Et knippe av årets bøker

Et knippe av årets bøker

Torgny Hasås

Bok-jula 2021: Biografier, fagforeningshistorie, 22. juli

Bok til jul? Her er 15 tips for fagforeningsfolk

Er du i tvil om hva du skal kjøpe til jul? En bok er aldri feil. Årets bøker er preget av at det er ti år siden terroraksjonen 22. juli, men det finnes mye annet interessant.
15.12.2021
09:18
15.12.2021 12:13

torgny@lomedia.no

Biografier er en egen sjanger. I år er det to som stikker seg ut, biografien om Martin Kolberg, og Thorbjørn Jaglands andre bind.

Stein Aabøs bok om Samarbeidskomiteen og Jonas Bals’ bok Streik er bøker om deler av arbeiderbevegelsens historie. Vi tar også med romanen Stargate, en julefortelling av Ingvild H. Rishøi.

Vi har registrert hele sju bøker som omtaler terroraksjonen og ikke minst det som har skjedd etterpå.

Torgny Hasås

Tillitsmannen Martin Kolberg

Hege Ulstein

Martin Kolberg er «Arbeiderpartiet på to bein». Gjennom fem tiår har han jobbet tett på Trygve Bratteli, Reiulf Steen, Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre.

I Tillitsmannen forteller Kolberg åpent om dramatiske hendelser i partiets – og Norges – nyere historie. Han har opplevd det meste fra innsiden: EF-kampen, Gros vei til makt, striden mellom Stoltenberg og Jagland, tilblivelsen av den rødgrønne regjeringen, Valla-saken, det sviende nederlaget i 2017 og Giske-saken.

Kolberg har opplevd svik, forbigåelser og ødelagte vennskap, men har alltid stilt lojalt opp for partiet. Han er ofte blitt oppfattet som stiv og tilknappet, men det er langt fra hele sannheten. Det er en varm, humørfylt og følsom representant for «grunnfjellet» som trer fram i denne fortellingen, medrivende ført i pennen av Hege Ulstein.

Torgny Hasås

År i fred og ufred

Thorbjørn Jagland

Der første bind av Thorbjørn Jaglands memoarer fortalte om veien fra et småbruk i Lier til statsministerposten, følger vi nå Jagland til den norske konstitusjonens kjerne, og videre til internasjonal politikks hovedarenaer.

«Hvor ble det av solidariteten?

Jeg skal skrive om hvordan den forsvant. Om sviket mot de fattige også under den rødgrønne regjeringen.

Jeg skal også skrive om internasjonalismen som forsvant. Gradvis, gjennom mange ukloke avgjørelser, har Europa begynt å vende tilbake til gamle mønstre.»

Slik åpner fortsettelsen av Thorbjørn Jaglands memoarer, som tar fatt der første bind slapp.

Torgny Hasås

Noen av oss har snakket sammen

Stein Aabø

Den myteomspunne Samarbeidskomiteen er selve hjertet i forholdet mellom Arbeiderpartiet og LO. Siden 1927 har toppledelsen i begge organisasjoner nesten ukentlig sittet ansikt til ansikt og staket ut samfunnsutviklingen. Der utmeislet Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Trygve Bratteli, Konrad Nordahl og Haakon Lie planer for gjenreisningen av Norge etter krigen. Der luftet Gro Harlem Brundtland og Yngve Hågensen interessemotsetninger mellom Ap og LO. Der diskuterte Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla pensjonsreform og sykelønn.

Samarbeidskomiteen er inkarnasjonen av de berømte ordene «Noen av oss har snakket sammen». I komiteen ble makt utøvd, men også temmet. Den er ifølge Jens Stoltenberg «nøkkelen til alle viktige reformer som er gjennomført i moderne tid».

Res Publica

Streik!

Jonas Bals 

Streiker har vært en dramatisk og viktig del av Norges historie. Forfatter Jonas Bals skriver engasjerende om streikens betydning gjennom 150 år og viser hvordan arbeidskonfliktene har formet oss som nasjon og dannet grunnlaget for velferdsstaten.

Streik! er historien om dannelsen av det moderne Norge, om klassekamp og arbeidsfred, og om frihet og menneskeverd. Forfatteren viser hvor viktig streiken har vært for å skape et godt samfunn, og fremdeles er et redskap for sosial forandring – fra skoleelever i streik for klimaet, til demokratiforkjempere i kamp mot diktatur. Dette er en bok om strid, men også om samhold og solidaritet.

