Til høsten kan ferske studenter få tak i en ordliste med 333 ord de bør kunne.

Til høsten kan ferske studenter få tak i en ordliste med 333 ord de bør kunne.

Eirik Dahl Viggen

Ordliste til ferske studenter:

Disse 333 ordene bør du kunne

Boka «333 ord du trenger når du studerer til barnevernspedagog, vernepleier og sosionom» skal gi førsteårsstudentene en mykere start inn i akademia.
12.05.2021
09:39
12.05.2021 09:39

hanna@lomedia.no

Hjemmel, atferd, kompetanse, sosialisere, tverrfaglig og miljøterapi.

Du har sikkert hørt disse ordene flere ganger. Kanskje hadde du allerede hørt de før du begynte på studiene som skulle gi deg tittelen sosionom, vernepleier eller barnevernspedagog. Men hadde du, som ny student, klart å forklare hva ordene faktisk betyr?

Ta ordet «sosialisere». I hverdagsspråket brukes det av mange til å beskrive at man er sammen med andre, med venner, kollegaer og familie. På fagspråket betyr det derimot som regel noe annet.

Bevisste språkbrukere

I boka «333 ord du trenger når du studerer til barnevernspedagog, vernepleier og sosionom» forklares ordet på følgende måte: Prosesser som foregår hele tiden der individet lærer og tar opp i seg familiens og nærmiljøets normer, verdier og måter å oppføre seg på.

Dette er et av de 333 ordene som forklares til deg som er ny student på en av disse tre utdanningene. Andre ord som listes opp er blant annet anvendt atferdsanalyse, Det felles tredje, kunnskapsbasert teori og LEON-prinsippet.

Skjermbilde av boka 333 ord du trenger

En hjelp i starten

Boka er ikke ment som en veileder gjennom hele studietida. Nei, forfatterne tar det for gitt at du leter etter dypere forklaringer på ordene når du kommer lenger uti studiene. Men boka kan være til hjelp i starten når du forsøker å orientere deg i det akademiske landskapet. Den kan også gjøre deg mer bevisst på ordene du bruker. Det er i hvert fall det forfatterne, Jan Storø og Jon Arne Løkke, ønsker med den.

– De som jobber med mennesker bruker språk hele tiden. Da tror jeg det er viktig å bli bevisste språkbrukere, sier Jan Storø.

Han er utdannet barnevernspedagog og dosent i sosialpedagogikk ved OsloMet. Han oppfatter at alle de tre profesjonene boka henviser til, er språklige profesjoner.

– Jeg har alltid sagt at kravet for å jobbe i disse profesjonene er å være tospråklige. Du må lære deg fagspråket, men du må også kunne snakke som folk snakker.

Jan Storø.

Jan Storø.

Eirik Dahl Viggen

Vil jevne ut forskjellene

Alle studenter har ulike bakgrunner og kommer fra ulike lag i befolkningen. Mens noen er vant til at foreldre har snakket med store, akademiske termer rundt middagsbordet, har andre knapt hørt slike ord. Med boka forsøker forfatterne å jevne ut studentenes ulike utgangspunkt.

– Det er ikke fordi vi tenker at noen studenter er dumme, men fordi vi vil ta tak i det utgangspunktet de har med seg, sier Jon Arne Løkke, også dosent, men i atferdsanalyse ved Høgskolen i Østfold og utdannet vernepleier.

Jon Arne Løkke.

Jon Arne Løkke.

Privat

– Er ikke litt av poenget med høyere utdanning at man skal bli mer selvstendig. Knote litt?

– Jeg er også av den oppfatning at studentene skal måtte streve litt for å tilegne seg kunnskap, men det er kanskje viktigere å streve for å tilegne seg innholdet i faget enn hva ordene betyr, svarer Storø.

Snakket ikke om høyere utdanning

Både Storø og Løkke har et inntrykk av at mange studenter er oppgitte av at høyere utdanning er en helt annen verden enn den de er vant til. De kommer selv fra slike verdener med mange års praksis i feltet før de fant veien inn i akademia.

– Da jeg begynte på OsloMet, den gangen HIO, var det mange ord jeg hørte rundt i gangene og i lunsjen som jeg ikke forsto. Instituttsektor, dekan, dekanat, for eksempel.

Storø var også blant dem som kom fra et hjem hvor ingen snakket om høyere utdanning.

