TIDSKLEMME: Hovedtillitsvalgt for FO, Lene Lisæth, melder om godt samarbeid med arbeidsgiver i Aleris. Men hun skulle helst hatt mer tid til klubbarbeid.

TIDSKLEMME: Hovedtillitsvalgt for FO, Lene Lisæth, melder om godt samarbeid med arbeidsgiver i Aleris. Men hun skulle helst hatt mer tid til klubbarbeid.

Eirik Dahl Viggen

Aleris svarer Fellesorganisasjonen:

En privat ansatt jobber 1000 arbeidstimer mer per år enn kollegaen i en av statens institusjoner, uten å få mer i årslønn

Direktøren og fagforeningslederen svarer om fire store utfordringer i de private velferdsbedriftene.
15.02.2017
14:53
15.02.2017 14:53

edv@lomedia.no

– De ansatte betaler med sine arbeidsvilkår for overskuddet i de kommersielle velferdsbedriftene, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Mange tror det er gode penger å tjene. Men det er en myte. Dette er ikke noe stort, gyllent marked. Motivasjonen vår er å bidra til å løse samfunnets felles utfordringer, sier Aleris-direktør Erik Sandøy.

Slik står frontene mellom Aleris, milliardkonsernet eid av den svenske Wallenberg-familien, og de fagorganiserte i de private velferdsbedriftene. Fagbevegelsen taper stadig oppslutning hos de ansatte her, til tross for at en privat ansatt jobber 1000 arbeidstimer mer per år enn kollegaen i en av statens institusjoner, uten å få mer i årslønn.

I denne saken vil fagforeningene og Aleris-direktør Sandøy svare om hvordan vi havnet der.

Resultat: 124 mill.

Et rødt trehus mellom Bergens bakker og berg er hjem for barnevernsbarn på korttids plassering. Skjønt, kort og kort, de er her opptil to år for stabilisering og for å få kartlagt videre omsorgsbehov. Det hvite interiøret med downlights og stor flatskjerm kunne tilhørt en hvilken som helst statlig arbeidsplass. Det er det ikke. Det er privat. Fullt og helt kommersielt. Den pyntelige boligen er et av mange hjul i Norges største private velferdsmaskin, Aleris Ungplan & BOI as:

• Eid av det svenske Wallenberg-dynastiet.

• Over 2000 ansatte i Norge.

• Driftet i 2015 offentlige tjenester for 1,5 milliarder kroner.

• Målgruppe barn og ungdom under barnevernets omsorg og utviklingshemmede.

• Resultat 124 millioner kroner før beregnet skatt.

Men et pent regnskap betyr ikke at fagforeningene har en enkel jobb med å forhandle opp lønna. De tillitsvalgte har sitt eget koldtbord av utfordringer.

Barnevernspedagog Lene Lisæth har nettopp sendt en av beboerne til skolen. Etter kun et halvt år i jobben overtok hun hovedtillitsvalgt i selskapets region Vest. Klubben omfatter medlemmer i Fellesorganisasjonen (FO), Fagforbundet og YS-forbundet Parat. Medlemmene er spredt på flere hus, og de fleste går i turnus. Få medlemmer på hvert hus betyr at de sjelden møtes. I 2016 hadde de ingen klubbmøter.

Dette er snittlønna i over 300 yrker

Klubbarbeid i tidsklemma

I private institusjoner er vanligvis godt under halvparten av de ansatte fagorganisert.

– Bør FO nedtone den kritiske ideologien mot privat barnevern?

– De bør vise tydelig hvordan de jobber for bedre lønn og arbeidsvilkår hos private, sier Lisæth.

– Mange ser ikke den at FO jobber for dem, selv om forbundet er prinsipielt mot kommersielt barnevern. Men mitt inntrykk er at det generelt er flere som synes kontingenten er dyr, og færre som ser nytten av fagorganisering.

Hun beskriver et godt samarbeid med ledelsen i region Vest. De er saklige og lytter til de tillitsvalgte, og gir stor frihet til kurs og videreutdanning i arbeidstiden.

Men det meste av klubbarbeidet gjør hun på fritiden. Det blir noen timer per måned til telefoner og møter med medlemmer. Også kurs i FO-regi faller ofte i fritiden, uten noen form for timekompensasjon. Det kunne vært noe å forhandle om, medgir Lisæth.

– Jeg har ikke nok tid til å gjøre det jeg ønsker. Tid til klubbmøter. Man prioriterer da de tingene man må, saker der man må stille på møter.

Medlemmene sakker akterut på lønna sammenliknet med statlig ansatte. Det engasjerer medlemmene, men det er vanskelig å få dem til å stille på klubbmøter i friperiodene. Lisæth fikk lite tilbakemelding fra medlemmene etter høstens lokale forhandling i Aleris. Info om lønnsoppgjøret gis som regel på personalmøte. Men i fjor måtte den gis via intranett siden oppgjøret først kom i havn rett før jul.

