Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

For flere år tilbake gjennomførte Anja Johnsen er undersøkelse blant 15-åringer om deres forhold til rusmidler. Hun reagerte på at mye av oppmerksomheten rettet seg mot hvor problematisk det var at unge brukte illegale rusmidler. Hun skulle heller ønske man snakket om hva som skal til for at ungdommene klarer seg.

– Det er så mye fokus på alt som går dårlig, særlig for de med etnisk minoritetsbakgrunn, sier Johnsen som er utdannet klinisk spesialist og klinisk barnevernspedagog.

Derfor har Johnsen nå forsket på skoleprestasjonen til barn og unge som har opplevd betydelig risiko og motgang, men likevel gjør det bra på skolen. Og så kalt resiliens. Med risiko sikter hun til barn og unge i fattige familier med både etnisk norsk bakgrunn og minoritetsbakgrunn og barn og unge med minoritetsbakgrunn i Norden.

Skole blir prioritert høyt

I doktoravhandlingen sin har Johnsen sett på akademisk resiliens blant etniske minoritetsbarn i nordiske land. Med resiliens siktes det til hvordan barn og unge som lever under komplekse risikoforhold, fungerer bra eller tilpasser seg godt. Før Johnsen begynte å forske på resiliens, undret hun seg over hvordan hun kunne måle dette og fikk tips om å se på skoleprestasjoner. Tanken er nemlig at det å ha fullført videregående skole, kan være en pekepinn på at du har klart deg.

Johnsen ble særlig overrasket da hun fant ut at barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn presterer like godt eller bedre på skolen sammenlignet med de norske barna fra familier med høy sosioøkonomisk status.

– Foreldre som har bodd i Norge hele livet og som klarer seg ganske bra, men som selv ikke har brydd seg så mye om egen skolegang, kan overføre sine egne holdninger om skole til sine barn, nemlig at skolen kanskje ikke er så viktig. Det er derfor barn av høyt utdannede foreldre gjør det best på skolen sammenlignet med barn av foreldre med lav eller ingen utdanning. Men dette er ikke tilfelle når det gjelder barn med etnisk minoritetsbakgrunn som har foreldre som gjerne er analfabeter selv.

Anja Johnsen er utdannet klinisk spesialist og klinisk barnevernspedagog og har nå forsket på hva som skal til for at barn og unge skal prestere bra i skolen.

Samir Tahir

Jonsen jobber til vanlig med bosetting av flyktninger i Askøy kommune utenfor Bergen. Når hun tar imot nye flyktninger, er skole noe de ofte spør om først.

– Det er spennende å se hvor høyt skolen blir prioritert, sier hun.

Johnsen fant derimot ikke noe forskjell mellom etnisk norske og etniske minoriteter når det kom til foreldrestilen. Forsømmende foreldrestil vil gå utover barna uavhengig av etnisitet, fant hun.

To er bedre enn én

Videre fant Johnsen at familiestruktur har betydning for skoleprestasjoner. Ungdom som bor med begge foreldre rapporterer for eksempel om høyere selvoppfattet skolekompetanse enn ungdom som bor med en forelder eller i andre familiestrukturer.

– To foreldre gir bedre støtte. Har de også høy utdanning, ser vi at det påvirker barns skoleprestasjoner.

– Det er sikkert flere som vil være uenig i det, som tenker at de helt fint klarer å gi barnet den beste påvirkningen selv om de bare er én. Hva tenker du om det?

– Det er jo tusenkronersspørsmålet. For hvis du har høy utdanning, har det større påvirkning enn hvilke inntekt du har. Så ja, jeg vet om mange enslige mødre med høy utdanning hvor barna klarer seg fint.

Risiko å være gutt

I Norden presterer jenter bedre enn gutter på skolen. Det til tross for at gutter kan vurdere prestasjonene sine høyere enn hva de faktisk får til.

– Det er ikke uvanlig at det er en risikofaktor å være gutt og at det å være jente er en beskyttende faktor, sier Johnsen.

Hun forklarer at stereotypiene som eksisterer om kjønn kan ha en del å si for hvordan de klarer seg. For eksempel kan etniske minoritetsgutter møte på holdninger om at de er bråkmakere, gjengmedlem eller mulig kriminell. Etniske minoritetsjenter møter i stedet på oppfatninger om at de er ofre for kulturelle normer og undertrykkende foreldre eller at de er den hardtarbeidende og flinke jenta. Slike stereotypier kan ha en direkte effekt på skoleprestasjonen til barn og unge.

Sterk velferdsstat

Velferdsmodellen i Norge ser også ut til å ha innvirkning på barn og unges prestasjon i skolen, ifølge Johnsen sin forskning.

– Den norske velferdsstaten er en av de beste i verden og kan fremstå som en beskyttende faktor for fattige barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn, sier hun.

Men velferdsstaten har ikke nødvendigvis samme beskyttende effekt på fattige majoritetsbarn sammenlignet med fattige minoritetsbarn. En forklaring på det, ifølge Johnsens forskning, er at mange innvandrergrupper er vant til å klare seg med mindre og at den norske velferdsmodellen omtales som raus.

– Forferdelig trist

I forskningen kommer Johnsen med tanker om hva som bør være på plass for at flest mulig barn og unge skal kunne prestere godt på skolen. Helhetlig tiltak er blant løsningene.

– Det holder ikke at jeg som sosialarbeidere gjør en god jobb. Jeg må vite at jeg kan samarbeide med alle instansene rundt. Det glipper ofte når et barn går fra barneskole til ungdomsskole og gjerne skifter miljø.

– De fleste kan kanskje tenke seg til at stabilitet både i hjemmet og på skolen kan øke skoleprestasjonen?

– Ja da, vi har kunnskap om det, men så klarer ikke vi som samfunn å gjennomføre det i praksis. Det er forferdelig trist.