FORHANDLEREN: Stian Vatnedal snakker med et tidligere medlem av Soldiers of Odin. Han har hjulpet mannen ut av den høyreekstreme gruppa. Vatnedal spør om han vil fortelle Fontenes lesere det han har opplevd. Vatnedal småprater, lirker og ler. Mannen er på gli, men våger ikke. Det normale livet er fremdeles skjørt.

FORHANDLEREN: Stian Vatnedal snakker med et tidligere medlem av Soldiers of Odin. Han har hjulpet mannen ut av den høyreekstreme gruppa. Vatnedal spør om han vil fortelle Fontenes lesere det han har opplevd. Vatnedal småprater, lirker og ler. Mannen er på gli, men våger ikke. Det normale livet er fremdeles skjørt.

Arash Nejad/NyeBilder

– Sosialt arbeid er det beste vernet mot ekstremisme

Elever som overnatter i moskeen, mobbing og hemmelighold bekymrer skolen. Rektor inviterer Stian Vatnedal, politimann og barnevernspedagog. Hans jobb er å forhindre ekstremisme.
03.06.2016
11:27
13.06.2016 13:15

vibeke.liane@lomedia.no

Vi sitter på rektors kontor på en ungdomsskole i Drammen.

– Vi er bekymret for en gruppe elever som sover på koranskolen fem dager i uka, forteller rektor.

Om lag 15 av elevene har utviklet et miljø med mye mobbing. Gruppa skaper utrygghet og dårlig læringsmiljø. Flere av disse elevene er knyttet til internatskolen ved moskeen.

Rektor og tre avdelingsledere sitter benket rundt møtebordet. De forteller om bekymringsfulle ting som skjer blant elevene. De mener noe nytt er på gang. Hemmelighold i et miljø de ikke får tilgang til. Er det radikalisering på gang? Nå har de invitert barnevernspedagog og politimann Stian Vatnedal for å få hjelp til å tolke det de ser og råd om hva de kan gjøre.

Løsninger ved siden av politisporet

43-åringen begynte i jobben som forebyggingskontakt ved Søndre Buskerud politidistrikt i januar i fjor.

Vatnedal er barnevernspedagog og har master både i sosialt arbeid og politivitenskap.

Voldelig ekstremisme ender ofte som straffesaker. Forebyggingen ligger i sosialt arbeid, mener Vatnedal. Han har hatt samtaler med 50 voldelige ekstremister. 49 av dem har hatt krevende liv.

– Som sosialarbeider ser jeg løsninger som ligger ved siden av politisporet. Jeg hjelper dem med å komme i kontakt med Nav, barnevernet og psykiatrien.

Han samarbeider med kommunene, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og andre forebyggingskontakter i politiet for å hindre radikalisering.

Forebygging av voldelig ekstremisme krever innsats på tvers av fagområder. Vatnedal har kontakt med ansatte i helse- og omsorgssektoren, skoler, trossamfunn og kriminalomsorgen. Han har samtaler med familier, venner, naboer og bekymrede drammensere.

Nytt utenforskap

Lærerne og rektor har aldri tidligere hørt at elevene bor på koranskolen.

– Det vi vet er at de har koranskole to timer hver ettermiddag. Etterpå får de visstnok leksehjelp, men noen er veldig faglig svake og burde vært mye sterkere når de får så mye leksehjelp. De har sluttet på alle andre aktiviteter. De spiller ikke lenger fotball. De er isolert fra andre unger. Det bekymrer oss. Hvordan påvirker det barnas plass i familien? Er det lov, hvordan skal vi gripe det an?

Gruppa ser på Stian Vartdal.

– Vi i politiet kan ikke gjøre noe når det ikke er mistanke om vold eller straffbare handlinger. Det er ikke i strid med loven at barn overnatter utenfor hjemmet. Et annet spørsmål er om moskeen er regulert for boligformål. Det må kommunen finne ut av.

Bekymringer rundt moskeen

Tidligere har kollegiet tenkt at koranskolen er positivt for ungene. Men det som skjer nå? Det er som et homogent miljø på siden av samfunnet. Lærerstaben frykter at det kanskje ikke er til barnas beste å tilbringe så mye tid i moskeen. Til tross for at barna er født og oppvokst i Norge snakker de dårlig norsk, det er alarmerende.

Skolen har hatt flere foreldre inne til bekymringssamtale.

– Den ene faren sa at han ville holde sønnen sin i moskeen til han ble god muslim. Men hva er det?

Faren er født i Norge, har jobb i en offentlig etat, er godt integrert.

– Barnevernet har engasjert en person som kartlegger forholdene ved koranskolen. De undersøker om det er forhold som er til skade for barna, opplyser Vatnedal.

Han vil undersøke om aktivitetene i moskeen er i strid med loven.

– Jeg har nylig fått inn bekymringer om den moskeen fra andre som jobber med barn i Drammen. Det dere forteller er viktig informasjon for oss, takk for at dere melder fra.

