Grafittikunstner Anders Messel risser opp fredsduen i Glengshøl-tunnelen i Sarpsborg.

Grafittikunstner Anders Messel risser opp fredsduen i Glengshøl-tunnelen i Sarpsborg.

Privat

Flyktninger og velferdsvitere har laget gatekunst av 40 år gammel rampestrek

På 1970-tallet malte en tenåringsjente på murveggen i en jernbaneundergang i Sarpsborg. Nå, over 4O år senere, er det blitt gatekunst av det hun skrev.
13.10.2021
10:19
13.10.2021 15:11

anne@lomedia.no

På slutten av 1970-tallet gikk en gjeng tenåringsjenter gjennom Glengshøl-tunnelen i Sarpsborg. Over dem dundret toget, på gata kjørte biler forbi. Torill, som var rundt 18 år, hadde med maling. Hun malte på murveggen med store bokstaver; en setning som strakk seg over flere metere: «Tenk om det ble krig og ingen møtte opp...»

Da det flere år senere ble populært med grafitti, freshet noen ungdommer opp det hun hadde skrevet med spray. Kommunen hadde gitt tillatelse, men gutta ble likevel stoppet av politiet og fikk aldri fullført. Siden har veggene i jernbaneundergangen vært grå – helt til nå i høst.

Budskapet er blitt tydelig i en undergrunnstunnel i Sarpsborg.

Budskapet er blitt tydelig i en undergrunnstunnel i Sarpsborg.

Privat

Gatekunst som prosjekt

Da møttes en stor gjeng for å fullføre gatekunsten i tunnellen: Graffitikunstnere, studenter fra velferdsfag ved Høgskolen i Østfold og deltakere i introduksjonsprogrammet for flyktninger i Sarpsborg.

Prosjektet ble drevet fram av Besa Emini, som er programrådgiver og flerkulturell veileder i introduksjonsprogrammet. Hun er selv flyktning fra Kosovo og kom til Sverige som 9-åring og deretter til Norge. Hun fikk ideen om å gjøre det ferdig.

– Jeg kjører under broen hver dag og oppdaget tidlig setningen som sto der. «Tenk om det ble krig og ingen møtte opp...» Den traff meg veldig på grunn av min egen bakgrunn, og det at jeg hver dag jobber med mennesker som har flyktet fra krig, sier Besa Emini.

Besa Emini tok initiativ og drev fram gatekunstprosjektet.

Besa Emini tok initiativ og drev fram gatekunstprosjektet.

Privat

Privat detektivarbeid

Hun klarte å spore opp ungdommene som hadde tagget i tunnelen på 90-tallet; grafittikunstnerne Anders, Martin og Dan. Så foreslo hun at deltakere på introduksjonsprogrammet og studenter fra arbeids- og velferdsfag skulle involveres i å skape ny gatekunst. Disse er del av et mentorprogram, der studenter som skal bli velferdsvitere møter flyktninger noen timer hver uke til ulike aktiviteter.

Mazkin er flyktning fra Syria, her maler han "Barna er vår fremtid".

Mazkin er flyktning fra Syria, her maler han "Barna er vår fremtid".

Privat

Besa Emini har tidligere vært veileder i mentorprogrammet, som handler om å utveksle kunnskap, kulturell forståelse og bygge broer mellom mennesker. Hensikten er å korte ned tiden det tar å få folk ut i studier eller arbeid, og gi de kommende velferdsviterne kulturell kompetanse.

– I hele min voksne alder har jeg jobbet for å integrere flyktninger og for at vi skal se dem som ressurspersoner. Jeg vet hvor mye de vil bidra og at de vil være del av samfunnet. Derfor fikk jeg ideen om å involvere de som er med i mentorprogrammet til gatekunstprosjektet, sier hun.

Due og fredstegn

Da alle møttes i jernbaneundergangen lørdags morgen satte de opp stillas og åpnet malerspann og spraybokser. De malte den ene murveggen mørk og lys grønn. Så risset graffitikunstnerne opp en due og fredstegnet, og deltakerne skrev setninger om fred og tilhørighet.

Zuhur Jemi (rødt sjal) er student ved arbeid- og velferdsfag ved Høgskolen i Østfold og var med å male.

Zuhur Jemi (rødt sjal) er student ved arbeid- og velferdsfag ved Høgskolen i Østfold og var med å male.

Privat

For Besa Emini ble det følelsesladd.

– Vi som var med var likeverdige denne helgen, uten at noen tenkte på utdanning, språk, religion, nasjonalitet. Vi jobbet for et felles mål – å få fram et fredsbudskap, som betyr veldig mye for alle. Det var også veldig spesielt å få fullføre en jobb fra 1970-tallet, sier hun og smiler.

Flyktninger fra blant annet Eritrea og Syria hadde med bøker på sitt eget språk. De hadde funnet fram sitater de ønsket å skrive. De ville ha det på norsk for at mange skal forstå, og brukte google translate.

Nynning i stillaset

På duens hals står det blant annet: «Du tilhører her».

