Vold og trusler i barnevernet:
– Ansatte blir unødvendig redde
Det er få alvorlige episoder med trusler og vold mot ansatte i kommunale barnevernstjenester. Det viser tall fra tre store kommuner.
– Det må ikke feste seg et inntrykk av at alle ansatte innen barnevern står i fare for å oppleve vold, mener Svein Helland Sivertsen i KS Konsulent.
Erik Sundt
Saken oppsummert
anne@lomedia.no
– Min redsel er en enda større rekrutteringsutfordring i det kommunale barnevernet, basert på at det ikke snakkes nyansert nok om fenomenet vold og trusler, sier seniorrådgiver Svein Helland Sivertsen.
Han er fagansvarlig for barnevern i KS Konsulent; et datterselskap i KS som bistår kommuner med rådgivning og kompetanseheving. Sivertsen mener det er svært viktig å skille mellom voldsepisoder ved barnevernsinstitusjonene og det som forekommer i det kommunale barnevernet.
Bakgrunn: Barnevernsansatte angripes med slag, spytt og knuste glassflasker
Risiko og tiltak
En gjennomgang av 944 skademeldinger de siste fem månedene avdekker at ansatte på barnevernsinstitusjoner blir grovt truet eller skadet på jobb. Omfanget av trusler og vold er langt høyere i institusjonsbarnevernet enn i kommunalt barnevern.
– Jeg er opptatt av at telling og fortelling må stemme overens. Det må ikke feste seg et inntrykk av at alle ansatte innen barnevern står i fare for å oppleve en voldelig hverdag, sier Sivertsen.
I 2025 publiserte forskere ved OsloMet en studie om psykisk helse hos ansatte i barnevernet. Sivertsen mener forskerne ikke skilte godt nok mellom institusjonsbarnevern og kommunalt barnevern.
Det ble fremsatt forskningsfunn om at halvparten av ansatte i barnevernet opplevde emosjonelt stress i jobben, blant annet grunnet redselen for å bli utsatt for vold. Han maner til større grad av differensiering. Om man ikke gjør det, kan det føre til at man underkommuniserer behovene for voldsforebyggende tiltak i institusjonsbarnevernet og overkommuniserer risikoen for vold og trusler i det kommunale barnevernet, påpeker han.
Kommunalt og statlig barnevern
Kommunalt og statlig barnevern
• Kommunalt barnevern (barnevernstjenesten) har i oppgave å beskytte barn mot omsorgssvikt og sikre dem trygghet og utviklingsmuligheter. Ved bekymring for et barns omsorgssituasjon eller atferdsproblemer, har de en lovbestemt plikt til å undersøke hvordan barnet har det, og om nødvendig sette i verk tiltak.
• Den statlige delen av barnevernet tar seg av oppgaver som å drifte barnevernsinstitusjoner og annen spesialisert kompetanse. Statens barnevern trer inn når kommunalt barnevern ber om bistand, eller når familien selv oppsøker hjelp.
Kilde: Bufdir
Treffer redde ansatte
Han opplever at det nå sprer seg en holdning blant studenter og ansatte om at kommunalt barnevern er en farlig arbeidsplass, fordi man har hørt om episoder med trusler.
– Jeg treffer ansatte som forteller at de er redde for å bli utsatt for vold og trusler. Det er mer basert på hva de har hørt om eller leser om i for eksempel Fontene, enn egne erfaringer. De blir unødvendig redde. En episode kan få store ringvirkninger, sier han.
– Er det tryggere å jobbe i kommunalt barnevern enn mange tror?
– Ja, jeg mener det, og tallene bekrefter det.
Tall Fontene har hentet inn fra barnevernstjenestene i tre store kommuner viser at det er levert få anmeldelser på trusler og vold mot ansatte de siste tre årene. Stavanger barnevernstjeneste har anmeldt én trussel i år, Kristiansandsregionen tre og Tromsø ingen.
Trusler og vold i barnevernet: – En eller to kan stå for mye
Antall anmeldelser siste tre år
• Stavanger barnevernstjeneste: Har anmeldt fire hendelser med vold og trusler mot ansatte etter 2022. Sakene har handlet om verbale trusler og om ungdommer som kaster gjenstander.
• Tromsø barnevernstjeneste: Ingen anmeldelser de siste tre årene.
• Kristiansandsregionen barnevernstjeneste: 12 anmeldelser de siste tre årene, tre i år.
Kilde: Rapportering fra barnevernsledere på spørsmål fra Fontene
Redsel eller aggresjon?
– Er det grunn til å tro at flere episoder burde vært anmeldt?
– Tallene gjenspeiler en fornuftig terskel for hva som anmeldes. De fleste kommunale barnevernstjenester har god tilgang på kommuneadvokat og politi hvor de kan drøfte terskel for anmeldelse, mener Sivertsen.
Han opplever at barnevernsledere er flinke til å skille mellom hva som er en påregnelig belastning og hva som er reelle trusler.
