mia.paulsen@lomedia.no

Det var 78 000 fattige barn i Norge i 2012, viser en ny undersøkelse av Riksrevisjonen. De påpeker at økningen i tallet på fattige barn betyr økt behov for gode tiltak i kommunene.

– Kommunene famler litt i blinde, og de gjør lite evaluering av egne tiltak, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Gråsoner

Det oppstår gråsoner mellom barnevernet, Nav og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), som alle er viktige instanser for å hjelpe fattige barn.

Riksrevisoren mener at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) må gjøre mer for å hjelpe kommunene med å styrke arbeidet for fattige barns deltakelse.

– Departementet bør vurdere om mer kunnskap om gode løsninger og metoder kan hjelpe kommunene til å nå flere fattige barn, sier riksrevisoren.

Samarbeid og samordning

Han oppfordrer også til bedre samarbeid mellom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, og oppfordrer til bedre samordning av statlige tilskuddsordninger.

Fra 2002 til 2012 økte andelen fattige barn fra fem til åtte prosent, viser undersøkelsen. I samme periode har andelen av befolkningen som har lav inntekt vært stabil.

Mange av lavinntektsfamiliene har innvandrerbakgrunn eller er enforsørgerfamilier. Mange har svak tilknytning til arbeidslivet.

"Bør bruke IMDI"

Riksrevisoren påpeker at kompetansen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) er for lite brukt. Undersøkelsen viser dessuten at mange Nav-kontor ikke har nok kunnskap om barns behov for økonomisk støtte til fritidsaktiviteter.

Barnefattigdom fører til at barn blir utestengt fra å delta i fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter. Men Barnekonvensjonen sier at de har rett til å delta.

Undersøkelsen viser at innsatsen for disse barna varierer svært fra kommune til kommune. Bare en av fem kommuner gir fribilletter til svømmehall og kino. Tre av fem gir støtte til å betale kontingenter og en av fem har reduserte priser i barnehagene.

Kommunene har problemer med å finne ut hvilke barn de skal hjelpe, og hvordan. Få kommuner har tiltaksplaner, og evaluering av eventuelle slike planer er sjeldent, viser Riksrevisjonens undersøkelse.