Hvor lenge skal du være borte fra jobben når du er syk?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TRENGER MEDLEMMER: Fagforeningene bør vise tydeligere hva de gjør for medlemmene i privat velferd, mener Lene Lisæth. Uansett ideologisk ståsted.

TRENGER MEDLEMMER: Fagforeningene bør vise tydeligere hva de gjør for medlemmene i privat velferd, mener Lene Lisæth. Uansett ideologisk ståsted.

Eirik Dahl Viggen

Inn i varmen

Gyllen vintersol strømmer inn i kontorlokalene på den attraktive Oslo-adressen Bygdøy allé 1. Leietakeren, Aleris Ungplan & BOI as, er for lengst inne i varmen hos statens barnevern. Staten kjøper nesten halvparten av institusjonsplassene i barnevernet fra Aleris. Selskapet ser ut til å ha kommet for å bli.

– Det er mye en får ryddet unna når en forholder seg til sterke arbeidstakerorganisasjoner. Det er viktig at vi som ledelse ikke har en holdning om at fagorganisert arbeidskraft truer virksomheten. Tvert imot, sier Erik Sandøy, administrerende direktør.

Han rekker et intervju med LO-Aktuelt før han må fly til Sverige for å forhindre streik i det svenske søsterselskapet..

Det høres tilforlatelig ut. Her er likevel noen samarbeidsutfordringer som vi lar Aleris-direktøren svare på, sammen med leder i Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, Mimmi Kvisvik:

Problem 1: Avvikende arbeidstid svekker betydningen av lønnsforhandlinger

Private barnevernsselskap har regulert arbeidstid gjennom en unntaksforskrift til arbeidsmiljøloven. Ansatte jobber inntil 60 timer per uke i gjennomsnitt. Det er langt mer enn i statens institusjoner, hvor arbeidstiden er regulert i avtaler om langturnus. Per år oppholder de privat ansatte seg 30 prosent mer på jobben, uten å tjene mer, enn kollegene i staten. Prinsippet om lønnsuttelling for arbeidstid løftes unna fagforeningenes rekkevidde.

Sandøy:

– Turnusen vi bruker var ønsket av våre ansatte. Vi søkte og fikk dispensasjon til denne turnusen fra daværende Arbeids- og sosialdepartementet i 2004. Den ble først kalt Ungplan-turnusen.

Det ble så framforhandlet en særavtale mellom FO, Fagforbundet og Parat. Medleverturnus samt lønnsvilkår ble definert. Aleris har ifølge Sandøy aldri forhandlet med tillitsvalgte om 2/3-turnus (som i staten) eller 3/4/4/3-turnus (praktisert i Aleris).

– Skal du drive godt faglig arbeid i barnevernet, er det tilgjengelighet og kontinuitet med færrest mulig skifter av voksne som gjelder, sier Sandøy.

– Hva ville skjedd om dere la om til statens turnus?

– Hvis vi skulle øke lønnskostnadene våre med 30 prosent, ville det tatt livet av de fleste private barnevernsinstitusjoner i Norge. Vi mener også det hadde hatt klar negativ effekt på det faglige tilbudet til barna fordi de ville fått langt flere voksenpersoner å forholde seg til.

Kvisvik:

– De ansatte betaler med sine arbeidsvilkår for overskuddet i de kommersielle velferdsbedriftene, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

– Det ville vært riktigere å hjemle arbeidstidsordningen for flere tusen ansatte i lov- og avtaleverket enn i en forskrift, sier FO-lederen.

Bruk av medleverforskriften forskyver maktbalansen i arbeidsgivers favør. Mer blir underlagt styringsretten, mener Kvisvik.

Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

Problem 2: Ideologi. LO-forbundene er imot private velferdstjenester, men skal forhandle som normalt for de privat ansatte

FO og Fagforbundet finansierer organisasjonen For velferdsstaten, som hvert år holder konferanser med sterk kritisk brodd mot kommersielle velferdsfirmaer. Forbundene kjører et dobbelt løp med å 1) forhandle lønn og tariff som med en hvilken som helst arbeidsgiver, og 2) argumentere politisk for at private velferdsaktører ikke driver en legitim virksomhet.

Under halvparten av de ansatte er fagorganisert. Mange har meldt seg ut i protest mot forbundets politiske linje. Hvordan påvirker det partssamarbeidet at fagforeningene ikke aksepterer arbeidsgiveren som legitim aktør i velferdsstaten?