– Mye av aggresjonen fra klienter er nok mer et uttrykk for redsel enn reell aggresjon. Dette er selvfølgelig uønsket, men påregnelig i noen få saker i kommunalt barnevern, sier han.
Når slike uønskede hendelser oppstår, er det viktig med et godt system for å melde avvik. Hendelsene må brukes til læring.
– Det kan jobbes bedre for å redusere potensielle trussel-utsagn som kommer fra tid til annen. Vi må bli flinkere på å sette inn tiltak som virker.
Tips til forebygging
Slik mener Svein Helland Sivertsen at vold og trusler kan forebygges:
– Vi må snakke enda mer om hva man kunne gjort annerledes før og i møtet med foreldre og ungdom for å forebygge hendelser.
– Enda bedre og mer medvirkning og innflytelse må gis til barn og foresatte i alle faser av en barnevernssak. Eksempler er at innkallinger må ha en tydelig dagsorden til alle møter, man må ferdigstille referat i møtet og lese opp for familien før de forlater barnevernskontoret. Slik kan de få mulighet til kontradiksjon der og da.
– Det trengs bedre opplæring av nyansatte, mer systematisk fagutvikling og mer konkret trening for å forebygge uønskede hendelser. Summen av disse tiltakene vil kunne dempe aggresjon, og gi økt trygghet for både ansatte, barn og foresatte.
Kilde: Svein Helland Sivertsen
Få trusselsaker i Stavanger
Barnevernsleder i Stavanger, Marie Therese Thesen bekrefter at det er svært sjelden at hun anmelder skadeverk og trusler mot ansatte.
Hittil i år er det anmeldt ett forhold. Saken gjelder en medarbeider som fikk et titalls meldinger på sms med trusler mot seg selv og barna i løpet av et døgn.
– Det var et klart overtramp. Vi var ikke i tvil om å anmelde denne trusselen, sier Thesen.
Marie Therese Thesen
Privat
Personen som sendte meldingene er trolig flyttet til utlandet; barnevernstjenesten har ikke lenger en sak på barnet.
Registrerte hendelser og avvik som handler om vold og/eller trusler er derimot noe høyere: Hittil i år er det registrert 21 episoder, mens det i fjor var 53.
Folk i krise
Barnevernsleder i Stavanger mener antallet slike episoder som meldes i avvikssystemet er det de kan forvente.
– Noen klienter er ufine mot oss, men mye av det som sies skjer i affekt. Dette er mennesker som opplever å være i en presset situasjon. Vi tar høyde for verbal aggresjon ettersom vi har så mye kontakt med folk som blir både sinte og redde, sier hun.
– Er det mulig med en nullvisjon på truende atferd?
– Nei, det er helt urealistisk. Vi er i kontakt med folk i krise, sier Thesen.
Hun sier at de er opptatt av hvordan de med egen kommunikasjon kan forebygge sinne og aggresjon mot ansatte.
– Vi kan dempe mye ved å være åpne. Det betyr at vi forklarer det som gjør oss bekymra og at vi legger til rette for reell medvirkning.
Hva de vurderer
– Hva spiller inn når du vurderer hva som skal anmeldes?
– Vi ser på omstendighetene, om handlingen framstår planlagt og kalkulert eller om det er i affekt, sier Thesen.
Hun sier at terskelen for å anmelde er høyere dersom trusselen eller utageringen kommer fra en ungdom som er i en vanskelig livssituasjon.
– Jeg tåler å bli kalt med skjellsord fra et barn i krise. Slike verbale utsagn er nokså enkelt å sortere ut. Men når trusler og aggresjon kommer i kombinasjon med en viss atferd og barnet er i kontakt med politi på grunn av vold, så spiller det selvsagt inn i en helhetsvurdering, sier hun.
Hun sier at den ansatte også må være innstilt på å møte til avhør og avgi vitneforklaring dersom de går til politianmeldelse.
– Noen vil ikke det. De er skeptiske til hva det vil gjøre med relasjonen til ungdommen og kontakten videre. Vil en anmeldelse forverre samarbeidet?
– Hvordan vil du beskrive omfanget av vold og trusler mot ansatte i din kommunale barnevernstjeneste?
– Det er sjelden vi utsettes for fysisk vold. Det er ikke farlig å jobbe i kommunalt barnevern sammenlignet med arbeidshverdagen på institusjon.
12 anmeldelser på tre år
Barnevernstjenesten i Kristiansandsregionen har levert tre politianmeldelser som gjelder vold og trusler mot ansatte. Tallet for siste tre år er 12.
Nestleder Tine Langeland sier at de anmeldte episodene de siste årene omfatter verbale trusler, netthets og fysisk vold.
– Vi har hatt et par tilfeller der klienter har gått til fysisk angrep på våre ansatte, sier Langeland.
Nina Langeland
Privat
Anmeldelsene har ført til ulike straffereaksjoner. Noen forhold er blitt henlagt, andre har endt med forelegg, noen er ikke avgjort.
– Hva slags trusler opplever ansatte?
– Det har vært drapstrusler, enten på sms eller de er blitt framsagt direkte. Truslene kommer fra foreldre eller ungdom som vi er i kontakt med.
