«Anja» (13): – Første gang jeg skulle besøke fengselet var jeg veldig redd
Opptil 9000 norske barn opplever hvert år at en av foreldrene havner i fengsel.
LITE BARNEVENNLIG: Fengslene er bygget uten tanke på at barn kommer regelmessig på besøk. Her fra inngangspartiet på Ullersmo fengsel i Akershus.
Eirik Dahl Viggen
jbr@lomedia.no
I 2014 fikk de fleste norske fengsler en barneansvarlig. Det er en ansatt som skal se til at barns rett til samvær med foreldre ble ivaretatt. De barneansvarlige gjør ofte dette i tillegg til sin opprinnelige stillingsinstruks, og innholdet i tilbudet varierer fra fengsel til fengsel.
• Dette opprører fylkeslederne i FO
• 1 av 5 helse- og sosialarbeidere møter vold og trusler på jobben – hvert år
Etterlyser familiedager
I en samtale i regi av organisasjonen For fangers pårørende fikk tre barn snakke direkte med representanter fra fengslene. Av hensyn til barna er de anonymisert.
– Første gang jeg skulle besøke fengselet var jeg veldig redd, forteller 13 år gamle «Anja».
Før besøket var hodet fullt av bilder fra amerikanske fengsler hun hadde sett på film og tv. Barna ønsker seg mer informasjon.
– Hva om fengslene kunne hatt en familiedag med omvisninger, og etterpå kunne vi ha spilt fotball og hatt en felles grilling? spør «Kamilla» (17).
ROM FOR FORBEDRING: Verdal Fengsel har tatt i bruk direktørens tidigere kontor til besøksrom. Før kom barna til et rom med gittervindu.
Eirik Dahl Viggen
At mor eller far havner i fengsel er en dramatisk hendelse for et barn. Det kan utløse kriser. Noen blir engstelige og triste. Noen får fysiske reaksjoner som søvnproblemer, mageknip eller hodepine, forteller psykiater Anne Kristine Bergem.
– Hvis barnet ikke får tilstrekkelig informasjon om det som skjer, vil situasjonen være enda vanskeligere å håndtere, sier Bergem.
ADVARER: Psykiater Anne Kristine Bergem forteller om den ekstremt sårbare situasjonen for barn av insatte.
privat
Felix (11): Besøksrommet er for småbarn
– Selv lillebroren min på ni år sier at han kjeder seg når vi er på fengselsbesøk, sier «Felix» (11).
– Dere har jo ikke leker for barn over tre år. Selv er han ferdig med lego og bamser for lengst.
– Men det har blitt bedre enn det var for noen år siden, sier «Kamilla».
– Da var mange av lekene ødelagte, og vi kunne ikke tegne i tegneblokka fordi den allerede var full av fargerike barnetegninger, fortsetter hun.
Også ungdomstilbudet ser ut til å være begrenset.
– Selv om fengslene har filmer vi kan se sammen under besøket, så blir man lei fordi filmutvalget er så lite. Vi blir sittende og se på den samme filmen om og om igjen, sier «Anja».
I startgropa
Når barn av innsatte kommer på besøk, mener «Kamilla» at fengslene byr på for mye passiv aktivitet. Det blir mye film og playstation.
– Vi må også få gjøre noe aktivt med mammaen eller pappaen vår, fordi det handler om det båndet vi får gjennom å gjøre noe sammen, sier hun.
Tone Monkerud, tilbakeføringskoordinator og barneansvarlig på Bredtveit kvinnefengsel i Oslo, sier at funksjonen som barneansvarlig fortsatt er ny og under utvikling.
– Jeg har fått mye støtte og stort spillerom til å utvikle tiltakene på Bredtveit, men det tar likevel tid å få kunnskap om behovene barna har, sier Monkerud.
Flere saker
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre ville helst snakke om forebyggings- og behandlingsreformen, men takket også for sterkt engasjement fra demonstrantene som raser mot nedlegging av institusjoner.
Hanna Skotheim
– En helt ny ruspolitikk, lover helseministeren
Her på Romerike krisesenter har de testet ut felles botilbud for menn og kvinner i to år. De er fornøyde med hvordan det har gått.
Hanna Skotheim
Skal kvinner og menn dele krisesenter? Fagfolk strides
Uten behandling ved Renåvangen hadde han ikke vært i live, mener Steffen Gustavsen.
Fartein Rudjord
Steffen er opprørt over at rusinstitusjon må stenge: – Jeg mister trua på samfunnet
Privat
Yvonne er én av 65 som mister jobben: – Folk er i sjokk
– Hvis politikerne mener noe med satsing på kvinnehelse, må de handle nå. Vi har i hvert fall ikke tenkt å gi opp, sier ARKEN-leder Reidun Wilhelmsen.
Hanna Skotheim
Den eneste rusbehandlingen for kvinner legges ned: – Jeg er rasende og fryktelig trist
Siv Mathisen Bekkemellem og Toril Sætra (t.h) er opprørt over at rusinstitusjoner i Innlandet legges ned.
Fartein Rudjord