Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

De som blir innlagt ved sengeposten vil få behandling og oppfølging av et team for både rusavhengigheten sin og den psykiske lidelsen. Somatisk helse og levevaner vil også være en viktig del av behandlingen.

– Det er et stort behov for en døgnavdeling som spisser seg inn på denne pasientgruppen. Dette vil bety mye for pasientgruppen som tilhører de 18 opptakskommunene i Helse-Bergen, sier assisterende seksjonsleder Kristian Toppe Aarlie.

Prosjektleder Roger Atle Wæhle Kårstad, psykologspesialist Emma Marie Jones og assisterende seksjonsleder Kristian Toppe Aarlie.

Helge Skodvin

Fagmiljøene for rusbehandling og psykisk helse har tradisjonelt jobbet atskilt, men nå styrkes den samtidige behandlingen for pasientgruppen som sliter med begge deler. Kombinasjonen ruslidelse og psykisk sykdom går under kortnavnet ROP-lidelser, og den nye sengeposten ved Sandviken sykehus blir en slik ROP-enhet. Den skal ha åtte døgnplasser og starter drift i januar 2023.

Vil ha vernepleiere

Akkurat nå er døgnenheten en byggeplass. Det rives og settes opp nye vegger, males og pusses. Prosjektleder Roger Atle Wæhle Kårstad leder arbeidet med oppbyggingen av enheten og har ansatt blant annet overlege, psykologspesialist og seksjonsleder, som har jobbet sammen i noen måneder. Nå er de på utkikk etter flere yrkesgrupper, som sykepleiere, vernepleiere, helsefagarbeidere og erfaringskonsulent. Det er også utlyst stillinger for musikkterapeut, fysioterapeut og en overlege.

– Her vil man få en unik mulighet til å bidra i etableringen av et tverrfaglig, spesialisert tilbud til en pasientgruppe som lenge har falt litt mellom stoler, sier assisterende seksjonsleder Kristian Toppe Aarlie.

Prosjektleder Roger Atle Wæhle Kårstad, psykologspesialist Emma Marie Jones og assisterende seksjonsleder Kristian Toppe Aarlie inspiserer bygget der ROP-enheten skal være.

Helge Skodvin

Han understreker at de som blir ansatt vil få være med å forme tilbudet, der de skal jobbe på en ny måte med pasienter som er blant de sykeste. Han er selv vernepleier med videreutdanning i psykisk helse og oppfordrer spesielt vernepleiere til å søke seg til sengeposten.

– Dette vil bli et spennende sted å jobbe. Vi trenger vernepleiere i tillegg til sykepleiere. De har kompetanse vi er ute etter, understreker han.

Være med å bygge opp noe

Psykologspesialist Emma Marie Jones ble ansatt allerede i vinter som behandler. Hun er involvert i oppbyggingen av sengeposten og er med å rekruttere ansatte. Da hun så utlysningen tenkte hun at det var et etterlengtet og viktig tilbud til en pasientgruppe som ikke får den hjelpen de trenger.

– At de skal få integrert behandling gir mening for meg. Det er spennende å få være med å bygge opp et tilbud fra den spede begynnelsen og beslutte faglig profil, sier Jones om hvorfor hun søkte seg til døgnenheten.

Psykologspesialist Emma Marie Jones og assisterende seksjonsleder Kristian Toppe Aarlie.

Helge Skodvin

En god del av pasientene vil bli innlagt på tvunget psykisk helsevern, påpeker hun, men hun ser fram til å motivere dem for behandling så de blir, når det kommer til den dagen at de kan velge selv.

Hun har spesialisert seg i familieterapi og skal blant annet lede en familiegruppe og pårørendearbeid.

Enten pasienten er tvunget til å være innlagt eller velger å bli, så ser teamet for seg et forløp fra en måned til seks måneder. Tilbudet er for dem over 18 år. To plasser vil være øremerket til avrusing og stabilisering, mens de resterende plassene er til lengre behandling. Teamet vil også jobbe for å få de gode overgangene.

Roger Atle Wæhle Kårstad, Emma Marie Jones og Kristian Toppe Aarlie jobber med å bygge opp døgnenheten.

Helge Skodvin

– Vi vet at overganger, fra en institusjon til en annen, eller til å flytte hjem er sårbare perioder. Teamet vil jobbe etter en modell som ivaretar det. Samarbeid med kommunen blir viktig. Det nye nå er at det ikke er sengeposten alene som skal fikse problemet, sier Wæhle Kårstad.

Må prioritere hardt

I og med at sengeposten vil ha kun åtte plasser vil de prioritere å ta imot dem som er i et ROP-forløp, som altså trenger koordinert behandling og tjenester på tvers av ulike etater. Men det vil være flere veier inn til sengeposten, påpeker assisterende seksjonsleder Toppe Aarlie.

– Hvor dårlige vil pasientene dere tar imot være?

– Det vil variere hvordan tilstanden er når pasientene legges inn, alt etter om de kommer som del av ROP-forløp eller fra akuttmottak. De som blir overført til oss fra psykiatrisk akuttmottak vil være i en dårlig fase, sier han.

Han understreker at de vil ha et arbeidsmiljø med tid til brifing og den gode, nødvendige praten før man går hjem fra jobb. Men han ser ikke for seg at det vil bli en spesielt krevende arbeidsplass.

Fra oppholdsrommet får man «byens beste utsikt» og behandlerne håper det vil hjelpe i tilfriskningen.

Helge Skodvin

– Selv om vi ofte snakker om vanskelige pasienter, betyr det ikke at pasienten er vanskelig som menneske. Det er lett å feiltolk det dit. Slik er det nødvendigvis ikke, sier Toppe Aarlie.

– Hvordan vil en vanlig dag være ved sengeposten?

– Vi ønsker å tilby et variert opplegg med aktiviteter som trening, tur, fysioterapi, musikk, gruppeaktiviteter og samtaler. Målet er at pasientene får oppleve mestring på flere plan i en variert hverdag, sier han.

Behandlerteamet med henvisende etat vil hele tiden vurdere de som er innlagt og de som er på vei inn for å prioritere dem som trenger et tilbud. Prosjektleder Wæhle Kårstad sier behovet ser ut til å være mer enn åtte plasser og at det på sikt ligger en plan om å utvide til 20 sengeplasser.