Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Det har vært en nedgang i antallet barn som får hjelp fra barnevernet siden 2017. I fjor var det 44.000 barn og unge som fikk hjelpetiltak. Det er sju prosent færre enn året før.

Øivin Christiansen, sosionom og forsker ved RKBU Vest, NORCE i Bergen er opptatt av at det mangler kunnskap om hva som skjer når færre barn får hjelp av barnevernet.

– Får de faktisk hjelp fra andre tjenester eller står de uten hjelp og støtte?

– Loven er tvetydig

Selv er han opptatt av barnevernets plass i det samlede tjenestetilbudet.

– Det er blitt tydeligere de senere årene at andre sektorer skal på banen, sier han.  

Øivin Christiansen, sosionom og forsker ved RKBU Vest, NORCE i Bergen.

Privat

Han påpeker at det er kommunens ansvar – ikke barnevernet alene – å bidra forebyggende og at det er tydelig i Oppvekstreformen. 

Reformen ble iverksatt i 2022 og har som mål at det forebyggende arbeidet i kommunene skal styrkes.

– Samtidig er loven tvetydig, for den sier også at barnevernet skal tidlig inn, sier han.

Det kan være usikkerhet om hva det forebyggende ansvaret betyr i praksis.

– Dette er grunnlag for mange diskusjoner i kommunene, sier Christiansen.

Dragkamp i årevis

– Det har vært en dragkamp mellom tjenester så lenge jeg har jobbet i feltet, over 40 år. Ikke minst mellom psykisk helsetjenester og barnevern, sier han.

Når barnevernstjenesten skal følge opp omsorgssituasjonen er det ikke mye som skal til før man berører områder som tilhører helse, skole eller Nav, påpeker han.

– Hvordan skal man klare å velge riktig tiltak og hvem som skal gi det? 

– Det må gjøres en god nok kartlegging av behovet barnet og familien har. Tiltaket skal bidra til at omsorgen blir bedre eller at barnets utviklingsbane går i riktig retning.

– En del av vurderingen blir hvilke tjenester i kommunen som skal gis, sier han.

Lager grunnmodell

– Står barnevernet helt fritt til å velge tiltak? 

– Ja, langt på vei, men det må være et mål at barn og familier har tilgang til likeverdige tiltak fra barnevernet.

Flere kompetansesentre har de siste årene arbeidet med en grunnmodell for hjelpetiltak på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Systematikk i arbeidet er grunnplanken og en tiltaksvifte som dekker behovet for sosial støtte, mobilisering av nettverk, veiledning i foreldreoppgaver og samarbeid med andre tjenester, sier Christiansen. 

Medvirkning fra familien

Christiansen mener barnevernstjenesten kan strekke seg langt for å gi et tiltak familien vil ha. 

– Men hva familien ønsker kan selvsagt ikke være det eneste kriteriet, sier han.

Det må være en faglig begrunnelse som må kunne knyttes til det som er årsaken til at barnevernet er inne i saken, og tiltaket må ha en kunnskapsbase i bunnen. 

Samtidig er hjelpetiltak i all hovedsak basert på frivillighet og samtykke.

– Det må være dialog med familien om hva som er riktig hjelp for dem, sier han.  

Skjuler kreativitet

«Råd og veiledning» er det dominerende hjelpetiltaket som barnevernet gir. Økonomiske ytelser, bruk av besøkshjem og støttekontakt er derimot blitt kraftig redusert de siste årene. Man må imidlertid ikke holde seg til menyen av tiltak som det føres statistikk over. 

– Kategoriene over tiltak som SSB bruker skjuler antakelig kreativitet som finnes i kommunene, sier Christensen. 

Som et eksempel nevner han fritidsgrupper eller samtalegrupper som barn og ungdom deltar i og støttefamilier for både barn og foreldre. 

Et lag rundt barnet

Kjersti Sandanger er barnevernsleder i Sola og sitter i styret til Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO). Hun påpeker at barnevernet ofte bare er en av mange aktører som gir hjelp til en familie.

– Koordineringen med andre hjelpetjenester er det viktigste for å lykkes.

Kjersti Sandanger er barnevernsleder i Sola og sitter i styret til Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO)

Privat

Hun mener man er blitt enda mer oppmerksom på det å være et lag.

– Et tiltak fra barnevernet kan være fantastisk, men likevel feile, dersom det ikke koordineres godt nok med for eksempel hjelp fra Nav eller skole, sier hun.

– Hvordan kan dragkampen mellom de ulike tjenestene i en kommune være?

– Det er det mange eksempler på. Det handler om at man må finne årsaken til utfordringene barnet har og hvor de hører hjemme, sier hun.

Refusjonsordningene i staten kan være med å styre hvem i kommunen som påtar seg ansvaret.

– Det er i alle fall uheldig hvis kommunen ikke står samlet i vurderingen rundt barnet. Det er den samme lommeboka i kommunen, sier hun.

Tilgang på tiltak

Det er mange vurderinger som må gjøres av hva som er «nødvendig hjelp og omsorg til rett tid».

– Noen barnevernstjenester har egne tiltaksavdelinger og ansatte som er sertifisert til å gi foreldreveiledning. Det gjør at man kanskje lettere kan skreddersy tiltak til den enkelte familie. Andre har ikke dette og må kjøpe det fra private aktører eller fra Bufetat, sier Sandanger.

Innad i Bufetat er det også forskjell fra region til region hva slags hjelpetiltak som finnes. For eksempel er det ikke alle regioner som tilbyr Multisystemisk terapi (MST), som er et såkalt evidensbasert tiltak, påpeker Sandanger.

Tilgangen på ulike tiltak er med å styre hva man velger, mer enn om tiltaket er forsket på eller ikke, påpeker hun.

– Vi vet også at relasjon ofte trumfer metode. Derfor kan samme metode gi ulike resultater for familier sier hun.

Relasjon trumfer metode

– Hvilke vurderinger gjør dere når dere skal velge tiltak?

– Det handler veldig mye om å komme i posisjon til den som trenger hjelp og få til en skreddersøm. Mange har komplekse problemer og trenger en pakke: tiltak for å bedre på samspill, løse konflikter mellom foreldre, bedre økonomien. Da diskuterer vi hva vi gjør først og hva vi gjør parallelt.

Sandanger påpeker at evaluering av tiltakene er veldig viktig.

– Hvor tidlig vi kommer i gang kan være vel så viktig som selve tiltaket, sier hun.

De har gått gjennom saker hvor det har gått galt. Da har de spurt seg, «når kunne vi gjort noe annerledes?»

– Det er alltid læringspunkter, sier hun.

Vil ha mer nettverksmøter

– Er det vanskelig å vite hva som er riktig hjelp til rett tid?

– Det kan være vanskelig, fordi det er mennesker som lever liv hvor det dukker opp ting man ikke kan forutse. Noen tiltak har man mindre erfaring med og tro på, men så kan evalueringen likevel vise at det var riktig for den familien.

– Opplever du at dere har tiltakene som trengs?

– I Sola barnevernstjeneste har vi eget tiltaksteam. Det er mange tiltak vi er gode på, men i de komplekse sakene trengs enda bedre koordinering mellom tjenester. Nettverksmøter som hjelpetiltak bør vi bli bedre på, sier Sandanger.

Juridisk skal ikke økonomi være til hinder for å gi en familie et tiltak.

– Sett ut fra loven er det bare fantasien som setter grenser for hva slags hjelp vi kan gi, men vi er del av et kommunebudsjett, sier hun.

Økonomi er del av en helhetsvurdering, men det skal ikke være til hinder for at barn som trenger det, får hjelp, presiserer hun.