– Derfor har jeg nok hatt en interesse av å hjelpe folk med disse ordene. Mestrer du språket, vil det hjelpe deg med å mestre studiehverdagen og profesjonen som du en dag skal inn i. Det vil også hjelpe deg med å snakke med kollegaer på en måte som gjør at de skjønner hva du sier.

Siden det ikke bare er språket på studie som er avansert, har de to også laget en liten bonusliste med ord fra akademia. Der dukker blant annet ordet dekan opp, men også amanuensis, kompendium, normert tid og ikke minst fadderordningen.

Forberedt på å tråkke på noen tær

Etter flere helger med skriving, god mat og vin, mange runder med nominasjoner av ord og lesehjelp av både kollegaer, studenter og forskere landet de to til slutt på 333 ord. Noen av dem har vært vanskeligere å forklare enn andre.

– I profesjonsfagene er det mange ulike perspektiver. Så er spørsmålet: Hvilket perspektiv skal vi velge når vi forklarer det og det ordet? Noen perspektiver må skyves ut på siden, og det har vi gjort. Det viktigste er uansett at vi med boka etablerer et utgangspunkt for førsteårsstudenten, sier Jon Arne Løkke.

Forfatterne har valgt å ikke kalle boka for en ordbok fordi den ikke gir entydige svar på hva de 333 ordene de har valgt ut betyr. Derfor kaller de det heller en liste over nyttige ord.

– Jeg forstår at dere regner med å få noe kritikk for valg av ord og måten dere har forklart de på?

– Ja, jeg er spent på hvor mange tær vi tråkker på og hvilke tær, svarer Storø.

For å helgardere seg litt, har forfatterne unngått å forklare ordene barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Dette fordi mange vil ha ulike meninger om hva som er viktig å hva som ikke er viktig. I stedet har de lent seg på Kunnskapsdepartementets beskrivelse av de tre utdanningene og forskriften RETHOS fra høsten 2020.

Noen utvalgte ord fra boka

Adekvat: Å passe til, å være dekkende, å være god nok eller tilstrekkelig. Når vi snakker om adekvat atferd, tenker vi på om atferden passer til situasjonen.

Atferd: Dreier seg om det som påvirker oss selv eller andre, årsaksforklares med noe som skjer inni personen eller noe som skjer i omgivelsene. Et sammensatt eksempel er at vi har en overdreven tendens til å forklare det vi selv gjør bra med våre gode egenskaper, mens vi forklarer det andre gjør bra med at de har et bra miljø rundt seg.

Barnets beste: Prinsippet om barnets beste er grunnprinsippet i barnevernloven. Det ble introdusert i vår første moderne barnevernlov i 1953. Loven sier at alle tiltak skal utformes til det beste for det enkelte barnet. Prinsippet kan også gjenfinnes i FNs barnekonvensjon, da formulert som «the best interest of the child». Prinsippet gjør det tydelig at barnet kan ha andre interesser både juridisk og praktisk enn foreldrene.

Egnethet: Vanligvis oppfattes det som å inneha en del positive egenskaper som er nyttige i arbeidet med mennesker som har hjelpebehov – som å være lyttende, empatisk, varm og inkluderende. Begrepet kan også omfatte egenskaper som analytisk og faglig styrke. Begrepet brukes ofte i stillingsannonser: «Vi legger vekt på personlig egnethet». Det er ikke så vanlig at de som lyser ut forklarer hva de legger i begrepet.

Forebygging: Handler om å sette inn tiltak for å hindre negativ utvikling og å forsterke muligheter for positiv utvikling.

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker: En domstolslignende og uavhengig statlig instans som ar avgjørelser eller LOV om barnevernstjenester, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Fylkesnemndenes arbeid er begrenset til å ta avgjørelser i tvangssaker.

Førstelinjetjeneste: Generelle helse- og sosialtjenester som ytes direkte til publikum. Som regel utføres de av kommunene. Eksempler på førstelinjetjenester er barnevernstjenesten, Nav og fastlegen.

Klient: I våre yrker betegnet dette ordet de som mottar hjelp eller får sine interesser ivaretatt av for eksempel en profesjonsutøver eller behandler. Ordet kritiseres fordi det opprinnelig betyr å være underordnet eller avhengig. Andre mener det er et nyttig og relativt nøytralt begrep. Mange mener at ordet bruker er bedre. Innenfor det medisinske feltet brukes som regel pasient.

