BARNEVERNLEDERE UTFORDRER TROLLENE: Ellen Fisher lever med voldsalarm og kamaraovervåking av hjemmet. Sammen med Lars Erik Bakke fortalte hun om netthets da FO og KS inviterte til debatt under Arendalsuka.

BARNEVERNLEDERE UTFORDRER TROLLENE: Ellen Fisher lever med voldsalarm og kamaraovervåking av hjemmet. Sammen med Lars Erik Bakke fortalte hun om netthets da FO og KS inviterte til debatt under Arendalsuka.

Anne Myklebust Odland

Barnevernet inviterte netthetserne på kaffe

Barnevernleder Lars Erik Bakke bestemte seg for å invitere de mest truende netthetserne på kaffe. – Modig gjort, men det er arbeidsgivers ansvar å takle sjikane og trusler, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.
16.08.2017
18:30
17.08.2017 09:00

anne@lomedia.no

Lars Erik Bakke, barnevernleder i Horten, hadde ikke vært i jobben mer enn tre uker før netthetsen begynte. Påstander og historier uten rot i virkeligheten og som handlet om saker før hans tid, florerte på sosiale medier og på sms.

– Det var en sjokkopplevelse, sier han til Fontene.

Lever med voldsalarm

Ellen Fisher, barnevernleder i Tønsberg, har vært utsatt for det samme. Hun lever med voldsalarm og kameraovervåkning av huset. Politiet patruljerer utenfor hjemmet hennes opptil tolv ganger i døgnet, og barna må gå med GPS-klokke. Hun er blitt kalt notorisk løgner og har fått drapstrusler, fra folk som sier de vil se hodet hennes på et fat.

– Da det kom trusler om at barna mine skulle kidnappes for at jeg skal kjenne hvordan det er å bli fratatt et barn, da ble jeg virkelig redd, sier Fisher.

Historiene deres er ikke enestående. En av fire ansatte i barnevernet rapporterer om netthets, viser en ny undersøkelse fra Fellesorganisasjonen (FO). En av fem sier at de vurderer å slutte i jobben.

Norge rapporter høyere grad av negative sosiale relasjoner i arbeidslivet enn andre land i Europa. Og det er vernepleiere og sosialarbeidere som topper listen.

Grupper med 15 000 medlemmer

Både Fisher og Bakke fortalte om sine erfaringer da FO og kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS inviterte til debatt i Arendalsuka. Tema var hvordan man kan håndtere grov netthets mot arbeidstakere.

Bakke valgte selv å gå i dialog med noen av dem som spredde hatefulle ytringer om ham på nettet og inviterte dem på kaffe. Åtte personer takket ja til å møte ham.

– En av hetserne sa: «Du trenger ikke være redd meg, jeg er ikke farlig!» Vi fikk faktisk til et samarbeid. Noe av hetsen kommer fra foreldre eller pårørende med en pågående sak. De kan vi gå i dialog med. Det er vanskeligere med nett-trollene som bare henger seg på sjikanen. Noen Facebook-grupper har opp mot 15.000 medlemmer som befinner seg over hele landet, det er ganske voldsomt, sier Bakke.

BERØRT: – Det gjør inntrykk å høre deres fortellinger. Netthets er et alvorlig samfunnsproblem, sier Anniken Hauglie.

BERØRT: – Det gjør inntrykk å høre deres fortellinger. Netthets er et alvorlig samfunnsproblem, sier Anniken Hauglie.

Jan-Erik Østlie

Hauglie: – Arbeidsgivers ansvar å håndtere netthets

– Det gjør inntrykk å høre deres fortellinger. Netthets er et alvorlig samfunnsproblem, sier Anniken Hauglie (H).

Arbeids- og sosialministeren sier dialog er et virkemiddel, men at det like fullt er arbeidsgivers ansvar å håndtere den hetsen som arbeidstakerne utsettes for.

For barnevernledernes del ligger dermed ansvaret på rådmannskontoret.

I januar i år kom regjeringen med et nytt regelverk som pålegger arbeidsgiver å gjøre risikovurderinger på vegne av dem som skal utøve offentlig tjeneste. Det er arbeidsgivers ansvar å rapportere hver truende hendelse og vurdere hva som skal anmeldes, slår Hauglie fast.

