Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Det kan minne om et kontrollpanel, der de fire dirigentene sitter og har kontroll på debattene på FOs landsmøte. Seks skjermer lyser opp konstant, en med oversikt over tiden, en som viser sakene som skal gjennomgås og en med informasjon om hvor mange som er logget inn i systemet og hvor mange stemmeberettigede det er i salen. Som om ikke det var nok har dirigentene også salens øyne på seg. Konstant.

Men hvem er egentlig disse såkalte dirigentene? De som leder landsmøte gjennom sak til sak, som bestemmer når de kan ta pause, når de kan mene noe og hvor lenge de kan tale?

Tekniske problemer

Christian Haaland (43) og Anders Dalsaune Jansen (38) er to av de fire som holder kontroll på kaoset. Mens Halaand har vært dirigent på de tre forrige kongressene og nå på FOs første landsmøte, er Dalsaune helt fersk. Han er i dag leder for Tyrilistiftelsen.

– Jeg var spent og nervøs den første dagen. Det er mye folk, og man vet aldri helt hvordan stemninga er. Men det har gått overraskende bra til nå med unntak av noen tekniske problemer. Når det skjer kan det bli oppkavet stemning, og da gjelder det for oss dirigenter å beholde roen, sier Dalsaune Jansen.

Han sikter til at internettet streiket på landsmøtets første morgenmøte torsdag.

– Teknikk er fint helt til det faller. Men vi har i flere år kjørt møter uten teknikk så skulle det gå dårlig, må vi bare organisere det på gamlemåten. Ellers så må vi synge en sang, som man ofte gjør i FO, sier Haaland og legger til:

– En urolig sal ledet av urolige dirigenter er en dårlig kombinasjon.

Fontene møter de to dirigentene mens de har pause. Imens er det Norunn Hagen, tidligere fylkessekretær i Møre og Romsdal og FO-tillitsvalgt i flere perioder, og Inger Lisbet Hegland med lang fartstid som landsstyrerepresentant fra FO Sør-Trøndelag, som holder i spakene i landsmøtesalen.

– Ordet «dirigent» er på en måten en billedlig klisjé. Samtidig er det noe ved det. I salen sitter en stor forsamling med ulike stemmer, ulik fartstid og skolering og ulike «instrumenter». Å få denne gjengen til å spille på lag, er som å skulle være en fersk dirigent for harmonien i Bergen, sier dirigent Christian Haaland. Her sitter han ved siden av en av de andre dirigentene på FOs landsmøte, Inger Lisbet Hegland.

Adrian Nielsen

Positivt for organisasjonen med bedre stemning

Haaland var dirigent første gang i 2006. Erfaringen ga mersmak, og han har blitt spurt år etter år.

Haaland husker godt året 2015, da FO-kongressen avgjorde at profesjonsrådet mistet makten etter ti timer med debatt. Endringen betydde at de seksjonsrådene som tidligere hadde blitt valgt av kongressen i stedet ble profesjonsråd og underlagt landsstyret. Med det ble de mindre selvstendige. De såkalte konfliktparagrafene, som tidligere gjorde det mulig for en profesjon å stoppe saker dersom den føler seg overkjørt av de andre, ble borte.

– Det var en ugrei stemning i organisasjonen som preget både inngangen til møtet og som til dels preget debatten. Vi var alle bekymret for at møtet ville bli tøft. En ting er å være uenig i saker, en annen er å kunne gå ut av salen og fortsatt være venner, sier Haaland.

Han tror erfaringen hans som vernepleier har hjulpet ham i måten han takler urolige situasjoner. For mens temperaturen i salen stiger, legger han seg gjerne litt ned.

– Jo mer temperatur det er i salen, jo mer behersket må vi dirigenter være.

– FO-kongressen i 2015 inneholdt foreløpig mer konflikt enn årets landsmøte. Er det kjedelig?

– Et møte er aldri kjedelig for det er alltid diskusjoner. Det er bare positivt for organisasjonen at stemningen er bedre i år, sier Haaland.

Njål Petter Svensson (75), FOs eneste æresmedlem, mener sosialarbeidere må være mer systemkritiske

– Jeg har ingen meninger om sakene

Mens flere delegater lar følelsene snakke under debattene, må dirigentene forholde seg nøytrale.

– Vi skal gjøre en profesjonell jobb på oppdrag fra organisasjonen. Vi er jo farget av organisasjonen, men jeg har ingen meninger om disse sakene, sier Haaland.

Dalsaune har også lite meninger om sakene. Det mener han handler om at han har fått avstand til det etter at han sluttet i styret i FO Oslo.

– Da jeg var aktiv i Osloavdelingen, engasjerte jeg meg mye og jeg mente mye. Når man er i suppa, virker alt livsviktig. Når du kommer ut av den, føles det ikke like viktig lenger.

– Vi dirigenter skal være helt nøytrale. Det er grunn til at vi stort sett har steinansikt, sier Christian Haaland (43). Her sitter han sammen med makker og også dirigent Anders Dalsaune jansen (38).

Adrian Nielsen

Må være bevisst sin makt

På landsmøter må delegatene alltid forberede seg på at det kan bli ikke bare kveldsmøter, men også nattmøter. Slik ble det torsdag. Selv om møtene hadde pågått siden klokka ni, holdt landsmøtet det gående til 01.00. Det er 16 timer kun avbrutt av lunsj, middag og tissepauser. Dalsaune Jansen innrømmer at hodet var ganske kokt da klokka passerte midnatt.

– Hele dagen sitter vi på scenen med et hav av info foran oss. Det skjer noe på alle skjermene i tillegg til at vi har en chattegruppe med noen i salen og med den tekniske avdelingen. Og så skal du også følge med på alle i salen, sier Dalsaune Jansen.

Haaland mener imidlertid han blir mer konsentrert jo senere på kvelden det blir. Det er kanskje verre med dem som sitter i salen.

– En profesjonell dirigent må være klar over og bevisst den potensielle makten han eller hun har. Når klokka er halv ett, er folk med på ganske mye, som å redusere taletiden, ta hyppigere pauser, eller ta beslutninger i debatter.

- Da jeg hørte at det var forventet å gå på talerstolen, vurderte jeg å trekke meg

Humor kommer godt med

Mens de to dirigentene sitter på scenen, er det flere som humrer. Ifølge Haaland er det ikke slik at de prøver å være morsomme. Samtidig mener han det er det viktig å skape god stemning med de i salene.

– Det er kanskje over halvparten av de i salen som aldri har vært på et landsmøte før. Du kommer dit, får en bunke med papirer, en lang forretningsorden og regler for hva du kan og ikke kan gjøre. Det er et rigid system, så det å kunne være med å løse litt oppi det, tror jeg er viktig, sier Dalsaune Jansen.

Haaland tror det er viktig å etablere en tillit med folka i salen slik at det blir enklere å kunne være streng og tydelig når det trengs. Da tror han humor kommer godt med.

– Jeg vet at det settes pris på at reglene håndheves på en tydelig måte. Jeg tror de i salen er trygge på at møtet går sin gang til tross for alle tørrvittighetene og de trøtte dirigentene.