Flere unge voksne faller utenfor: – Vi må hjelpe folk utenfor Nav-kontorene
Anette Wagle i Nav mener tid og tilstedeværelse er nøkkelen til å få flere unge ut i utdanning og jobb.
Anette Wagle jobber som prosjektleder i Nav for språklæring.
Hanna Skotheim
hanna@lomedia.no
111.000 personer i aldersgruppen 20 til 29 år står verken i jobb eller i utdanning. Andelen i denne gruppa øker nå for første gang siden Nav startet sine målinger.
Anette Wagle i Nav Asker synes det er høye tall.
– Jeg blir lei meg og håper dette er noe vi kan snu. Fra Nav sin side, men også som samfunn.
Være til stede
Selv er Wagle opptatt av at man må komme i posisjon til å hjelpe.
– Når vi har klart det, må vi bruke tiden godt, vi må vise ungdommene at vi er der og lytter til dem.
Dette opplever hun at de får til på jobbsentralen i Asker. Der kan unge jobbsøkere få hjelp til å skrive søknader utenfor Nav-kontoret.
Wagle mener de som allerede står utenfor utdanning og arbeidsliv, må bli møtt med det hun ser på som det viktigste de kan tilby i Nav: Tid og tilstedeværelse.
– Vi må skape relasjoner, få tak i hva som oppleves utfordrende og jobbe med å bygge broer til arbeidsgivere og utdanningssystem, slik at den enkelte kan komme seg videre. Vi må se på menneskene bak tallene og gjøre mer av det som fungerer.
Utenfor Nav
Ungdomsgarantien er et av tiltakene arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna trekker fram som hun håper vil snu trenden. Den skal sikre de under 30 år tidlig, tett og tilpasset oppfølging, og en fast kontakt i Nav. Målet er å hjelpe flere unge til å fullføre utdanning og komme i arbeid.
Wagle synes regjeringens grep hørtes «helt fantastisk ut» da hun hørte om det tilbake i 2022. Da foreslo også regjeringen å bevilge 175 millioner kroner til å ansette flere veileder i Nav.
Sosionomen synes flere ansatte er positivt, men tenker det er vel så viktig hvordan de organiserer seg for å bruke tiden best mulig.
– Vi må hjelpe folk utenfor Nav-kontorene.
Wagle har også troa på tiltakspenger, men mener at aldersgrensa bør senkes fra 18 til 16 år. Du kan ha rett til tiltakspenger hvis du deltar i et arbeidsmarkedstiltak.
– Mange faller utenfor før de fyller 18 år. Hadde det vært mulig å få tiltakspenger fra man var 16, kunne ungdommene som er lei av skolen få mulighet til å prøve seg ute i arbeidslivet og kanskje finne motivasjonen til å studere videre.
– Arbeids- og inkluderingsministeren ber foreldre ta tak for å få unge i jobb. Hvor mye ansvar ligger hos foreldrene, mener du?
– Det er lett å si at foreldre må ta grep, men dette er snakk om unge voksne. Foreldre skal ta grep så lenge de kan, snakke med dem og veilede dem, men så skal ungdommen stå på egne bein. Det er dessuten kanskje enklere for folk utenfor å komme i posisjon enn foreldre selv. Rådgiver på skolen, karriereveiledere eller ansatte i Nav, for eksempel.
Tilpasning
Øyvind Spjøtvold fra Nav Lerkendal har jobbet med unge som faller utenfor i 14 år. Han mener det finnes mye bortkasta ressurser og muligheter der ute.
– Mange unge har muligheten til å bidra, men kanskje ikke fullt ut. De trenger kanskje mer tid og tilpasning.
Øyvind Spjøtvold jobber i Nav Lerkendal.
Berit Baumberger
Nav-veilederen som også er tillitsvalgt i Fagforbundet, mener gapet er for stort mellom det arbeidslivet vil ha og det mange ungdommer klarer å tilby.
Med det arbeidslivet vil ha, sikter han til ansatte som ikke krever for mye, som vil gjøre så godt de kan, møter opp og samarbeider godt.
– Det er en del karriereegenskaper som ungdom ikke har tilegnet seg enda, og for noen kan det være vanskelig å opparbeide seg dem, sier Spjøtvold.
Han legger til at de i Trondheim jobber med å hjelpe ungdom med å finne seg til rette i arbeidslivet, og at mange får det til med nok tid, tverrfaglig innsats og tett oppfølging.
Ettervirkning fra pandemi
Nav-veilederen tror pandemien kan være en av grunnene til at unge voksne kommer så dårlig ut på Nav-statistikken.
– Folk måtte holde seg hjemme og fikk ikke den skolegangen de burde fått. Mye stoppa opp og bransjer slet. Samfunnet fikk en liten knekk da, og det har nok hatt en innvirkning.
Spjøtvold jobber både på jobbhuset i Trondheim som er et lavterskeltilbud, og med prosjektet «Mann om bord» som skal hjelpe unge menn mellom 18 og 30 år. På begge stedene ser han ungdom som lenge har vært lite vant til å forholde seg til andre ungdom.
– Flere sliter sosialt og med å finne seg til rette i et fellesskap, sier han.
Flere saker
Kjell Arne Lie tar en kort prat med en av de andre mennene han jobber med, Nematullah Haidari. Han er helt fersk i arbeidslivet og i barnevernstjenesten, mens Lie har begynt å forberede seg på pensjonistlivet.
Hanna Skotheim
Kjell Arne Lie (66) har jobba med barn og unge siden 80-tallet. Veldig ofte som eneste mann
Kjønn spiller en rolle i arbeidshverdagen til sosialarbeidere. Det svarer et flertall av FOs tillitsvalgte i en spørreundersøkelse Fontene har gjort. Flertallet savner også flere menn på jobb.
Illustrasjon: Kjersti Synneva Moen
Sju av ti savner flere mannlige kolleger
Vårin Frøvoll (t.v.), Tordis Stokka og Cecilia Pomah Frimpong er nervøse før eksamen, siden så mange strøk i fjor.
Simen Aker Grimsrud
I fjor strøk nesten halvparten på juss-eksamen: – Vi er nervøse
Ingrid Marie Bjølstad er i dag rusfri. Det takker hun Molde behandlingssenter for.
Hanna Skotheim
– Jeg tror ikke jeg hadde levd i dag uten Molde behandlingssenter
Den 60 år gamle mannen finner roen når han tegner. Han er glad for den hjelpen han har fått ved å være i behandling på Molde behandlingssenter.
Hanna Skotheim
Den 60 år gamle mannen hadde rusa seg i 30 år. Nå er behandlingsstedet i fare
Lisbeth Norshus, leder i FO Oslo synes det er vanskelig å ta stilling til om omstillingen er bra eller bekymringsfull.
Hanna Skotheim