Sandøy:

– Det er et stort paradoks. Den viktigste oppgaven til en fagforening er å ivareta medlemmenes interesser og arbeidsvilkår. Medlemmene må selv få lov til å velge hvem de vil arbeide for.

Erik Sandøy var på 1990-tallet med på å grunnlegge forløperen til Aleris Ungplan, Barnevernssenteret AS. I 2005 solgte Sandøy og en håndfull medeiere Ungplan til Nordens største omsorgskonsern, svenske Aleris AB. Siden da er driften mangedoblet. Et økende antall LO-medlemmer er ansatt i bedriften.

– Dette har fagforeningene sett. Hele den ideologiske debatten avløses nå av at de isteden utfordrer oss på lønn og arbeidstid. Det er som det skal være. Jeg vet at vi ideologisk er på helt forskjellige plan. Men jeg mener at hvis ikke samfunnet bruker private til å løse velferdsstatens utfordringer, så kommer den til å bryte sammen.

Kvisvik:

– Selv om vi er tydelig kritisk mot kommersiell velferd, er vi en fagforening for de ansatte. Jeg opplever at vi er prinsipielt uenig om kommersiell velferd, men er enige om å lage ryddige partsforhold. Inkludert planer om felles skolering for tillitsvalgte og ledere i Aleris.

– Betyr det at dere toner ned egen ideologi mot kommersiell drift?

– Nei, kampen videreføres. Men det er viktig at den utformes mer som en utfordring til partiene, ikke mot arbeidsgiverne. Det er en lang tradisjon for partssamarbeid mellom NHO og LO med tilhørende forbund. Det er FOs utgangspunkt for å ha et ryddig forhold med Aleris. Jeg synes vi snakker godt om det, sier Kvisvik, – både på ledelsesnivå og i forhandlinger.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TØVÆR: Administrerende direktør i Aleris Ungplan & BOI, Erik Sandøy, ønsker velkommen den åpnere dialogen med fagforeningene.

TØVÆR: Administrerende direktør i Aleris Ungplan & BOI, Erik Sandøy, ønsker velkommen den åpnere dialogen med fagforeningene.

Tri Nguyen Dinh

Problem 3: Tariffavtale for kinoer

Aleris Ungplan & BOI og de fleste andre private barnevernsselskap er tilknyttet overenskomst 453 mellom NHO og LO. Avtalen ble i sin tid laget for Norges Blindeforbund, private kinoer og asylmottaksbedriften Hero. Viktige prinsipper overlates til de lokale forhandlingene. Tillitsvalgte forteller at de opplever å stå svakere i møte med profesjonelle forhandlere fra toppledelsen i hver bedrift.

Sandøy:

– Det bildet er ikke riktig. De tillitsvalgte vi forhandler med har gjerne hatt verv i 10-15 år. Skal de styrkes i forhandlingene, er det fagforeningenes oppgave.

– Er tariffavtalen egentlig egnet til barneverns- og omsorgsfeltet?

– Det har forundret meg at det ikke har vært en egen avtale for barnevern som har vokst såpass stort. Det kan godt være at en egen, tydeligere avtale hadde fungert bedre for oss.

453-avtalen er en minstelønnsavtale, påpeker Sandøy.

– Vi jobber hele tiden for å ha et godt samarbeid med tillitsvalgte, og gjennom arbeidet med særavtaler skape en god personalpolitikk.

Kvisvik:

– 453-avtalen er ikke en ubrukelig avtale. Den likner det meste i NHO. Men når det meste må avtales lokalt, er det enda viktigere å hele tiden rekruttere medlemmer og sikre og skolere tillitsvalgte.

Det store problemet er at arbeidsgiversiden er uenig med forbundene om hvor mange timer de ansatte jobber. Det hjelper lite å forhandle opp et kronebeløp i lønnstillegg, hvis timene ansatte er på arbeidsplassen ikke teller som arbeidstid. Selv om de er disponible for arbeidsgiver.

– Som ansatt i denne sektoren har man gjerne forberedt seg på å jobbe ubekvemt, men ikke på ikke å få betalt for det.

Uenigheten gjelder også kompenserende hvile. En privat ansatt leverer rundt 1000 arbeidstimer mer per år enn kollegaen i en av statens institusjoner, uten å få mer i årslønn. Privat ansatte får ifølge Kvisvik for lite kompenserende hvile.

– Alternative arbeidstidsordninger kan fungere godt på en arbeidsplass et halvt års tid. Etter det er min erfaring at det så rakner.

Arbeidet i boliger for mennesker med særskilte behov eller med unge under barnevernets omsorg er svært relasjonskrevende, ifølge Kvisvik. Ansatte trenger avbrekk og tid til å trekke seg tilbake under lange arbeidsøkter. Det påvirker helse, miljø og sikkerhet, også for beboerne.

