Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Brukerombudet i Fredrikstad er etablert av bystyret og jobber for rettighetene til kommunens innbyggere.

De ansatte som jobber der hjelper til med å klage på vedtak, og de gir beskjed til bystyret hvis innbyggernes tjenester ikke er gode nok.

Det kan dreie seg om at barn og unge mangler avlastning eller at noen som trenger psykisk helsehjelp ikke får det.

Brukerombudet samarbeider mye med kommunens tjenester, de drar på hjemmebesøk til eldre og kontakter alle som har fylt 75 år. Hensikten er å gjøre de eldre tryggere på rettighetene de har og informere dem om tilbud som finnes i kommunen.

Brukerombudet kan også fungere som den nøytrale parten i komplekse saker. Kanskje har en Nav-ansatt skrevet et vedtak, og så skal samme person hjelpe med å klage på eget vedtak. Da kan det være lurt å få hjelp av en nøytral part.

Vil bli dyrere

Antallet saker til Brukerombudet har økt med 45 prosent fra 2020 til i dag. I fjor kom det inn i overkant av tusen saker til ombudet.

Selv om pågangen har økt, skal Brukerombudet nå kuttes fra 3,6 årsverk til 1.

Hovedtillitsvalgt i Fredrikstad, Ole Martin Kolberg, frykter at kuttet vil gå utover de sårbare i kommunen.

Fredrikstad er blant kommunene med høyest barnefattigdom, og flere av tjenestene er allerede presset. Kolberg tror mer press på dem vil kunne føre til flere uriktige vedtak.

Han mener også at det vil bli dyrere for kommunen å kutte i Brukerombudet.

– Brukerombudet kan avdekke ting på et tidlig tidspunkt slik at kostnadene blir lavere.

Ole Martin Kolberg, hovedtillitsvalgt for FO i Fredrikstad.

Anita Arntzen

Han tror alt hadde vært annerledes hvis de rødgrønne fortsatt styrte i kommunen. Fredrikstad var lenge en Arbeiderparti-kommune, men etter lokalvalget i 2023 fikk de sin første Høyre-ordfører på 100 år.

– Brukerombudet har vært veldig populært blant politikerne. De er vant til å bli foreslått kuttet, men så har de alltid blitt redda.

Høyre-ordfører Arne Sekkelsten svarer på kritikken nederst i saken.

– En umulighet

Kolberg undrer seg også over hvordan én person kan styre hele Brukerombudet alene.

– Det er en umulighet, sier han.

De ansatte i Brukerombudet forstår heller ikke hvordan det kan la seg gjøre.

– Tilgjengeligheten vil gå ned, det vil ikke være mulig med drop-in slik det er i dag. Det vil heller ikke være mulig å gå på hjemmebesøk til eldre, og det vil påvirke samarbeidet med de andre tjenestene, sier vernepleier Anne-Eilen Temte.

Hun forteller at de andre tjenestene som regel er så pressa at de ofte tar kontakt med Brukerombudet.

Temte og hennes kollega Anders Fjeld er to av dem som blir flytta til andre stillinger i kommunen. Det er også en stilling på 60 prosent som ryker.

Mens Temte søkte seg til Brukerombudet fra Statsforvalteren i Østfold, kom Anders Fjeld fra Nav. De startet begge i stillingene i 2019 og ble tiltrukket av ideen om at de kunne hjelpe folk med å ivareta rettighetene sine.

– Uryddig prosess

Først ble Brukerombudet foreslått nedlagt. Så ble det bestemt at det skulle bestå, men med bare 1 årsverk.

Ingenting av dette ble de ansatte i Brukerombudet informert om, hevder de.

– Forslaget om å legge oss ned ble gjort uten at vi var involvert og uten at det ble utført risikoanalyser. Det har vært en uryddig prosess, mener Anders Fjeld.

Han er utdannet vernepleier og er plasstillitsvalgt for FO. Fjeld reagerer også på måten de fikk vite at Brukerombudet fremover bare skal bestå av én person. Det fikk de presentert i lokalavisa. Senere ble det vedtatt i bystyret.

Vet ingenting

Foreløpig vet de to vernepleierne lite om hvor de skal jobbe i fremtiden. Kanskje får de mer klarhet i det møte de skal i på mandag.

– Vi kjenner på en usikkerhet. Vi vet ingenting, sier Anne-Eilen Temte.

Hun tror flere saker vil ende opp i retten nå når Brukerombudet skal kutte. Og at kommunen må betale mer i saksomkostninger fordi innbyggerne i større grad vil benytte seg av advokater. Da vil også sakene ta lengre tid, mener Temte.

