

Hun minner om at disse midlene både skal dekke gapet mellom saksmengde og kapasitet som har bygget seg opp over flere år og demme opp for at stadig flere barn trenger hjelp fra barnevernet.

Styrker statens barnevern

Regjeringen har lenge varslet at den vil fase ut det statlige barnevernet og legge mer ansvar på kommunene. Det var derfor noe overraskende at det statlige barnevernet foreslår styrket med 150 millioner kroner.

– Det tolker jeg som et signal om at regjeringen skjønner at strukturomleggingen må foregå over tid. De kaster heldigvis ikke alt opp i lufta, fastslår Kvisvik.

Antakelsen styrkes av at selve strukturomleggingen bare er tilgodesett med 12 millioner i budsjettforslaget.

Mindre til fylkesnemndene

Noe overraskende er det også at bevilgningen til fylkesnemndene er foreslått redusert med 5,4 prosent fra i år til neste år.

Gjennomsnittlig behandlingstid i saker om omsorgsovertakelse er nå 87 dager. Ifølge barnevernloven skal slike saker behandles i løpet av fire uker. I fjor ble denne fristen holdt i bare 7,5 prosent av tilfellene.

Kutt i fylkesnemndenes budsjett får alvorlige konsekvenser for de mest utsatte barna, mener Kvisvik.

Mer til familievern

Regjeringen foreslår å ruste opp familievernet med 15 millioner, og legger på 12 millioner til en tilskuddsordning for å støtte barn som har blitt utsatt for vold og overgrep.

Regjeringen mener det ligger en ambisiøs strategi mot barnefattigdom i statsbudsjettet. Her inngår en nasjonal tilskuddsordning som videreføres med 115 millioner samt en del andre tiltak, blant annet for å gi barn fra fattige familier mulighet for å delta på fritidsaktiviteter og for å forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge som er i kontakt med sosialtjenesten.

Usosialt budsjett

Enkelttiltak hjelper lite når retningen i budsjettet er feil, innvender Mimmi Kvisvik. Slik hun ser det inneholder budsjettet flere usosiale grep, som fjerning av ferietillegget i dagpengeordningen og forsørgertilleggene i supplerende stønad. Regjeringen foreslår å endre sykepengeordningen; minste inntektsgrunnlag for rett til sykepenger fra folketrygden foreslås hevet fra 50 til 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

– Regjeringen kutter i overgangsstønaden for enslige forsørgere og barnetillegget i uføretrygden. Dette er grep som helt åpenbart vil gi flere fattige barn. Denne regjeringen bruker ikke skattesystemet til å utjamne forskjeller, men gir mest til de som har mest fra før. Jeg er skuffet, men ikke overrasket, sier Kvisvik.

Hun mener regjeringens budsjettforslag svekker tankegangen om at velferdstjenestene er et offentlig ansvar og finansiert gjennom skattesystemet.

– Jeg klarer ikke å se noen satsning på barn og unge i dette budsjettet, jeg får fortsette jakten, avslutter Kvisvik.