Manifest

Etter pandemien. Tanker om krise, kapitalisme og en ny hverdag

Linn Stalsberg

Da koronapandemien traff oss, stoppet samfunnet opp. Skoler stengte og vi måtte holde oss hjemme. Mange ble permittert og andre mistet jobben. Myndighetene bestemte hvor mange vi kunne ha på besøk og hvor vi kunne reise, og alt som virket fast syntes å fordampe i luften.

Pandemien ble et forstørrelsesglass som avslørte forskjellene som allerede eksisterte i samfunnet, både i Norge og i verden.

Hvorfor rammet pandemien så skjevt? Kan vi vende tilbake til hverdagen vi hadde før? Eller er det bare oppskriften på nye kriser? Hvilke muligheter har vi til å skape et mer rettferdig samfunn, som er bedre for både mennesker og natur?

Torgny Hasås

Stargate. En julefortelling

Ingvild H. Rishøi

«Den tar bare et par timer å lese, Ingvild H. Rishøis «Stargate – en julefortelling», men den kommer antakelig til å vare resten av mitt liv. Romanen er en fantastisk vakker fortelling i skjæringspunktet mellom Astrid Lindgren og H.C. Andersen, ja, den legger seg tett opp til noe av det absolutt beste som er skrevet av nordisk litteratur. Den som ikke lar seg berøre av denne teksten, er en stein. Jeg er ingen stein.»

Jan Erik Østlie i FriFagbevegelse 21.11.2021

 

Manifest

Parterapi. For oljefolk og klimaaktivister

Magnus E. Marsdal

Tillitsvalgt Atle Tranøy leder oljearbeiderne i Aker-konsernet. Klimaaktivist Anja Bakken Riise leder Framtiden i våre hender. Dette er historien om hva som skjedde da de begynte å lytte til hverandre. 

Er det økonomisk mulig å fase ut industrier som står for nær 60 prosent av norsk vareeksport? Er det moralsk forsvarlig å ikke gjøre det, når FN har erklært «kode rød» for menneskeheten? 

Manifest

Den lange vakta. En historie fra et helsevesen på bristepunktet

Liv Bjørnhaug Johansen

Da koronapandemien rammet, sto sykepleierne i frontlinjen. På sykehus, sykehjem og i hjemme­tjenesten jobbet de intenst for å redde liv.

I Den lange vakta blir vi med sykepleier Liv Bjørnhaug Johansen på jobb, i en hverdag som er snudd på hodet. Alvorlig syke får ikke treffe fortvilte pårørende. Ansatte må trylle fram isolater og ikle seg knitrende smitteverndrakter. Samtidig blir de selv utsatt for stor risiko. For sykepleierne øker arbeidspresset.

Les mer: Sykepleier Liv skrev om koronahverdagen i helsevesenet: – Virkelig bekymra for ansatte i eldreomsorgen

Ascheug

Arbeiderpartiet og 22. juli

Hallvard Notaker

Terrorangrepet 22. juli 2011 traff nasjonen og det store fellesskapet, men det var også rettet direkte mot en politisk bevegelse: Målet var å ramme Arbeiderpartiet og AUF. I de første dagene hadde partifolk omkring i landet nok med krisehåndteringen time for time. Nye opprivende spørsmål meldte seg likevel snart: Hadde ondskapen røtter i noe større? Kunne den ha vært stanset? Fantes det rom for et oppgjør om terrorens politiske innhold som ikke splittet folket som hadde samlet seg i sorgen? Med nye og ukjente kilder gir Hallvard Notaker leseren et unikt innblikk i Arbeiderpartiets håndtering av 22. juli.

Torgny Hasås

Aldri tie, aldri glemme – en bok fra AUF, ti år etter terroren

Gaute Børstad Skjervø, Eirin Kristin Kjær, Astrid Huitfeldt (red.)

Ti år har gått siden terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. I denne boka skriver pårørende, overlevende, politikere, forskere og kommentatorer om tida etter den mørke sommerdagen. De forteller om den bunnløse sorgen og den lange kampen for å bygge opp igjen AUF og leirstedet i Tyrifjorden. De viser fram terrorens konsekvenser og de dype historiske røttene bak terroristens ideologi. De kommer med en sterk appell om at vi nå må kvitte oss med den kollektive berøringsangsten.

 

Torgny Hasås

Utøyakortet

Snorre Valen

Utøyakortet er et personlig og politisk anklageskrift mot den norske offentlighetens manglende evne til å ta tak i de ubehagelige følgene av 22. juli. Og en appell om å gjøre det bedre i årene som kommer. «22. juli er ikke et ess AUF har i ermet. Det er trumfkortet alle vi andre kan spille ut mot dem, så vi selv kan leve videre i illusjonen om at alt er som før.» Snorre Valen går tilbake til høsten 2011 og de første, kaotiske og mislykkede forsøkene på en politisk debatt om 22. juli. Han tar et oppgjør med den kalde skulderen AUF møtte så snart de begynte å snakke om politikk, og med naiviteten vi utviser i møte med vår tids ytre høyre.