Brukerombudet bruker mye av tiden sin på å gi informasjon, råd og veiledning. De har også et mål om å komme tidlig inn og løse sakene.

Anders Fjeld forstår ikke hvordan kommunen sparer penger på dette. Selv om de to vernepleierne ikke lenger skal jobbe i Brukerombudet, skal de flyttes til andre steder i kommunen.

– Hvor blir innsparingen da? spør Fjeld seg.

Vold og trusler

Hvis det bare skal jobbe én ansatt i brukerombudet, har flere bekymret seg for utfordringene knyttet til det å jobbe alene.

– Vold og trusler er det mest alvorlige. Men også dette med å kunne ha fruktbare diskusjoner, diskutere vanskelige saker og etiske dilemmaer. Det kan også by på ensomhet, sier Barbro Wærnes.

Det er hun som leder Brukerombudet i dag.

–Må gjøre prioriteringer

Ordføreren i Fredrikstad, Arne Sekkelsten (H) forteller at de måtte kutte i Brukerombudet fordi kommunen går i underskudd og fordi tilbudet ikke er en lovpålagt oppgave.

– Ingen underkjenner at Brukerombudet er et godt tilbud til mange innbyggere, men det er en budsjettmessig vurdering, sier Sekkelsten til Fontene.

Ordfører i Fredrikstad kommune, Arne Sekkelsten (H).

Ove Tøpfer

Han erkjenner at det å ha et Brukerombud som hjelper innbyggere med å skrive søknader og klage på vedtak, kan spare penger i kommunen på sikt.

– Men det er en gang sånn som politiker at man må gjøre prioriteringer, og noen ganger gjør man prioriteringer som ikke er så morsomme.

Sekkelsten mener at kommunen skal klare å hjelpe innbyggerne sine selv om de må kutte i ombudet.

– Ansatte sier at ombudet fungerer som en vaktbikkje for systemet og enkeltmennesker, og de er redd folk ikke vil få sine grunnleggende rettigheter oppfylt uten dem. Hva tenker du om det?

– Ombudets rolle er å være vaktbikkje, og så kan man alltid være kritisk og skeptisk til om man får de rettighetene man trenger hvis man fjerner vaktbikkja... Men man har klagemuligheter uansett og i verste fall har man mulighet til å ta saken til domstolene hvis rettigheter brytes.

Sekkelsten er derimot ikke enig i at flere saker vil gå til retten uten Brukerombudet.

– Det kan hende kommunen må bruke mer energi på å gi veiledning og levere kvalitet på vedtakene de gjør. Vi må ha en felles overordnet målsetting om å få så få klager som overhodet mulig.

Vil få skuta på rett kjøl

– De ansatte trekker frem risikoen ved alenearbeid. Blant annet risiko for vold og trusler. Har dere vurdert denne risikoen ved at det nå bare skal være ett årsverk i Brukerombudet?

– Det fremstår som underlig for meg at man konkluderer med at Brukerombudet blir sittende alene et sted. Ansatte skal ha en trygg arbeidsplass. Nå forskutterer man en situasjon og lager en problemstilling om at Brukerombudet skal sitte mutters alene.

Sekkelsten sier at man må se på om Brukerombudet for eksempel kan sitte på Servicetorget, hvor det sitter flere ansatte i kommunen.

– De ansatte er kritiske til at de ikke er blitt involvert i det som har skjedd. Først ble det foreslått nedlagt, men så gikk dere tilbake på det og reduserte antall årsverk i stedet. Hvorfor har de ikke fått medvirke?

– Fordi dette er en budsjettprosess som vi går gjennom som politikere. Vi får en lang rekke forslag til kutt, og da var et av forslagene å legge ned Brukerombudet.

Sekkelsten tenker det er positivt at de endte med å beholde ett årsverk. Da mener han sjansen for å utvide ved en senere anledning, er større.

Han mener det er åpenbart at den ene personen som blir igjen, ikke kan gjøre alle oppgavene som Brukerombudet har gjort til nå. Men hva personen skal bruke tid på, sier han at de må komme tilbake til.

– Hovedtillitsvalgt for FO i Fredrikstad tror ikke kuttet ville skjedd hvis de rødgrønne styrte i Fredrikstad, og mener Brukerombudet er blitt redda i tidligere budsjettprosesser. Hvilken kommentar har du til det?

– Vi må gjøre prioriteringer på bakgrunn av at kommunen er i en spesielt vanskelig situasjon. Da må vi stå i smertefulle kutt. Så skal ikke jeg mene noe om vurderinger som gjøres ut ifra partifarge. Mitt mål er uansett å få denne skuta på rett kjøl.