Bak fra venstre: Anders Moland, Marlene Höfliger, Trine Frydenlund Tokerud, Malin Bergseth, Jan Petter Rønning, Kine Nan Lium, May Lund, Nina Skapalen, Gunn Elisabeth Alm Thoresen, Thomas Gulbrandsen, Tonje Thoen Martinsen.

Bak fra venstre: Anders Moland, Marlene Höfliger, Trine Frydenlund Tokerud, Malin Bergseth, Jan Petter Rønning, Kine Nan Lium, May Lund, Nina Skapalen, Gunn Elisabeth Alm Thoresen, Thomas Gulbrandsen, Tonje Thoen Martinsen.

Fride Gjedebo Gjertsen

Nav Hadeland lykkes med Individuell Jobbstøtte:

De får over halvparten av de med psykiske utfordringer i jobb

Seks jobbspesialister arbeider tett med helsesektoren for å få de som er motivert ut i jobb. Deltakerne i programmet får ikke bare bedre økonomi, men blir også mindre syke.
06.12.2016
14:48
07.12.2016 10:37

fride.gjedebo.gjertsen@lomedia.no

– Den gode kontakten gjør at det blir enklere å snakke om ting, selv de som tingene som kan være vanskelig. Så vet man at man får en klapp på ryggen eller et spark i rumpa, alt etter hva som trengs, sier «Kamilla» som deltar i prosjektet.

Fontene har av hensyn til framtidig ansettelse og arbeid valgt å kalle henne «Kamilla» i denne saken.

Hun er en av detlakerne på Nav Hadeland, som jobbspesialist Jan Petter Rønningen prøver å hjelpe ut i ordinær jobb. På grunn av sykdom i familiene har hun fått en depresjon og hatt det ekstra tøft som arbeidssøkende. Hun fikk plass i Hadeland sin Individuell Jobbstøtte i slutten av Mai. Allerede i Juni var hun ute i jobb.

– Det er jo ikke det at man ikke vil ut i jobb, men jobbsøkerkurs og andre liknende hjelpemidler hjelper ikke noe særlig, forteller «Kamilla».

Trengs å ufarliggjøres

Jobbspesialist Jan Petter Rønning forteller at en del av arbeidet ligger i å ufarliggjøre dette med å være i jobb til tross for at man har psykiske helse utfordringer.

– Livet er jo humpete og det har arbeidsgiverne stor forståelse for, så lenge deltakeren kan stille med de kvalifikasjonene som trengs. Vi har aldri fått et nei når vi har spurt, sier Rønning.

I Hadeland IPS sine brosyrer forklares det at halvparten av den norske befolkningen i løpet av livet rammes av psykiske helseplager, 90 prosent av dem blir helt friske og de aller fleste er i jobb.

– Det tilsier at det er mulig å være i jobb, selv om du ikke er helt frisk, sier Rønning.

Han spesifiserer videre at denne muligheten er her for dem som er motivert og selv ønsker å komme ut i arbeid, men at rundt 60 til 70 prosent gjerne ønsker dette under behandling.

Ut i vanlig lønnet arbeid

Ikke langt unna Gran togstasjon finner vi Nav-kontoret som har blitt kjent for sitt arbeid med å få mennesker med psykiske utfordringer ut i jobb. De gode resultatene har kommet gjennom et prøveprosjekt med individuell jobbstøtte, der hver enkelt får tett og tilrettelagt oppfølging.

På teamet arbeider åtte jobbspesialister for å hjelpe de motiverte ut i arbeidslivet, som en del av behandlingsprosessen. Hver jobbspesialist jobber sammen med 20 deltakere, hvor målet er å få dem ut i vanlig jobb. Altså skal de ha arbeidskontrakt og lønn som alle andre, og IPS Hadeland ønsker ikke å ta i bruk praksisplasser og annet ulønnet arbeid.

