Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Hjemmel, atferd, kompetanse, sosialisere, tverrfaglig og miljøterapi.

Du har sikkert hørt disse ordene flere ganger. Kanskje hadde du allerede hørt de før du begynte på studiene som skulle gi deg tittelen sosionom, vernepleier eller barnevernspedagog. Men hadde du, som ny student, klart å forklare hva ordene faktisk betyr?

Ta ordet «sosialisere». I hverdagsspråket brukes det av mange til å beskrive at man er sammen med andre, med venner, kollegaer og familie. På fagspråket betyr det derimot som regel noe annet.

Bevisste språkbrukere

I boka «333 ord du trenger når du studerer til barnevernspedagog, vernepleier og sosionom» forklares ordet på følgende måte: Prosesser som foregår hele tiden der individet lærer og tar opp i seg familiens og nærmiljøets normer, verdier og måter å oppføre seg på.

Dette er et av de 333 ordene som forklares til deg som er ny student på en av disse tre utdanningene. Andre ord som listes opp er blant annet anvendt atferdsanalyse, Det felles tredje, kunnskapsbasert teori og LEON-prinsippet.

Skjermbilde av boka 333 ord du trenger

En hjelp i starten

Boka er ikke ment som en veileder gjennom hele studietida. Nei, forfatterne tar det for gitt at du leter etter dypere forklaringer på ordene når du kommer lenger uti studiene. Men boka kan være til hjelp i starten når du forsøker å orientere deg i det akademiske landskapet. Den kan også gjøre deg mer bevisst på ordene du bruker. Det er i hvert fall det forfatterne, Jan Storø og Jon Arne Løkke, ønsker med den.

– De som jobber med mennesker bruker språk hele tiden. Da tror jeg det er viktig å bli bevisste språkbrukere, sier Jan Storø.

Han er utdannet barnevernspedagog og dosent i sosialpedagogikk ved OsloMet. Han oppfatter at alle de tre profesjonene boka henviser til, er språklige profesjoner.

– Jeg har alltid sagt at kravet for å jobbe i disse profesjonene er å være tospråklige. Du må lære deg fagspråket, men du må også kunne snakke som folk snakker.

Jan Storø.

Eirik Dahl Viggen

Vil jevne ut forskjellene

Alle studenter har ulike bakgrunner og kommer fra ulike lag i befolkningen. Mens noen er vant til at foreldre har snakket med store, akademiske termer rundt middagsbordet, har andre knapt hørt slike ord. Med boka forsøker forfatterne å jevne ut studentenes ulike utgangspunkt.

– Det er ikke fordi vi tenker at noen studenter er dumme, men fordi vi vil ta tak i det utgangspunktet de har med seg, sier Jon Arne Løkke, også dosent, men i atferdsanalyse ved Høgskolen i Østfold og utdannet vernepleier.

Jon Arne Løkke.

Privat

– Er ikke litt av poenget med høyere utdanning at man skal bli mer selvstendig. Knote litt?

– Jeg er også av den oppfatning at studentene skal måtte streve litt for å tilegne seg kunnskap, men det er kanskje viktigere å streve for å tilegne seg innholdet i faget enn hva ordene betyr, svarer Storø.

Snakket ikke om høyere utdanning

Både Storø og Løkke har et inntrykk av at mange studenter er oppgitte av at høyere utdanning er en helt annen verden enn den de er vant til. De kommer selv fra slike verdener med mange års praksis i feltet før de fant veien inn i akademia.

– Da jeg begynte på OsloMet, den gangen HIO, var det mange ord jeg hørte rundt i gangene og i lunsjen som jeg ikke forsto. Instituttsektor, dekan, dekanat, for eksempel.

Storø var også blant dem som kom fra et hjem hvor ingen snakket om høyere utdanning.

– Derfor har jeg nok hatt en interesse av å hjelpe folk med disse ordene. Mestrer du språket, vil det hjelpe deg med å mestre studiehverdagen og profesjonen som du en dag skal inn i. Det vil også hjelpe deg med å snakke med kollegaer på en måte som gjør at de skjønner hva du sier.

Siden det ikke bare er språket på studie som er avansert, har de to også laget en liten bonusliste med ord fra akademia. Der dukker blant annet ordet dekan opp, men også amanuensis, kompendium, normert tid og ikke minst fadderordningen.

Forberedt på å tråkke på noen tær

Etter flere helger med skriving, god mat og vin, mange runder med nominasjoner av ord og lesehjelp av både kollegaer, studenter og forskere landet de to til slutt på 333 ord. Noen av dem har vært vanskeligere å forklare enn andre.

– I profesjonsfagene er det mange ulike perspektiver. Så er spørsmålet: Hvilket perspektiv skal vi velge når vi forklarer det og det ordet? Noen perspektiver må skyves ut på siden, og det har vi gjort. Det viktigste er uansett at vi med boka etablerer et utgangspunkt for førsteårsstudenten, sier Jon Arne Løkke.

Forfatterne har valgt å ikke kalle boka for en ordbok fordi den ikke gir entydige svar på hva de 333 ordene de har valgt ut betyr. Derfor kaller de det heller en liste over nyttige ord.

– Jeg forstår at dere regner med å få noe kritikk for valg av ord og måten dere har forklart de på?

– Ja, jeg er spent på hvor mange tær vi tråkker på og hvilke tær, svarer Storø.

For å helgardere seg litt, har forfatterne unngått å forklare ordene barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Dette fordi mange vil ha ulike meninger om hva som er viktig å hva som ikke er viktig. I stedet har de lent seg på Kunnskapsdepartementets beskrivelse av de tre utdanningene og forskriften RETHOS fra høsten 2020.