Mens det tidligere år var flere episoder med netthets i grupper på sosiale medier, har dette avtatt det siste året, forteller hun.
Spør: Er dette en trussel?
Omfanget av vold- og trusselhendelser kan være høyere enn det som er blitt anmeldt, påpeker Langeland.
– Vi har lav terskel for å anmelde trusler og vold, men det kan være noe ulikt i tjenesten hva ansatte opplever som trussel og trakassering og som rapporteres til leder. Dette er et tema det snakkes om i tjenesten vår og som det jobbes med, sier hun.
Hun forteller at ansatte er blitt bevisste på å spørre klienten direkte: «Er dette en trussel du kommer med nå?»
I hver sak gjør de en totalvurdering av alvorlighetsgrad, og de lytter til innspill fra den ansatte.
– Vi forsøker å jobbe systematisk med å forebygge at uønskede hendelser skjer og setter inn tiltak for å trygge ansatte. Blant annet ved at ingen skal jobbe alene i alvorlige risiko-oppdrag. Det er heldigvis ikke veldig mange episoder, men det skjer dessverre noen ved jevne mellomrom.
– Kan det bli vanskelig å rekruttere medarbeidere til barnevernstjenesten hvis det fester seg et inntrykk av at det er mye vold og trusler?
– Det kan være en risiko for det, men vi har ikke registrert at dette er en problemstilling så langt i vår tjeneste, sier Langeland.
Slik forebygger de vold og trusler
Kristiandsandregion barnevernstjeneste:
• Det gjøres risikoanalyser som kan medføre at et møte skjer hos barnevernsvakta på politistasjonen.
– I ROS-analysene går vi gjennom hvor det er forsvarlig å møte klienter. Hvis det er fare for at den ansatte kan bli truet, sender vi ikke vedkommende på hjemmebesøk. Da er vi i et lokale med sikker rømningsvei og trygge forhold.
• Ansatte får opplæring i hvordan de skal håndtere vold og trusselsituasjoner. Det skjer etter at Arbeidstilsynet nylig gjennomførte tilsyn ved en avdeling i barnevernstjenesten for Kristiansandsregionen. Det ble gitt to pålegg, som nå er oppfylt.
– Opplæringen handler om å forstå aggressiv atferd, takle verbal utagering, lære taklingsgrep, å plassere seg i et rom, samt hva som er god kommunikasjon som kan dempe konflikt.
• Kan be om politibistand.
– Vi kan be politiet om å iverksette besøksforbud eller oppholdsforbud.
• Bytte av kontaktperson.
– Vi kan bytte kontaktperson i saken, sørge for at fagstøtte eller leder trer tydeligere fram, styre hvor møter og samtaler finner sted, ha med politibistand i alvorlige saker.
Kilde: Nestleder Nina Langeland
Meld deg på nyhetsbrev fra Fontene
Ingen anmeldelser
I Tromsø barnevernstjeneste skal det ikke ha vært alvorlige hendelser mot ansatte: De siste tre årene har det vært kun et par tilfeller der det er meldt om trusler. Avvikene er blitt lukket uten anmeldelse i samråd med den ansatte.
– Våre ansatte er flinke til både å melde avvik og ta opp ting med leder, og det er meldt få avvik på denne type hendelser de siste årene, skriver
Monica Simonsen, konstituert enhetsleder, i e-post til Fontene.
Ifølge henne har det vært noen få hendelser der ungdom har utvist ufin kommunikasjon på telefon og sms.
– De har brukt sjikanøse uttrykk og har omtalt ansatte med som feit, stygg, eller de har bedt barnevernet reise en viss plass.
Simonsen sier at de har lav terskel for å anmelde hvis ansatte eller fosterforeldre utsettes for trusler, hets eller sjikane. Hun mener ellers at de har gode rutiner for bruk av vekter i møtelokalene hvis de har opplysninger eller erfaringer som tilsier at det kan være et behov.
Flere saker
– Det må ikke feste seg et inntrykk av at alle ansatte innen barnevern står i fare for å oppleve vold, mener Svein Helland Sivertsen i KS Konsulent.
Erik Sundt
– Ansatte blir unødvendig redde
Dora Poni Loro har startet organisasjonen Vestland krysskulturell brobyggertjeneste. De holder til i et lokale i en bygård med kommunale boliger.
Eivind Senneset
Dora lager nettverk av «nabokjerringer» i Bergen
Einar Ingebrigtsen begynte å engasjere seg for Palestina allerede i tenårene.
Hanna Skotheim
Pensjonerte sosialarbeidere jobber frivillig for Palestina
Lønna fikk Emily Haraldsen til å droppe Østlandet og bli i Bergen.
Simen Aker Grimsrud
Emily får 60.000 mer i lønn for å bli i Bergen
Colourbox
– Vi reiste til Hawaii
Flommen i Valencia i 2024 var den verste på flere tiår. En kvinne rydder opp i gaten i Paiporta.
JOSE JORDAN / AFP / NTB