– Det er veldig mange fine setninger på murveggen nå. Og hovedbudskapet er så fint, at ingen vil møte opp til krig. Jeg ser det for meg, sier velferdsviter Karoline Stubbrud.

Duen preger Glengshøl-tunnelen i Sarpsborg.

Duen preger Glengshøl-tunnelen i Sarpsborg.

Privat

Hun er sosialkurator ved Nav Sarpsborg, og har tidligere vært studentassistent ved Høgskolen i Østfold i emnet mentorskap i flerkulturell kontekst. Denne helgen var hun med som frivillig i gatekunstprosjektet.

Da de holdt på, hørte hun flere i stillaset som nynnet melodier. Og hun la merke til at noen var så ivrige at de ikke klatret ned for å ta pauser.

– Jeg ble så rørt over å oppleve fellesskapet. En av flyktningene takket etterpå over å få være med. «Thank you for making us feel alive again», sa han. Endelig hadde han følt at han var del av noe. Det var følelsesladd å være med på, sier hun.

Jaber er deltaker på introduksjonsprogrammet for flyktninger i Sarpsborg og var med på kunstprosjektet.

Jaber er deltaker på introduksjonsprogrammet for flyktninger i Sarpsborg og var med på kunstprosjektet.

Bård Halvorsen/Hiof

Integrering i praksis

Biler kjørte gjennom tunnelen mens de holdt på. Fotgjengere gikk forbi. En eldre dame som kom på fortauet, ble spurt om hun ville ha hånden sin malt på veggen. Hun gikk videre, men etter noen skritt snudde hun og kom tilbake: Jo, det ville hun.

– Det var så mange fine øyeblikk. Jeg tror alle som var med lærte noe om å se likheter mellom mennesker, framfor forskjeller. Det vi gjorde i tunnelen er integrering i praksis. Det handler om brobygging mellom oss mennesker uansett hvor vi kommer fra og hva vi har opplevd, sier Stubbrud.

- Det er  sterkt at flyktninger har vært med å lage gatekunsten, sier Torill Frydenlund, som opprinnelig skrev et budskap i tunnelen.

- Det er sterkt at flyktninger har vært med å lage gatekunsten, sier Torill Frydenlund, som opprinnelig skrev et budskap i tunnelen.

Privat

Torill kom og signerte

Da Besa Emini jobbet med å få til prosjektet, fikk Torill Frydenlund, hun som 18 år gammel malte på muren, vite om det i sosiale medier. Hun bestemte seg for å oppsøke gjengen i tunnelen.

– Det er et sterkt budskap jeg skrev den gangen, og det ble understreket ved at flyktninger i Sarpsborg var med å lage streetart av det. De vet hva krig er, de har følt det på kroppen, sier hun.

I voksen alder kjørte hun mange ganger gjennom tunnelen og forundret seg over at ingen fjernet det hun betegner som rampestreker fra ungdommen.

– Vi var en jentegjeng som skrev ting med mening. Det er jo spesielt at budskapet har fått stå på murveggen, sier Frydenlund.

Nå har både jernbaneverket og kommunen gitt sin velsignelse til det.

– Jeg synes dette var en liten begivenhet, så jeg måtte jo ta meg tid til å dukke opp og vise meg fram, sier hun.

Og så malte hun signaturen Torill under sitatet som ble kunst i 2021.

Torill Frydenlund signerte under grafittien på veggen i tunnelen.

Torill Frydenlund signerte under grafittien på veggen i tunnelen.

Privat

Det er et sterkt budskap jeg skrev den gangen, og det ble understreket ved at flyktninger i Sarpsborg var med å lage streetart av det

Torill Frydenlund

Mentorprogrammet

Mentorskap i flerkulturell kontekst er et emne på utdanningen for velferdsvitere ved Høgskolen i Østfold.

Som del av emnet skal studentene være mentorer for deltakere på introduksjonsprogrammet for flyktninger i Sarpsborg kommune.

De møtes tre timer hver uke, rundt ulike temaer om arbeidsliv, som å lære å skrive CV, eller gjøre sosiale aktiviteter.

Slik får flyktningene innblikk i utdanning og arbeidsliv og studentene får økt flerkulturell forståelse. Dette skal korte ned tiden det tar for flyktninger å komme ut i utdanning eller arbeid.

13.10.2021
10:19
13.10.2021 15:11

Mentorprogrammet

Mentorskap i flerkulturell kontekst er et emne på utdanningen for velferdsvitere ved Høgskolen i Østfold.

Som del av emnet skal studentene være mentorer for deltakere på introduksjonsprogrammet for flyktninger i Sarpsborg kommune.

De møtes tre timer hver uke, rundt ulike temaer om arbeidsliv, som å lære å skrive CV, eller gjøre sosiale aktiviteter.

Slik får flyktningene innblikk i utdanning og arbeidsliv og studentene får økt flerkulturell forståelse. Dette skal korte ned tiden det tar for flyktninger å komme ut i utdanning eller arbeid.