Barndomskompisen til Trygve Skaug valgte også å avslutte livet. De snakket ikke så mye de siste årene, men plutselig tok kompisen kontakt. De skrev til hverandre en liten stund og så ble han borte. – Jeg har innbilt meg at han tok farvel, sier Skaug.
Adrian Nielsen
Da en gutt fra barndommen tok sitt eget liv, skrev Trygve Skaug diktet som fikk ungdommen til å åpne seg
hanna.skotheim@lomedia.no
Fredrik het han. Han pleide å leke ute i gata der Trygve Skaug bodde. Den lille tøysete tassen med det lyse håret. Han var lillebroren til Trygves kompis, men likevel en del av flokken.
Nå er ikke Fredrik lenger. Det valget tok han selv for bare noen få år siden. Skaug hadde allerede fått den vonde beskjeden da faren til Fredrik ringte. Likevel var det først da han forsto hva som faktisk hadde skjedd.
Mannen som Skaug husker som en av de store, tøffe, trygge karene ble taus på den andre enden av røret. Den tøffe mannen klarte ikke å finne orda. Men til slutt klarte han å spørre om det han hadde ringt for: «Kan du spille i begravelsen til sønnen min».
– Det var ingen som så den komme. Sånn virker det som det ofte er. Det betyr at vi ikke kan se etter faresignalene. Vi må alle ta et ansvar, åpne opp og jobbe med lyset, sier artist og poet Trygve Skaug (34) om sjokket.
Ikke slipp
Selv definerer Skaug seg selv som tekstskribent og følelsesformidler. Denne januarmorgenen på Norli i sentrum av Oslo, har han nettopp kommet over et mer hverdagslig sjokk. For da han kom inn på bakrommet i bokbutikken, sto det stablet 700 forhåndskjøpte bøker med tittelen «Ikke slipp» både på bordet og i en tralle ved siden av. I noen minutter var «shit» det eneste som kom ut av munnen hans.
Når Fontene møter Skaug, slippes boka om mindre enn et døgn. Da skal bøkene ha nådd spente fans, helst med Skaugs signatur på første side. Og helst med en beskjed om at du ikke må slippe, verken du som er sterk og passer på den svake eller du som er svak og holdes oppe av den sterke.
Rett etter at Skaug ga ut sin siste bok og plate, var han allerede i gang med nye tekster.
Adrian Nielsen
– Sånn kan vi ikke ha det
Den lille tassen i gata valgte å slippe. Det gjorde også Skaugs barndomskompis fra bygda Trøgstad. De snakket ikke så mye de siste årene, men plutselig tok kompisen kontakt. De skrev til hverandre en liten stund og så ble han borte.
– Jeg har innbilt meg at han tok farvel. Og så tenkte jeg: «Har vi det sånn i samfunnet vårt at folk får det så mørkt? Sånn kan vi ikke ha det.»
Etter at Ari Behn tok sitt eget liv i romjula, ble Skaugs ode til de gutta og de jentene som måtte gi tapt i kampen mot mørket, delt overalt i sosiale medier.
– Det var sterkt å se at så mange delte måten min å tenke på. Nemlig at det var for sent i dette tilfelle, men at det er mange andre der ute vi kan være der for, sier Skaug som skrev diktet etter at Fredrik tok sitt eget liv.
En best mulig start på livet
Skaug har selv aldri vært på et så mørkt sted at han har tenkt at livet ikke er til å holde ut. Men han har hatt perioder hvor han har tenkt på hva livet hans egentlig er verdt.
– Jeg har hatt noen eksistensielle runder. Som da jeg fikk gleden av å bli pappa tre ganger. Livet mitt fikk et annet sentrum som var helt utenfor meg selv. Det var utrolig godt.
Så når Skaug spør seg selv hva meningen med livet er nå om dagen, blir svaret ofte å gi barna hans en best mulig start på livet.
– Det er viktig for meg at de får kjenne på at livet til noen andre blir finere fordi de finnes.
Da det ble arrangert markering mot selvmord i januar, leste Skaug diktet han skrev etter at en gutt fra barndommen tok sitt eget liv.
Hanna Skotheim
Lytter til de unge
Skaug er opptatt av å fortelle barna sine at de er snille, fine og flinke. Men han merker at det er en kjærlighet ikke alle unge får oppleve.
På Instagram har innboksen hans blitt et sted ungdom tar kontakt, gjerne de som ikke føler seg sett. Som ikke føler seg elsket.
Flere av dem har lest et av Skaugs såre dikt på Instagram og velger å åpne seg for han. En fyr som for dem egentlig bare er en ukjent person på internett. Og det er nettopp det Skaug sier til dem også. At han gjerne lytter, men at de trenger å prate med noen de kjenner, og gjerne en person de stoler på.
– Først svarer de som regel at de ikke har en sånn person. Da forsøker jeg å kaste ballen videre til hvem andre de kan ha i livet. Ofte er det en lærer. Så blir det gjerne stille. Da har jeg det på følelsen at det er noen som har tatt dem imot i den andre enden.
