mia.paulsen@lomedia.no

Til tross for nye tiltak for å få dem tilbake i jobb, var halvparten av dem som fikk nedsatt arbeidsevne i 2010 fortsatt under oppfølging fra Nav tre år senere.

– Etaten har henvist til begynnerproblemer og sagt at de skal sette i verk nye metoder. De har dessuten lenge sagt at det pågår arbeid med forbedringer. Det har ikke lykkes i denne perioden heller, sa riksrevisoren lakonisk da undersøkelsen ble presentert i dag.

Nye arbeidsmåter

Arbeidsavklaringspenger, som kom i 2010, skulle erstatte attføringspenger, rehabiliteringspenger og midlertidig uførepensjon, og tanken var mindre saksbehandling og bedre veiledning og oppfølging. Flere skulle hjelpes ut i arbeid. Formelle rutiner for å vurdere arbeidsevne ble innført som ny metodikk.

Men Riksrevisjonen fant at de som fikk nedsatt arbeidsevne i 2008 i større grad kom i arbeid enn de som fikk nedsatt arbeidsevne i 2010. 23 prosent av brukerne fra 2008 var i arbeid seks måneder etter avgang mot 20 prosent av 2010-kullet.

– Ser ikke etter muligheter

Riksrevisjonen fant også at brukenes muligheter på arbeidsmarkedet i liten grad ble vurdert, og at eventuell slik vurdering kom for seint i prosessen. Det er for liten oppmerksomhet mot brukernes mulighet for arbeid, er den generelle konklusjonen.

Også oppfølgingen av kvaliteten på arbeidet i Nav er for dårlig, mener Riksrevisjonen.

– Nav må finne kvalitetsmål på sitt eget arbeid. Dette burde være en selvsagt ting i offentlige etater, sier Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen mener dessuten at Nav må finne ut hvorfor færre enn før kommer i arbeid med hjelp fra Nav, og hvorfor det tar lengre tid enn før å avklare mulighetene på arbeidsmarkedet.

Per-Kristian Foss anbefaler å styrke veilederkompetansen, kunnskapen om arbeidsmarkedet og ledelseskompetansen ved Nav-kontorene.

Planlegger tiltak

– Vi er enige i Riksrevisjonens funn når det gjelder svak kvalitet og vi er i gang med og har planlagt en rekke tiltak som dekker Riksrevisjonens anbefalinger, sier tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav.

Blant tiltakene er en tydeligere oppskrift for hvordan Nav skal følge opp brukerne. De vil også forenkle metodene for oppfølging, bli flinkere til å veilede, øke kunnskapen om arbeidsmarkedet og styrke opplæringen av nyansatte, ifølge Gudbjørgsrud.

– Vi har nok i for stor grad vært opptatt av helsebegrensningene. Det er viktig å avklare hvilke ytelser man kan ha rett til, men like viktig å utarbeide planer som bidrar til å få brukerne ut i jobb. Samtidig må vi nok erkjenne at det er en krevende jobb for NAV å hjelpe personer som mangler grunnutdanning og kanskje i tillegg har helseproblemer ut i arbeid, sier Gudbjørgsrud.