Tekst: Mia Paulsen

mia.paulsen@lomedia.no

Ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo er bekymret og rasende. Hun kan ikke skjønne at stortingsflertallet virkelig mener at kommunens tilbud skal bygges ned etter at kommunen siden 1997 har vist stor vilje til å bosette enslige mindreårige flyktninger.

– Det er en del av kommunens identitet at vi har mangfold og er gode på omsorg. Det har ikke vært noen gullgruve for oss, men en reduksjon vil gi store ringvirkninger for lokalsamfunnet, sier ordføreren, som selv er barnevernpedagog.

10 nye i år

Med et folketall på vel 2200 har Salangen kommune til enhver tid boende 36 enslige mindreårige flyktninger. Målet i år er å ta imot 10 nye. Skulle Tromsø tatt imot like mange i forhold til folketallet, skulle de tatt imot 318 hvert år. De tar 100.

Miljøtjenesten ligger rett nedi veien for den videregående skolen.

– Vi har en faglig god tjeneste, sier leder Ragnfrid Karlsen, som er vernepleier. Hun har rekruttert personale med tanke på tverrfaglighet: Pedagog, sykepleier, vernepleier, sosionom, barnevernpedagog. Mange av miljøarbeiderne er barne- og ungdomsarbeidere.

Unge flyktninger med spesielt tung psykisk bagasje kan få skreddersydd opplegg med oppfølging hele tida. Bare tre har vært innlagt i psykiatrisk sykehus.

Etter videregående flytter de fleste unge fra Salangen for å finne jobb eller ta utdanning, også flyktningene.

Flertall i jobb eller studier

Ragnfrid Karlsen vet hvor alle de 130 enslige mindreårige flyktningene fra Salangen befinner seg: Stort sett i byer sørpå. En driver restaurant i Alta. De aller fleste er i jobb eller utdanning. Et par stykker lever av stønad.

På basen hos Miljøtjenesten kan flyktningene spille spill, få hjelp med lekser, snakke med en voksen eller bare preike skit med hverandre.

Dyako Moon slår et slag bordtennis med kameraten Rahmat Golzari. Rahmat var bare 14 år da han kom. Han likte seg dårlig på Sjøvegan den første tida og gjentok daglig at han ville vekk. Men det har bedret seg.

Han synes ikke alltid de ansatte her har nok tid til de unge flyktningene.

– Men noen er veldig snille. De prøver å hjelpe hvis de kan, sier Rahmat.

Kommunens største enhet

Ragnfrid Karlsen vil ikke si hvordan kuttene kommer til å ramme Miljøtjenesten. Men 80 prosent av midlene går til lønn.

Miljøtjenesten, som også tilbyr tjenester til funksjonshemmede og mennesker med psykisk lidelse, er den største enheten i kommunen.

Alle barneflyktningene som er alene får tilbud av barnevernet. Barnevernleder Gunnhild Masterbakk stiller seg spørrende til refusjonskuttene.

– Vi har lav døgnpris, gjør en god jobb og bruker hver krone direkte på ungdommene. Andre kommuner bygger svømmebasseng for penger til bosetting. Vi lurer på om dette er gjennomtenkt, sier hun.

Gunnhild Masterbakk forteller at døgnprisen for de unge flyktningene i Salangen 2200 kroner. I en statlig institusjon ligger den på 7-8000 kroner.

Må omorganisere

Blir budsjettvedtaket stående, må barneverntjenesten omorganisere. Foreløpig skal de redusere med 70 prosents årsverk. Barneverntjenesten diskuterer billigere lokaler. Fremtiden til Miljøtjenesten er under utredning. Og det blir slutt på ekstern leksehjelp.

Tillitsvalgte Kim Håkon Pedersen fra Fagforbundet representerer også de FO-organiserte i kommunen. Han frykter at det ikke vil la seg gjøre å bosette enslige mindreårige flyktninger i samme skala som før.

– Det blir i verste fall en halvering av Miljøtjenesten.

Foreløpig har det ikke vært snakket om oppsigelser. Men flere ansatte har allerede fått tilbud om andre stillinger i følge Pedersen.

Kommunen må også se på pengebruken til skole, psykiatrisk helsetjeneste og helsesøster.

På kanten av det lovlige

Budsjettvedtaket i Stortinget fører til en reduksjon på 5,6 millioner også for 2013-regnskapet til Salangen kommune. Kommunen fikk en umulig kort frist til å levere refusjonskrav for den jobben de har gjort i 2012 og 2013, og dermed får de ikke betalt for den. I vanlige år er fristen for å levere krav satt til 1. mai året etter.

– Dette mener jeg ikke kan være lov. Vi har bedt KS sin advokat vurdere lovligheten. Vi kan ikke leve med total uforutsigbarhet, sier Sigrun Wiggen Prestbakmo.

Hun minner om at kommunen allerede i juni 2013 fattet vedtak om hvor mange enslige mindreårige flyktninger de skal ta imot i 2014.

Stortingets budsjettvedtak kompenserte for halvparten av reduksjonen ved å legge til 120 millioner i særskilte tilskudd. Men det er ikke øremerkede midler. Det er ikke et godt signal å si at enslige barneflyktninger ikke skal få hjelp av barnevernet, mener ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo.

– Barnevernloven gjelder alle barn under 18 år. Disse ungdommene er i Norge uten omsorgspersoner og omfattes av loven. Hvis den ikke skal gjelde for dem, må Stortinget vedta nye lover, sier hun.

Nå håper kommunen på justeringer i revidert statsbudsjett.

– Statsråd Solveig Horne ber om at flere kommuner bosetter flyktninger. Dette er et dårlig salgstriks! sier Sigrun Wiggen Prestbakmo.

Statsråd Solveig Horne peker på at det særskilte tilskuddet til bosetting av flyktninger er økt, og mener det er kommunene selv som må bestemme om de enslige barneflyktningene skal komme under barnevernet.