Vibeke Liane

vibeke.liane@lomedia.no

Faten Mahdi Al-Husaini var en av innlederne på seksjonskonferansen Ungdom og utenforskap på FO-dagene. Faten Mahdi Al-Hussaini ble landskjent da hun holdt appell foran Stortinget under en demonstrasjon mot ekstremisme for to år siden.

I dag driver hun organisasjonen Just Unity, en organisasjon som forebygger radikalisering og ekstremisme, sammen med Yousef Bartho Assidiq. Til nå har de hjulpet 50 ungdommer ut av radikale miljøer.

Imamens vendepunkt

Faten Mahdi Al-Hussaini var gjennom store deler av oppveksten ikke klar over at sunni-muslimene og shia-muslimene kriget om makten. Foreldrene syns ikke forskjellene var så viktig. Da hun begynte på ungdomsskolen forstod hun at det for mange var blodig alvor. Faten Mahdi Al-Hussaini undret seg, og begynte å lese koranen og andre religiøse bøker. Uten veiledning fra voksne. Hun ble krigersk i sin tro på at shia-muslimene var de rettroende. Da hun var på ferie i Irak snakket hun med en imam i moskeen. Møtet ble ikke slik hun forventet.

– Han mente jeg var utakknemlig som kom fra trygge Norge for å bidra til mer splittelse i Irak og mellom muslimer. Det var en vekker, forteller Faten Mahdi Al-Hussaini.

Offentlig person

Ikke lenge etter stod 19-åringen foran Stortinget og talte til tusenvis av demonstranter, og ble intervjuet i riksdekkende medier. Både Faten Mahdi Al-Hussaini og familien hennes har blitt utsatt for trusler om vold på grunn av meningene hennes.

Hun råder konferansedeltakerne til å være nysgjerrige. Tillate diskusjoner, også når synspunktene er radikale.

– Hvis du lurer på om du har ungdommer som er radikale, er det bare å sette i gang en shia- og sunnidiskusjon. Da får du høre om noen kaller hverandre vantro, eller om man er enige om man har forskjellige trosretninger.

– Møt ungdom i radikale miljøer med argumenter og fakta, ellers føler de seg ekskluderte og kan ende opp som ekstremister og fremmedkrigere, advarer Faten Mahdi Al-Hussaini.

Rask konvertering

Yousef Bartho Assidiq fortalte om sin vei inn i radikal islam. Yousef Bartho Assidiq vokste på fredelige Nøtterøy, i et trygt hjem uten vold eller sterke meninger. Han var døpt Per og konfirmert. I ungdommelig søken begynte han å lese om islam, og likte det han fant. I 2009 bestemte Per seg for å konvertere til islam.

– Jeg reiste inn til den største moskeen i Oslo. Da hadde jeg lest om islam i to år. Men selve prosessen med å si trosbekjennelsen og bli en muslim tok bare 5 minutter.

Da Per kom hjem på ettermiddagen fortalte han over middagsbordet at han hadde konvertert til islam.

– Faren min skreik nei, få ham ut.

Få dager senere var historien om den muslimske unggutten på Nøtterøy smurt utover førstesiden på lokalavisa. Per tok navnet Yousef Bartho Assidiq, og fortsatte å bo sammen med foreldrene i ett år. De snakket ikke sammen.

– Det var som om jeg hadde konvertert fra Norge.

Farlig utenforskap

Den ekstreme Mohyeldeen Mohammad tok ham under vingene. Yousef Bartho Assidiq ble radikalisert kort tid etter at han konverterte. I 2010 ledet han en demonstrasjon mot mohammed-karrikaturene i Dagbladet og Dagen. Foreldrene var fortvilte. Faren innkalte til familieråd. Moren bestemte seg for å stå i fremste rekke da sønnen talte.

– En tøff ekstremist, hva. Ha mamma med på demonstrasjon for å passe på.

Salen ler.

Bestevennen Mohyeldeen Mohammad holder appell rett etter Yousef Bartho Assidiq. Han var opphisset.

– Når skal norske myndigheter og mediene forstå alvoret i situasjonen? Kanskje ikke før det er for sent? Kanskje ikke før en 11. september eller 7. juli på norsk jord, tordnet han.

Yousef Bartho Assidiq skjønte at det var en terrortrussel. Der og da bestemte han seg for å bryte med det radikale miljøet.

Kunnskap

Yousef Bartho Assidiq mener kunnskaper om ulike religioner og kulturer må inn i undervisningen på FO-utdanningene.

– Den gangen var jeg villig til å drepe Faten Mahdi Al-Hussaini for at hun var shia muslim. Nå kan jeg gå i døden for henne. Hun er en søster.

Nynazisten

Den tidligere nynazisten Tom Olsen fortalte om sin vei inn i nynazismen. Også han hadde vokst opp i et trygt hjem. Foreldrene hørte til på venstre siden.

Han skjulte for foreldrene at han var på vei inn i nazismen ved å henge plakater av Che Guevara på veggene på gutterommet.

TØFF SKOLE: Tom Olsen er nynazisten som angret - og ble sosionom

Vibeke Liane

Tom Olsen var en av de mest voldelige nynazistene. Bare tilfeldigheter gjorde at han ikke ble drapsmann.

Han reiser til Sør-Afrika for å møte likesinnede. Sloss for saken. Han ender opp med å miste alle pengene. En telemontør fra Zambia gir den skallede hvite mannen med nazidekoreringer på brystet mat. Tom Olsen undres, tvilen sniker seg inn. Han vrenger skjorta. Vel hjemme lar han håret vokse.

Da han soner en ny voldsdom møter han kokken som tar seg tid til å lytte, diskutere.

Tom Olsen ender opp som sosionom og foredragsholder.

Les også: Nynazisten som ble sosionom

Han mener FOerne må være tydelige i møte med rasistiske uttalelser.

– Jeg var på en grillfest. Da sa en av mannfolkene at han ikke syns det var riktig det Anders Behring Breivik hadde gjort, men han støttet det han mente. De andre på festen nikket, sa seg enige. Bare et par stykker var tause. Men tie er å samtykke, er det ikke?

Ung appell

Jacob Solnørdal Al-Nahi entrer scenen for å holde en appell for skolens Operasjon Dagsverk.

UNGDOMMEN: Jacob Solnørdal Al-Nahi ber for ungdommen i Colombia.

Vibeke Liane

– Vi samler inn til ungdomsarbeidet i Colombia. Landet har vært i krig i 50 år. Pengene går til at de skal få utdanning og lære om rettighetene sine. Jeg har satt fram en bøtte ute i gangen som dere kan legge pengene, sier Jacob Solnørdal Al-Nahi.

Han får lov til å stille spørsmål til innlederne, og spør Tom Olsen:

– Hva følte du da du slo?

– Den gangen var det helt greit, men jeg er ikke stolt av det nå.