«Helsesista» under markering mot selvmord: – Si at «jeg er her»
Skaug kunne valgt å slå av funksjonen slik at ingen kunne sendt han meldinger, men det har han ikke hatt noe lyst til. For han vil jo gjerne lytte til hva disse ungdommene har å si. Men han har trengt litt avstand den siste tiden.
– Det er faktisk der hjemme jeg først og fremst skal sette inn støtet som pappa, sier han og legger nok en signert bunke med bøker ned i en foreløpig nokså tom tralle.
Skaug sier han er veldig forsiktig med å skulle være hobbypsykologen til ungdommene som kontakter han via Instagram. Han lytter, men så råder han dem gjerne om hvem de eventuelt kan snakke med videre.
Adrian Nielsen
Ble for mye
Det var særlig en episode for et år siden som gjorde at Skaug merket at det hadde blitt for mye. Han fikk en melding fra en dame som sa at han ikke lenger trengte å skrive til mannen han hadde vært i kontakt med. Skaug ble umiddelbart stressa. Hadde han oversett en melding fra mannen? Kunne han gjort noe som kunne gjort situasjonen annerledes for han?
– Jeg har blitt flinkere til å tenke på at jeg ikke kan ha et ansvar for alle der ute, men jeg kan fortsatt bli stressa.
Skaug er veldig glad i å snakke med andre. Lytte til hva de har å fortelle. Det er vel også kanskje derfor vi sitter inne på det lille rommet såpass lenge før Skaug kjenner på at han må ut og trekke litt luft. Han stiller nemlig spørsmål tilbake. Men så er han heller ikke særlig glad i å snakke om seg selv. Særlig ikke om det helt nære. Bare noen få får være med helt inn.
– Når jeg først åpner meg, forventer jeg ikke at de skal servere masse løsninger, men jeg vil at de skal lytte til det jeg har å si.
Hæ? Skal jeg skrive dikt?
Foruten noen små tenkepauser går praten i ett mens den ene boka etter den andre legges ned i tralla. Han stopper kun opp når noen av de ansatte fra Norli kommer inn for å hente bøkene som er klare til å pakkes.
– Tenk at jeg har dette som jobb. Det skulle jeg ha sagt til Trygve Skaug 18 år. Han hadde nok tenkt at ingen hadde hatt lyst på det jeg skriver. Eller kanskje han hadde tenkt: «Hæ? Skal jeg skrive dikt?»
«Se side 39», skriver Skaug på første siden til flere av bøkene som i dag ligger i hundrevis av norske hjem. Diktet handler om stillhet.
Adrian Nielsen
Selv om det ligger hundrevis av bøker foran han, forstår ikke Skaug at folk faktisk liker det han lager. At de setter pris på alle tekstene, både i bokform og som musikk. Selv om han er opptatt av at alle andre skal tenke at de er bra nok, har han selv slitt med å tenke godt om seg selv.
Hvorfor, vet han ikke. Han vokste jo opp i et hjem hvor han hele tiden ble sett og heiet på. Men så var det jo ikke helt enkelt på barneskolen, der han jevnlig ble tatt av noen av de andre barna.
«Vær litt mer raus med deg selv», sier psykologen til han. Så han jobber med seg selv. Også jobber han for at barna ikke skal tenke på samme måte som han.
– Jeg har sagt til barna mine at de må si takk når de får et kompliment og ikke si alt det de kunne gjort bedre.
Klima og flyktninger
Akkurat den nye plata hans «Sanger du skal få når du våkner» har han derimot slått seg til ro med.
– Jeg er stolt og tør å kjenne på den følelsen. Det byr meg litt imot å si det høyt, men nå sier jeg det til dere.
Plata tar for seg en av flere oppvåkninger Skaug har hatt den siste tiden. Den ene handler om flyktninger og deres situasjon i flyktningleiren Moria i Hellas.
Da han hørte et nyhetsinnslag derifra, begynte han å tenke over hvordan en på samme alder som hans datter feirer bursdagen sin der. Han spurte en venninne som har vært der om dette og fikk et dystert svar tilbake: Mest sannsynlig er den dagen lik alle andre dager der nede, uten særlig håp.
– Etter at venninnen min fortalte meg det, skrev jeg en bursdagssang til en jente som er helt lik min datter, som ikke bor på Ørje, men i Moria. Sofia het hun.
Klimasaken har også gått innpå Skaug. For hva slags verden skal han overlate til sin sønn? En verden i brann og full av søppel?
– Å skrive disse tekstene setter ord på mine egne oppvåkninger og å være bevisst dem. Så håper jeg andre som hører sangene får noen av de samme tankene som meg.
Trygve Skaug (34) er troende, men han er tydelig på at han tar avstand til folk som er skråsikre og som definerer for mye.
Adrian Nielsen
– Har dere noe som venter?
Det har gått nesten tre timer siden Skaug satt seg ned for å signere bøker. Klokka er 13 og om en time har han egentlig tenkt å ta elbilen tilbake til Ørje.
Den planen ser han ikke blir noe av når han snur seg rundt og oppdager bunken av bøker bak seg. Han bestemmer seg i stedet for å gå ut en tur og reiser seg opp fra stolen. Idet han går ut i Norli-lokalene, utbryter han:
– Verden utenfor! Ja, har dere noen der hjemme som venter på dere?