Profesjon: Ordet springer ut fra profesjonell, som betyr å utøve et yrke og være kvalifisert til det gjennom utdanning. Vi snakker som regel om profesjoner som noen bestemte yrker, der profesjonsutøverne har en spesialisert teoretisk og praktisk utdanning som de bruker til å arbeide for å fremme velferdsstatens mål om et godt liv for sine borgere. De tre profesjonene denne boka henvender seg til, er eksempler på slike profesjoner. Det samme er leger, sykepleiere, journalister, ingeniører, lærere, politi og psykologer – de er gjennom sin utdanning og erfaring profesjonelle.

Tiltak: Å sette i verk et tiltak er å gripe inn i folks liv for å skape utvikling og endring. I moderne faglig praksis tenker vi som oftest at klienten skal involveres i beslutninger om hvilke tiltak som settes inn. Hvis klienten er enig i tiltaket, er det større sjanse for at det skal bli vellykket.

12.05.2021
09:39
12.05.2021 09:39

Noen utvalgte ord fra boka

Adekvat: Å passe til, å være dekkende, å være god nok eller tilstrekkelig. Når vi snakker om adekvat atferd, tenker vi på om atferden passer til situasjonen.

Atferd: Dreier seg om det som påvirker oss selv eller andre, årsaksforklares med noe som skjer inni personen eller noe som skjer i omgivelsene. Et sammensatt eksempel er at vi har en overdreven tendens til å forklare det vi selv gjør bra med våre gode egenskaper, mens vi forklarer det andre gjør bra med at de har et bra miljø rundt seg.

Barnets beste: Prinsippet om barnets beste er grunnprinsippet i barnevernloven. Det ble introdusert i vår første moderne barnevernlov i 1953. Loven sier at alle tiltak skal utformes til det beste for det enkelte barnet. Prinsippet kan også gjenfinnes i FNs barnekonvensjon, da formulert som «the best interest of the child». Prinsippet gjør det tydelig at barnet kan ha andre interesser både juridisk og praktisk enn foreldrene.

Egnethet: Vanligvis oppfattes det som å inneha en del positive egenskaper som er nyttige i arbeidet med mennesker som har hjelpebehov – som å være lyttende, empatisk, varm og inkluderende. Begrepet kan også omfatte egenskaper som analytisk og faglig styrke. Begrepet brukes ofte i stillingsannonser: «Vi legger vekt på personlig egnethet». Det er ikke så vanlig at de som lyser ut forklarer hva de legger i begrepet.

Forebygging: Handler om å sette inn tiltak for å hindre negativ utvikling og å forsterke muligheter for positiv utvikling.

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker: En domstolslignende og uavhengig statlig instans som ar avgjørelser eller LOV om barnevernstjenester, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Lov om vern mot smittsomme sykdommer. Fylkesnemndenes arbeid er begrenset til å ta avgjørelser i tvangssaker.

Førstelinjetjeneste: Generelle helse- og sosialtjenester som ytes direkte til publikum. Som regel utføres de av kommunene. Eksempler på førstelinjetjenester er barnevernstjenesten, Nav og fastlegen.

Klient: I våre yrker betegnet dette ordet de som mottar hjelp eller får sine interesser ivaretatt av for eksempel en profesjonsutøver eller behandler. Ordet kritiseres fordi det opprinnelig betyr å være underordnet eller avhengig. Andre mener det er et nyttig og relativt nøytralt begrep. Mange mener at ordet bruker er bedre. Innenfor det medisinske feltet brukes som regel pasient.

Profesjon: Ordet springer ut fra profesjonell, som betyr å utøve et yrke og være kvalifisert til det gjennom utdanning. Vi snakker som regel om profesjoner som noen bestemte yrker, der profesjonsutøverne har en spesialisert teoretisk og praktisk utdanning som de bruker til å arbeide for å fremme velferdsstatens mål om et godt liv for sine borgere. De tre profesjonene denne boka henvender seg til, er eksempler på slike profesjoner. Det samme er leger, sykepleiere, journalister, ingeniører, lærere, politi og psykologer – de er gjennom sin utdanning og erfaring profesjonelle.

Tiltak: Å sette i verk et tiltak er å gripe inn i folks liv for å skape utvikling og endring. I moderne faglig praksis tenker vi som oftest at klienten skal involveres i beslutninger om hvilke tiltak som settes inn. Hvis klienten er enig i tiltaket, er det større sjanse for at det skal bli vellykket.