– Jeg frykter at en arbeidshverdag med hets og trusler gjør det vanskelig å rekruttere sosialarbeidere, derfor er det et svært viktig lederansvar å sørge for å medvirke til de ansattes trygghet, sier Hauglie.

Hun roser samtidig FO for arbeidet med veilederen om netthets, som gir råd om hvordan man både håndterer og forebygger hets av ansatte.

Mangler ikke lovgivning

Advokat Jon Wessel-Aas bekrefter at det er arbeidsgivers ansvar å ta tak når en ansatt utsettes for hets på grunn av jobben han/hun gjør.

– Vi mangler ikke lovgivning, men nå må kommuneledelsene settes i stand til å gi ryggdekning til sine ansatte. Personhets på saksbehandlernivå kan vi ikke akseptere. Det må arbeidsgivere markere og være knalltydelige på, sier Wessel-Aas.

Han synes det er prisverdig av barnevernledere å gå i dialog med de som sjikanerer dem, men sier at det ikke kan være et krav.

– Nå må vi bruke penger på kommunikasjonsfolk i barnevernet og i Nav som kan invitere nett-trollene på kaffe, dette er ledelsens ansvar, sier han.

PÅPEKER ULOVLIGHETER: Personhets på saksbehandlernivå kan vi ikke akseptere. Det må arbeidsgivere markere og være knalltydelige på, sier advokat Jon Wessel-Aas.

PÅPEKER ULOVLIGHETER: Personhets på saksbehandlernivå kan vi ikke akseptere. Det må arbeidsgivere markere og være knalltydelige på, sier advokat Jon Wessel-Aas.

Anne Myklebust Odland

Ellen Fisher roser rådmannen i Tønsberg og den øvrige kommuneledelsen for å gi henne den nødvendige støtten. Da truslene eskalerte, engasjerte kommunen en ekstern advokat til å følge med på sjikanen.

– Advokaten følger med på nettsider og Facebook-grupper og ledelsen i kommunen har fortløpende kontakt med politiet. Jeg blir trygg av det. Da vet jeg at systemet ivaretar meg og at det er andre som vurderer hvilke ytringer som skal anmeldes, sier hun.

Rådmannen overvåker netthetsen

Også kommuneledelsen i Horten har engasjert en ekstern konsulent til å følge med på nettsider, varsle politiet og gjøre fortløpende sikkerhetsvurderinger. Slik skjermes de ansatte for sjikanen.

– Når det florerer historier om meg, får jeg e-post fra rådmannen om det, uten at jeg selv må lese alt, sier barnevernleder Bakke.

Selv om det meste av sjikanen er uten rot i virkeligheten, ser han at noe av hetsen kommer av avmakt, fra klienter som føler seg urimelig behandlet.

– De må vi tørre å snakke med. Vi skal ta selvkritikk på saksbehandlingsfeil og uklar kommunikasjon, samtidig som vi har nulltoleranse for hets. I Horten inviterer vi nå klientene til samarbeidsmøter hvor vi ikke snakker sak, men avtaler hvordan vi skal snakke sammen. Det har hjulpet, sier han.

Viktig å sikre bevis for netthets

Skal netthetsen anmeldes eller ikke? Det er ikke alltid så lett å vurdere.

Politioverbetjent Jostein Strømnes ved Kripos, seksjon for internettrelatert etterforskningsstøtte, oppfordrer uansett til at man sikrer bevis.

– Ta skjermbilde av trusler og hatefulle ytringer. Det er helt avgjørende å sikre bevis for at politiet skal kunne følge opp en anmeldelse, sier han.

MELD FRA: - Bruk nettpatruljen til Kripos, oppfordrer politioverbetjent Jostein Strømnes.

MELD FRA: - Bruk nettpatruljen til Kripos, oppfordrer politioverbetjent Jostein Strømnes.

Anne Myklebust Odland

Han oppfordrer også ansatte som utsettes for hets å benytte nettpatruljen til Kripos. Der kan man sende inn spørsmål og få svar på ytringer man lurer på om man skal gå videre med eller ikke. Hver uke svarer de på rundt 80 henvendelser.

– Dialog og et tydelig arbeidsgiveransvar er viktige bidrag i å bekjempe hetsen, men det fratar ikke politiet en rolle. Nettpatruljen til Kripos er til stede på nettet, så bruk oss, oppfordrer han.

16.08.2017
18:30
17.08.2017 09:00