Kagge forlag

22. juli og alle dagene etterpå

Tonje Brenna

I 2011 var Tonje Brenna 23 år og generalsekretær i AUF. Hun brukte all sin tid på politisk arbeid, menneskene i organisasjonen – og på å forberede sommerleiren på Utøya.

I denne åpne og tankevekkende boka forteller hun om dagene og årene etter terroren.

Det er en sterk øyenvitneskildring om hva som skjedde den dagen. Hvordan det var å stå i den offentlige sorgen etterpå, om ansvaret og motsetningene. Om å bli voksen, få egne barn og se ting med andre øyne. Og ikke minst: Om å få tid og plass til å tenke som seg selv, et enkeltmenneske – uten å representere en hel gruppe av de overlevende.

Ti år etter setter Tonje Brenna sammen bruddstykker av minner, hendelser og erfaringer til en historie som stadig må fortelles om igjen. Til barn som nettopp har begynt på skolen, som ikke var født i 2011. Til ungdom, som var barn den gangen, som husker hendelsen gjennom foreldrenes reaksjoner. Til voksne som ikke vet hvordan de skal snakke om 22. juli.

22. juli og alle dagene etterpå er hennes bidrag til å sette ord på noe av det som bør huskes og stå igjen etter den sommeren og årene etter.

Aschoug

Din kamp er min kamp

Kamzy Gunaratnam

I denne knyttneven i av en bok tar den yngste varaordfører i Oslo noensinne megafonen og roper høyt. Helt siden Kamzy Gunaratnam meldte seg inn i Arbeiderpartiet har hun vist seg som en uredd politiker som kjemper for sine hjertesaker: likestilling, inkludering, ytringsfrihet og mot sosial kontroll. Med sin unike bakgrunn er Kamzy stolt over sine røtter – og i denne boken deler hun åpent om familiens flukt fra krigsherjede Sri Lanka til eksotiske Norge, klassereisen fra blokkene på Rødtvet i Groruddalen til festmiddager på Rådhuset, og om den vonde tiden som Utøya-overlevende etter 22. juli.

Hun forteller også om sitt politiske engasjement for kvinner på Sri Lanka, der en reise til hjemlandet skulle vise seg å være mer krevende enn hun hadde ventet seg. Å eksportere norske verdier er ingen lett oppgave. Men de er heller ingen selvfølge i Norge, noe Kamzy skriver tydelig om fra sitt eget liv som politiker i et av landets største partier. «Kamzy Gunaratnams bok begynner og slutter i en slags dialog med Utøya-terroristen Anders Behring Breivik. Det er både modig, opprørende og provoserende gjort. Kamzys personlige historie

Manifest

Etter rosetogene. 22. juli og det farlige hatet

Ali Esbati

22. juli 2011 var Ali Esbati på Utøya for å holde foredrag på sommerleiren til AUF. Etter rosetogene er hans dramatiske fortelling om å bli rammet av det blodigste terrorangrepet i nordisk historie etter andre verdenskrig. Boken er også et personlig og politisk essay om å gjøre et nytt land til hjemmet sitt, om sammenhengen mellom ord og handling, og om hva rasismen gjør med oss.

Selv om 22. juli-terroristen gjennomførte angrepet alene, var ikke handlingene hans et produkt av isolerte fantasier. De var dypt forankret i en høyreekstrem politisk ideologi. Denne sammenhengen må vi forstå, skriver Esbati. For mens terroristen sitter fengslet og knapt vil kunne sette flere spor i verden, lever vi andre i den. Det er opp til oss å stå opp mot hatet og forme en verden etter 22. juli, hvor fellesskapet og solidariteten vinner.

Torgny Hasås

Ingen mann er en øy

Jørgen Watne Frydnes 

Ingen mann er en øy gir oss et unikt innblikk i hvordan den konfliktfylte prosessen har vært for tusenvis av etterlatte, pårørende og overlevende, med en liten øy i Tyrifjorden i sentrum. I dag er Utøya, med daglig leder Jørgen Watne Frydnes i spissen, i toppsjiktet av historieformidlingssteder i verden. Det nye Hegnehuset, som omkranser det gamle Kafébygget der 13 mennesker ble drept, er flere ganger kåret til et av verdens viktigste nye bygg.

Mye lest: Største nedgang i reallønna på 75 år: Prisene stiger dobbelt så raskt som lønningene

15.12.2021
09:18
15.12.2021 12:13