Problem 4: Anbudssystemet gir utrygge jobber og økt gjennomtrekk, det blir vanskeligere å organisere ansatte

Mens helseforetakene setter opp mange langsiktige avtaler med private, ideelle stiftelser i rusomsorgen, bruker det statlige Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) kun anbudsrunder for å kjøpe tjenester fra kommersielle aktører. Det har mange steder betydd at de ansatte ikke vet om de har jobb etter nærmeste ferie. Mange som kunne blitt involvert i tillitsvalgtarbeid, forsvinner ut til fordel for tryggere jobb et annet sted.

Sandøy:

– Anbud må skje på like konkurransevilkår. Ideelle stiftelser, offentlige og kommersielle selskaper bør sidestilles slik at staten kan sikre seg de beste tjenestene. Fagforeningene burde vært med oss på det kravet.

Ifølge Sandøy har Aleris Ungplan & BOI overlevd på grunn av størrelse og bredde – de driver alt fra barnevern til psykisk omsorg. Hvis ett sted reduserer driften, kan ansatte brukes på tvers i selskapet.

For å sikre arbeidsplasser og investeringer de gangene de taper et anbud, sørger Aleris for å ha økonomiske marginer. Også kjent som overskudd.

– Det er en konsolidering i markedet nå. Team Olivia og Humana kommer inn. Mange tror det er gode penger å tjene. Men det er en myte. Dette er ikke noe stort, gyllent marked. Motivasjonen vår er å bidra til å løse samfunnets felles utfordringer.

Sandøy viser til at Aleris-konsernet driver barnevern med 4-5 prosents margin, psykiske helsetjenester med 6-8 prosent margin og eldreomsorg med 2-4 prosent margin. Det er ikke av profitthensyn, ifølge direktøren.

– Vi er nødt til det for å sikre kontinuerlig drift. Det trenger ikke de offentlige tjenestene å tenke på. De dekkes av politisk vedtatte budsjetter.

Kvisvik:

– Det kan være at de ansatte tenker at jobben uansett er midlertidig, så hvorfor skal man da organisere seg eller engasjere seg som tillitsvalgt. På den annen side, så er det nettopp i en ustabil jobbsituasjon man trenger å være organisert. Det er i møte med avvikling og omorganiseringer at folk virkelig ser hva det betyr å ha et tillitsvalgtapparat i ryggen.

Kvisvik har forståelse for bedriftenes behov for en viss margin i møte med usikre anbudsperioder og faren for avvikling.

– Uenigheten gjelder hva som skal anses som en rimelig margin, et rimelig utbytte, et rimelig konsernbidrag – og hva som kan kalles en svimlende profitt.

De ansatte på Kajalund sykehjem taper med Aleris som ny eier

Sykehjem i Bergen tar farvel med Aleris

SAMARBEID: FO, her ved forbundsleder  Mimmi Kvisvik, har kritisert kommersielt barnevern siden det oppsto på 1990-tallet. Nå arrangerer de felles skolering for ledere og ansatte.

SAMARBEID: FO, her ved forbundsleder Mimmi Kvisvik, har kritisert kommersielt barnevern siden det oppsto på 1990-tallet. Nå arrangerer de felles skolering for ledere og ansatte.

Sissel M. Rasmussen

Hva er medleverturnus?

Arbeidstidsordning brukt i private institusjoner i barnevernet.

Betyr flere jobbedøgn enn arbeidsmiljøloven tillater.

I statens institusjoner benyttes en todelt turnus med arbeidsuker på gjennomsnittlig 35,5 timer. Medleverturnus i de private bedriftene gir en gjennomsnittlig arbeidsuke på oppunder 60 timer.

Lovlig takket være en midlertidig forskrift iverksatt våren 2005.

Færre ansatte trengs til å fylle turnusen.

FO mener mange private selskaper bruker ordningen bevisst for å senke lønnskostnader.

Gir færre vaktbytter, dermed færre brudd og overganger, som anses positivt for beboerne.

15.02.2017
14:53
15.02.2017 14:53

Hva er medleverturnus?

Arbeidstidsordning brukt i private institusjoner i barnevernet.

Betyr flere jobbedøgn enn arbeidsmiljøloven tillater.

I statens institusjoner benyttes en todelt turnus med arbeidsuker på gjennomsnittlig 35,5 timer. Medleverturnus i de private bedriftene gir en gjennomsnittlig arbeidsuke på oppunder 60 timer.

Lovlig takket være en midlertidig forskrift iverksatt våren 2005.

Færre ansatte trengs til å fylle turnusen.

FO mener mange private selskaper bruker ordningen bevisst for å senke lønnskostnader.

Gir færre vaktbytter, dermed færre brudd og overganger, som anses positivt for beboerne.