Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) mener 200 overføringsflyktninger er riktig nivå for 2025.

Det kommer fram i forslaget til neste års statsbudsjett som regjeringen legger fram i dag.

En overføringsflyktning (også kalt kvoteflyktning) har flyktet fra hjemlandet til et annet land og overføres derfra til Norge gjennom FN-systemet.

Kvoten for 2024 er 1000 personer.

De fleste som er kommet i år er fra Syria (43 prosent), Kongo (33 prosent), og Afghanistan (13 prosent).

Da Enger Mehl overtok som statsråd var kvoten 3000.

Nå vil altså regjeringen kutte ytterligere i antallet. Justisministeren viser til alle flyktningene som er kommet fra Ukraina siden 2022.

Totalt har Norge tatt imot ca. 100.000 flyktninger siden det året.

– Regjeringen er opptatt av å ha en kontrollert og bærekraftig innvandring til Norge. Det handler om at vi ikke kan ta imot flere enn vi evner å integrere. Kapasiteten ute i kommunene nærmer seg bristepunktet, sier Enger Mehl i en pressemelding.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Kasper Holgersen

– Sjokkert

– Sjokkert er min første reaksjon. Dette gjør meg trist, sier sosionom Inger Marie Nyland.

Hun har mange års erfaring som flyktningkonsulent i Asker.

– Regjeringen vil kutte i antallet flyktninger som definitivt trenger beskyttelse i Norge aller mest, sier hun.

Så langt i år har 86 kommuner bosatt overføringsflyktninger. Asker kommune har erfaring med gruppen over flere år. 

Nyland sier hun brenner for å hjelpe spesielt denne gruppen flyktninger. 

– Dette er mennesker som er spesielt sårbare. I motsetning til asylsøkere som tar seg til Norge på egen hånd, har overføringsflyktninger ofte sykdommer eller skader som gjør at de ikke klarer å ta seg videre fra der de er, sier hun.

Å kutte ankomster for akkurat den gruppen, mener hun er feil.

– Mange familier som kvalifiserer som overføringsflyktninger, bor i flyktningleirer hvor barn er utsatt for vold og overgrep, sier hun.

– Arbeidskrevende

Flyktninger som overføres til Norge er ofte arbeidskrevende å ta imot, erkjenner Nyland.

– Noen har bodd hele livet i en flyktningleir og må lære å lukke og låse en dør. Det kan være familier som har hentet matrasjoner hver dag, som ikke har hatt strøm og innlagt vann. Integreringsprosessen er lengre og mer utfordrende for denne gruppen, sier hun.

Overføringsflyktninger trenger også oftere enn andre oppfølging fra helsetjenesten, erfarer hun.

– En i familien har gjerne en kronisk sykdom, eller de kan ha krigsskader. Det er gjerne derfor de er plukket ut for å komme til Norge, sier hun.

– Vil det bety noe om Norge neste år tar imot 800 færre av denne gruppen flyktninger?

– Jeg synes det er spesielt å kutte i den gruppen som vi allerede tar imot færrest av. Jeg tror det vil ha lite å si i den store sammenhengen, hun.

Hun mener det også sender uheldige signaler til FN.

– Det viser at Norge ikke tar så stor del av ansvaret på verdensbasis som vi burde. Det har bare vært innstramminger etter at regjeringen overtok, sier hun.

Ingen overføringsflyktninger

Kim Richard Eik er sosionom og avdelingsleder for den interkommunale flyktningtjenesten Nav Lister, der Kvinesdal er vertskommune for seks kommuner. Han sier de opplever at mengden flyktninger de har tatt imot de siste årene gir stort press på kommunene.

– Den totale mengden flyktninger vi har tatt imot gjør at kapasiteten er sprengt, ved skolene, i helsetjenestene og på boligmarkedet, sier Eik.

Kim Richard Eik, sosionom og avdelingsleder for den interkommunale flyktningtjenesten i Nav Lister.

Privat

Han forstår at dette kan være en medvirkende årsak til at regjeringen vil redusere antallet overføringsflyktninger.

Men han reagerer på kutt i kvoten:

– Det er synd at en en gruppe flyktninger blir sett på som mindre viktig enn andre, sier Eik.

Vil kunne velge

I år har ingen av de seks kommunene bosatt overføringsflyktninger, men de har tatt imot ukrainske flyktninger.

– Utfordringen er kapasiteten innen den psykiske helsetjenesten. Vi har lite kompetanse på flyktninghelse, og flere kommuner deler på psykolog, sier han.

Når en kommune har sagt ja til å ta imot flyktninger, er det Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) som bestemmer hvem de får.

Eik sier han skulle ønske de kunne påvirke om de skal bosette overføringsflyktninger eller flyktninger med kollektiv beskyttelse.

I dag kan de ikke si at de ønsker flere fra for eksempel Kongo enn Ukraina.

– Det er lite fleksibilitet i systemet, påpeker han.

– Ønsker dere en gruppe flyktninger framfor en annen? 

– Egentlig ikke. Men noen savner at det kommer flere overføringsflyktninger. På et lite sted som Kvinesdal kunne det vært fint å få flere familier fra samme land for å skape et miljø. Alle kan trenge å se noen som har lik bakgrunn og kulturell identitet, sier han.

Flere endringer

I tillegg til forslaget om å kutte antallet overføringsflyktninger, jobber regjeringen med å stramme inn i regelverket for familieinnvandring. Dette skal blant annet begrense familiegjenforening med enslige mindreårige i Norge, når dette ikke er til barnets beste.

Ifølge Enger Mehl handler dette om å forebygge at familiegjenforening fører til barnebortføring og utøvelse av bigami i Norge.

Departementet vurderer nå høringsinnspill som er kommet og vil fremme en lovproposisjon for Stortinget på nyåret.