Rusfeltet reagerer på endringer i rusbehandling:
– Vi risikerer å miste kompetanse på rus
Helse Sør-Øst legger vekt på kortere behandlingsopphold og færre døgnplasser. Rusorganisasjoner frykter for konsekvensene.
Generalsekretæren i Actis, Inger Lise Hansen, er bekymret for fremtidens rustilbud.
Hanna Skotheim
hanna@lomedia.no
I disse dager opplever flere rusbehandlingstilbudet at fremtiden er usikker. Enten må de redusere driften eller så må de legge ned. Årsaken er kravene som anbudskonkurransen til Helse Sør-Øst legger opp til. Betingelsene i konkurransegrunnlaget legger blant annet opp til kortere behandlingsopphold og færre døgnplasser i rusbehandling. Anskaffelsen åpner også opp for både ideelle og kommersielle leverandører. Det betyr at de ideelle får flere å konkurrere mot.
Generalsekretæren i Actis, Inger Lise Hansen, er bekymret for at behandlingstilbudet vil bli dårligere for pasientene. Actis er en paraply for organisasjoner som jobber med rusfeltet
– Jeg frykter at vi ikke får det mangfoldet i behandlingstilbud som jeg mener denne pasientgruppen trenger. Det å ha så rigide rammer på hvor lenge de kan få behandling, blir helt feil, sier Hansen til Fontene.
Hun mener også at anbudsrunden ikke er i tråd med signalene fra Stortinget om å øke andelen ideelle aktører.
– Når kostnader vektes så mye mer enn kvalitet er det ikke ideelle aktører uten store ressurser som kan klare å overleve.
– Men ventetidene skal holdes nede. Er ikke det bra?
– Jeg er redd vi bare får flere svingdørspasienter av det. Med raskere behandlingstid, sendes de raskere ut og kommer kanskje raskere inn igjen. Det er ikke en samfunnsøkonomisk måte å tenke på, og det er heller ikke en god måte å behandle enkeltpersoner på.
Les mer: Rustilbudet endres - flere kan miste jobben
– Kritisk
Hansen er redd endringene i rusbehandlingen fører til at mange ikke vil jobbe innenfor sektoren fordi de ikke lenger støtter verdiene det jobbes ut ifra.
– Ansatte har nok et ønske om å jobbe innenfor de rammene som har vært. Sånn sett risikerer vi å miste kompetanse på rus, og det mener jeg er kritisk.
Generalsekretæren reagerer også på hvor lang tid det har tatt fra kravene ble kunngjort til tidspunkt for når kontraktene skal signeres. Først i september eller oktober vet institusjonene om de får drifte videre i januar. Da er det mye som skal falle på plass i løpet av tre til fire måneder.
– Det skaper usikkerhet og kan medføre at mange velger å slutte fordi de må vente så lenge på at anbudet er i boks.
Hun mener også institusjonene har fått for dårlig tid til å skrive anbudene sine.
– Anbudene må komme ut slik at de har god tid til å forberede seg. Mange ventet hele høsten, men så kom anskaffelsen først på nyåret.
Fontene har bedt Helse Sør-Øst svare på kritikken mot anbudsrundene, men de har ikke svart på dette og forklart det med at de står midt i en anbudsprosess.
Et beinbrudd
Fredrik Nilsson satt i arbeidsgruppen som jobbet med anbudsrunden. Han jobber i brukerorganisasjonen Rio og er regionansvarlig for sørøst. Nilsson forteller til Fontene at han synes det var vanskelig å sitte i utvalget.
– Jeg føler på at helsevesenet ser på rus som et beinbrudd. Du skal inn, gipses og så skal du hjem. Men det er dessverre ikke så enkelt, sier Nilsson.
Fredrik Nilsson jobber i brukerorganisasjonen Rio.
RIO
Selv var han i behandling i et år før han var i ettervern i åtte måneder. Deretter flyttet han inn i en gjennomgangsbolig. Der fikk han en leilighet og saksbehandler som fulgte han opp hvis det var noe. Nilsson bodde der i to år.
– Jeg fikk lang tid på å komme meg, og det er det som har hjulpet meg.
Nilsson mener Helse Sør-Øst argumenterer for endringene ved å si at det er den veien fagmiljøet går.
– De kan si at fagutviklingen går den veien, men det er fordi de selv definerer hvilken vei faget skal gå.
Han reagerer også på at Helse Sør-Øst legger opp til at kommunene skal ta mer ansvar for det som ikke handler om akutt behandling for rus.
– Det virker som de skyver over det sosialfaglige arbeidet på kommunene, og det er mer arbeid enn bare det helsefaglige i rusbehandling. Etter loven skal dette være en del av den tverrfaglige rusbehandlingen. Kommunene er dessverre ikke rustet økonomisk og har heller ikke kapasitet til å ivareta de som kommer fra behandling, sier Nilsson.
Fontene har forelagt kritikken fra Nilsson til Helse Sør-Øst. I en epost svarer de at de er opptatt av å lytte til brukerne og deres erfaringer.
«For en del pasienter vil det være av stor betydning at det er god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Det er derfor viktig å legge til rette for gode overganger både før og etter døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)».
Flere saker
Varslet nedlegging av rusinstitusjoner har skapt stort engasjement. Flere hundre mennesker demonstrerte i Oslo i slutten av oktober.
Hanna Skotheim
Rusinstitusjoner skal legges ned. Nå kan de få en ny sjanse
Unio og Akademikerne streiket i statsoppgjøret i år. Nå skal det snart avgjøres.
Brian Cliff Olguin
Nå skal lønna til 165.000 statsansatte avgjøres
– Våre medlemmer må følge lønnsutviklingen ellers i samfunnet, sier FOs Ina Libak.
Hanna Skotheim
Ansatte i private barneverns- og omsorgstjenester streiker
– Jeg hadde mistet håpet og trodde jeg ikke kom til å få jobbe med bil, forteller Ahmed, som nå er lærling i billakkering.
Simen Aker Grimsrud
Nav mekka drømmejobben til Ahmed
Tor Oddvar Torjussen har telt ned til taxien kommer for å hente ham til bingo i Arendal. Anne Siri Ubostad hjelper til med sixpencen.
Erling Slyngstad-Hægeland
Dette sykehjemmet er bare for utviklingshemmede
Illustrasjonsfoto: Organisasjoner på rusfeltet krever penger til minst 100 flere døgnplasser for rusavhengige.
Hanna Skotheim