Det som er helt unikt for prosjektet er at oppfølgingen også fortsetter etter deltakerne er kommet ut i arbeid. Jobbspesialistene holder kontakten så lenge deltaker eller arbeidsgiver føler et behov. Denne oppfølgingen gjør det lettere for deltakerne å forbli i arbeidslivet.

Jobbspesialistene har forskjellig bakgrunn og erfaring inne arbeid og utdannelse, noe som gir varierte muligheter og nye tenkemåter.

Mestringsfølelse

– Det er en mestringsfølelse å få lønn og ikke være avhengig av Nav. Det er en helt annen opplevelse å få penger du har jobbet for, enn å motta støtte, forteller prosjektleder ved Hadeland, Kine Nan Lium.

Hun forteller at oppgavene til IPS er å forstå hver enkelt individ sine ferdigheter, begrensninger og behov. I tillegg er det viktig at deltakerne føler seg sett og at de får håp.

Mandag 5. desember kom resultatet av forskningen som har fulgt prøveprosjektet med Individuell Jobbstøtte (IPS) på Hadeland og fem andre plasser. Denne forskningen viser, ifølge Lium, en markant forskjell på IPS og andre liknende metoder når det gjelder å komme ut i jobb og synet på sin egen tilværelse.

– Total sett er det gode resultater og vi får over halvparten av deltakerne ut i ordinær jobb. Dette skjer ved et tett integrert arbeid med helse. Vi har jobbspesialister inn i psykisk helsetjeneste i Gran, Lunner og Jevnaker og DPS Gjøvik Poliklinikk Hadeland, forteller Lium.

Prosjektleder for IPS, Kine Nana Lium, er storfornøyd med fremgangen.

Prosjektleder for IPS, Kine Nana Lium, er storfornøyd med fremgangen.

Fride Gjedebo Gjertsen

Tillitsforhold

Forholdet mellom deltakeren og jobbspesialisten er bygd på tillitt og god kontakt. I de første møtene brukes det tid på å kartlegge situasjonen til den enkelte, for å finne arbeid som passer akkurat dem. Rønning påpeker at de ikke setter begrensninger på noen ønsker. Jobbspesialistene fungerer som en veiledere i valg av jobb, men er ingen rådgiver.

Samtidig er jobbspesialistene mye ute i markedet og etablerer en tett kontakt med potensielle arbeidsgivere. Rønning samler informasjon om ulike arbeidsgivere på bakgrunn av deltakerens jobbønsker – hvilke krav det er, arbeidstider og jobboppgaver som skal utføres. På den måten kan han forberede deltakerne og ruste dem for intervju.

– Det kan være et veldig stort inngrep i livet å få seg jobb, når det er lenge siden man har hatt det sist. Vi ser at de kan mye, selv om de ikke ser det selv. Så det blir vår oppgave å vise dem hvor gode de er, sier Rønning.

Jan Petter Rønning er en av Hadeland sine jobbspesialister. Han er opprinnelig utdannet Siviløkonom.

Jan Petter Rønning er en av Hadeland sine jobbspesialister. Han er opprinnelig utdannet Siviløkonom.

Fride Gjedebo Gjertsen

Bedre helse i jobb

Det å komme seg ut i jobb under behandling, trenger ikke nødvendigvis å være begrunnet i et ønske om bedre økonomi. De aller fleste opplever at den psykiske helsen blir bedre i sammenheng med jobb. «Kamilla» har selv kjent dette på kroppen.

– Depresjon var helt forferdelig. Hadde jeg hatt en jobb når det skjedde så kunne det kanskje gått bedre. Selvtilliten blir dårligere når man er arbeidsledig, sier «Kamilla» og legger til:

– Mange har rett og slett følt seg udugelige så lenge at det blir sannheten. For min del har det å komme seg ut i arbeidslivet igjen satt ting i perspektiv.

