Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– Forventningene er høye, forståelig nok. Privat sektor har fått et godt oppgjør og LO har understreket at kommunalt ansatte har blitt hengende etter de siste årene. Medlemmene våre krever økt kjøpekraft, og forventer at vi tar hensyn til lavlønn og likelønn, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Hun representerer FO i LO kommunes forhandlingsutvalg, som torsdag overleverte sine krav til kommunenes interesseorganisasjon KS.

I fjor la FO vekt på at tilleggene skulle bidra til å rekruttere nok ansatte med relevant høyere utdanning i Kommune-Norge. Det førte til solide lønnstillegg for nyutdannede sosialarbeidere. Startlønna økte med 35.000 kroner.

Likevel førte den høye prisveksten til at de aller fleste fikk dårligere kjøpekraft i 2022. FO er forberedt på tøffe forhandlinger i år. 

– I LO går vi til forhandlingene med en forventning om økt kjøpekraft, om å løfte hele laget, mer til de som har minst og rettferdig uttelling for ansvar og kompetanse. Lønn handler mye om opplevelsen av rettferdighet. Mange sitter nok med en opplevelse av urettferdighet over at kommunalt ansatte har blitt hengende etter, sier Kvisvik.

Forhandlingsfristen er natt til 1. mai. Om partene ikke blir enige, blir det mekling med frist 24. mai.

Grønt lys for å gå høyere

Mette Nord, leder i Fagforbundet, er forhandlingsleder. Hun er klar på at de kommuneansatte må ha mer enn rammen for LO/NHO-oppgjøret, som endte på 5,2 prosent. Nord har støtte fra LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

– De tre siste årene har de kommunalt ansatte tapt terreng i forhold til privat sektor. Det går ikke lenger. I år må de ansatte i kommunene sikres et skikkelig lønnsløft, sa hun da LO vedtok sine krav i februar i år.

Dette blir oppfattet som grønt lys til å gå ut over rammen for LO/NHO-oppgjøret som i utgangspunktet skal være normdannende for de andre oppgjørene i tråd med den såkalte frontfagsmodellen.

Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at mindrelønnsutviklingen mellom industrien og de kommuneansatte de siste tre årene er på 0,3 prosent. Med en ramme i LO/NHO-oppgjøret på 5,2 prosent må oppgjøret for de ansatte i kommunene være på minst 5,5 prosent for å ta igjen dette etterslepet.

– Når ansatte i privat sektor har tatt ut mer i lokale tillegg det frontfagsrammen la opp til, og vi får et etterslep i kommunene, er det innenfor frontfagsmodellen å ta igjen dette etterslepet, sier Mette Nord.

Det er de som tjener aller minst som rammes hardest når prisene på helt nødvendige varer som melk og brød og strøm stiger slik de har gjort det siste året. Melk og brød er like dyrt for den lavtlønte som for den med god økonomi. Forskjellen er at den ene av dem merker prisstigningen mye mer enn den andre, fortsetter hun.

– Vi mener en slik lavlønnsprofil i kommuneoppgjøret sikres best ved at lønnstilleggene gis som sentrale tillegg i kroner. Vi ønsker et høyt generelt tillegg og økte minstelønnssatser for alle, sier Mette Nord.

Ivar og Henning har vært lønnstapere tre år på rad: – Det henger ikke på greip

KS: Kan ikke legge kostnader på kunden

Også motparten, KS, forventer at årets oppgjør blir ekstra krevende av flere grunner: En ramme på 5,2 utfordrer kommuneøkonomien, og det er interessemotsetninger både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

– Veldig mange kommuner mener at vi må håndtere oppgjøret sentralt. Mange har også en klar lavlønnsprofil. Men mange mener også at i år må det på plass en høylønnsprofil, sa Tor Arne Gangsø, som er direktør for arbeidslivsområdet i KS, tidligere denne uka.

I forhandlingene møter KS fire hovedsammenslutninger: LO Kommune, Unio, YS kommune og Akademikerne kommune. De representerer igjen 40 ulike fagforbund, fordelt på nesten 100 ulike yrkeskategorier.

De ulike sammenslutningene er ofte uenige om innretningen på oppgjøret.

Gangsø medgir at det i år vil bli særdeles krevende å finne en løsning som alle blir fornøyde med.

– Alle har jo sett hva LO og Unio har vært opptatt av, nemlig at i år skal kommunal sektor prioriteres. Og da forstår jo vi det sånn at en prioritering betyr at de skal ha litt mer enn alle andre. Så det er et krevende bilde vi går inn i, sier Gangsø.

Å ta igjen grupper i privatsektor er ikke så enkelt, påpeker Gangsø.

– Privat sektor kan legge økte kostnader over på kunden. Det kan ikke vi. Kommunene skal levere en stadig økende tjenesteproduksjon, og de kan ikke sette seg selv i en situasjon der man har dårligere konkurranseforhold til å rekruttere kritisk arbeidskraft. sier KS-direktøren.

LO kommunes forhandlingsdelegasjon på vei til kravoverlevering hos KS.

Hanna Skotheim

Tre oppgjør parallelt

Oslo kommune er et eget tariffområde. Også her er lønnsoppgjøret i gang. Hanne Groseth er fylkesleder i FO Oslo og representerer forbundet i forhandlingene.

– Oslo kommune forventer vi, som i offentlig sektor for øvrig, økt kjøpekraft, kompensasjon for prisøkningen og at likelønn og lavtlønn skal tas hensyn til, sier Groseth.

I 2022 fikk FO Oslo gjennomslag for at individuell kompetanseutvikling skal sikre systematisk vurdering av kompetanseutviklingens betydning for arbeidsoppgaver, lønnsutvikling og eventuell innplassering i ny stillingskode. I tillegg fikk alle FOs medlemmer minimum kr 18.800 i lønnstillegg.

Likevel førte den høye prisveksten til at de fleste fikk dårligere kjøpekraft. For å bøte på dette krever FO og LO økt kjøpekraft. Groseth er forberedt på tøffe forhandlinger.

– Med tanke på den økonomiske situasjonen, skal vi understreke at vi ikke har opprettholdt kjøpekraft over tid og at økonomien til mange er svekket. Derfor er det desto viktigere at vi får til et godt oppgjør for medlemmene våre i år, sier Groseth.

Også for de statsansatte begynte lønnsoppgjøret i dag. Les hva FO krever her.