Også Rønning bekrefter at han har sett stor fremgang hos deltakerne. Motivasjon ved å ha noe å gå til, hjelper på den psykiske helsa. Dessuten kan jobbspesialistene i samarbeid med arbeidsgiver tilrettelegge på arbeidsplassen ved behov.

– Når de kommer i arbeid så er de fantastisk motiverte og nesten aldri syke, forteller han.

Reduserte stillinger

Jobben som «Kamilla» startet i var et vikariat på noen måneder. Nå er hun igjen jobbsøkende, men Rønning prøver sammen med hennes arbeidsplass å få opprettet og få finansiert en stilling liknende den hun hadde.

Hun startet forsiktig med redusert arbeidsdag noen ganger i uka, men trappet oppover utover arbeidsperioden. Arbeidet hennes ble satt stor pris på og hun fikk jobbe utover den planlagte kontrakten.

– Hvis jeg hadde begynt i en hundre prosent stilling med en gang, så hadde jeg nok fort blitt sliten igjen. Og nå som jeg ikke har jobb så går det nedover igjen. Jeg hadde jo et håp om at den jobben skulle fortsette, selv om jeg visste den tok slutt en gang, sier «Kamilla».

– Men nå har du fått jobb og da er det klart at du kan få en til. Du var til og med så flink at folk prøver å lage en jobb til deg, oppmuntrer Rønning.

Inspirerer stortinget

Inspirert av Hadeland sitt gode arbeid har stortinget nå enstemmig vedtatt at slikt vellykket arbeid må støttes og oppfordres videre.

Lium synes det er flott at stortinget ser betydeligheten av å bevare et slikt tilbud. Hun påpeker at det er viktig at Nav fortsetter med arbeid som gir resultater og sier man ellers har vært for lite opptatt av kunnskapsbasert jobbing om hva som virker og ikke.

– Det viktigste er å bidra til at flere som ønsker å jobbe, får en jobb de kan stå i over tid, og som igjen bidrar til bedre livskvalitet for den enkelte. Og i tillegg er vi glade for at flere blir selvhjulpne, kommer ut av hjelpesystemet og kan stå på egne bein, sier Lium.

Om IPS-prosjektet:

• Prosjektet startet opp i 2012.

• Målet er få ordinær jobb til de som har vært ute av arbeidslivet i kortere eller lengre perioder pga. utfordringer med psykisk helse og eventuell rusproblematikk.

• Jobbspesialister veileder deltakerne ut i jobb og støtter dem videre så lenge det er ønsket.

• Jobbspesialister har tett kontakt med deltaker, helsesektor og arbeidsgiver for å finne arbeidsplasser.

• NAV i Hadeland er en av åtte piloter i Norge som deltar i prøveprosjektet.

• Seks av disse (inkludert Hadeland) deltar i forskningen.

• Forskningsresultatet publiseres mandag 5. desember.

• Prosjektet utgår i år, men får videre midler til 2017.

• Prosjektet skal også integreres i planen for 2018

• Stortinget har enstemmig vedtatt videre støtte til prosjektet.

06.12.2016
14:48
07.12.2016 10:37

Om IPS-prosjektet:

• Prosjektet startet opp i 2012.

• Målet er få ordinær jobb til de som har vært ute av arbeidslivet i kortere eller lengre perioder pga. utfordringer med psykisk helse og eventuell rusproblematikk.

• Jobbspesialister veileder deltakerne ut i jobb og støtter dem videre så lenge det er ønsket.

• Jobbspesialister har tett kontakt med deltaker, helsesektor og arbeidsgiver for å finne arbeidsplasser.

• NAV i Hadeland er en av åtte piloter i Norge som deltar i prøveprosjektet.

• Seks av disse (inkludert Hadeland) deltar i forskningen.

• Forskningsresultatet publiseres mandag 5. desember.

• Prosjektet utgår i år, men får videre midler til 2017.

• Prosjektet skal også integreres i planen for 2018

• Stortinget har enstemmig vedtatt videre støtte til prosjektet.