GODT SAMARBEID: Forebyggingskontakt Stian Vatnedal i Drammen politidistrikt og avdelingsleder Vibeke Johnsen i Drammen fengsel er gamle kjente.

GODT SAMARBEID: Forebyggingskontakt Stian Vatnedal i Drammen politidistrikt og avdelingsleder Vibeke Johnsen i Drammen fengsel er gamle kjente.

Arash Nejad/NyeBilder

Flere høyreekstreme

Vatnedal overvåker det ekstremistiske miljøet i distriktet. Fram til høsten 2015 handlet to tredjedeler av sakene om voldelig ekstremisme med islamistisk uttrykk. En tredjedel var saker med høyreekstremistisk innhold. Etter flyktningkrisen handler mer enn to tredeler av sakene om høyreekstreme ytringer og trusler.

– Det overrasker meg hvor mye gruff det er i befolkningen, også blant det vi kaller vanlige folk. De er sjelden veldig opptatt av politikk. Det er flyktningene de vil ha ut av landet. For ett år siden var det utenkelig å kalle flyktninger for apekatter, nå vekker ikke slike uttalelser store reaksjoner, sier Vatnedal. Han presiserer at det ikke er straffbart å komme med slike ytringer.

PST anslår at rundt 70 nordmenn har reist til Syria som fremmedkrigere. TV2 hevder 150 er et riktig antall. Vatnedal mener TV2 er nærmest sannheten. Han ønsker ikke å tallfeste hvor mange som har reist fra Buskerud og hvor mange som har kommet tilbake. Men han bekrefter at arbeidet hans også består i å ha kontakt med hjemvendte fremmedkrigere.

Den forsvunnede kona

Vi er tilbake på kontoret til Vatnedal. Han venter besøk av en kar som har etterlyst kona. Hun forsvant med minstegutten for en tid tilbake. Mannen frykter at kona hadde vervet seg til IS. Saken havnet på Vatnedals bord. Han har vært i kontakt med kona. Hun orker ikke mer av mannens strenge regime og er for tiden på hemmelig adresse. Mannen er blitt for ekstrem i sin tolking av koranen, og er ikke til å leve med. Nå skal Vatnedal fortelle ektemannen om vendingen i saken.

ALVOR: –	Du bryter norsk lov hvis du gifter deg med en kvinne til. Forebyggingskontakt Stian Vatnedal ved Drammen politikammer har en avklaringssamtale med en ektemann.

ALVOR: – Du bryter norsk lov hvis du gifter deg med en kvinne til. Forebyggingskontakt Stian Vatnedal ved Drammen politikammer har en avklaringssamtale med en ektemann.

Arash Nejad/NyeBilder

Mannen ankommer kontoret, vil gjerne at Fontenes lesere skal få del i hans historie. Jeg rekker ham hånden, han avslår å ta den imot.

– Jeg skjønner ikke at hun reiste, jeg jobber med meg selv for å bli et bedre og bedre menneske. Jeg vil treffe henne.

– Det har du ikke rett til. Hvis jeg fører deg til henne, bryter jeg norsk lov. Vatnedal appellerer til mannens kjennskap til lov og rett, han har hatt en overordnet stilling i rettsvesenet i hjemlandet.

– Jeg skjønner ikke at hun ikke vil være hos meg, jeg gjør alt hun ønsker. Jeg har til og med prøvd å finne en kone til, slik hun ønsker.

– Du vet at det er i strid med norsk lov.

Mannen vifter med hånden som for å fortelle at det ikke er så viktig hvor i verden medlemmene i familien oppholder seg.

Men så er det dette med å få kona og sønnen tilbake.

– Du har rett til å møte sønnen din, og han har krav på å gå på skolen. Dette kan jeg hjelpe dere med.

– Jeg er veldig glad for den siste nyheten.

– Jeg tar kontakt med deg når vi finner ut hvordan vi skal gjennomføre det. Jeg skal ta vare på dere alle sammen.

– Jeg tror Allah vil hjelpe oss.

Mannen rusler tilsynelatende fornøyd ut av politikammeret.

Radikaliseringstunnel

Radikalisering og voldelig ekstremisme er ikke knyttet til en enkelt religion eller etniske miljøer. De som trekkes mot miljøene, kan ha et ønske om å provosere. Eller de vil ha venner, nettverk, en identitet.

Vatnedal beskriver prosessen som en tunnel hvor de som støtter bruk av vold, oppfordrer andre til å gjøre det. Noen går så vidt inn, men snur. De som forblir i tunnelen kan utgjøre en potensiell fare. Tilfeldigheter kan drive dem lenger inn i tunnelen.

Risikofaktorene er ofte de samme som for annen kriminalisering og for rus; psykiske problemer, problemer på skolen, traumatiske opplevelser og manglende selvkontroll kan være medvirkende.

Radikalisering bak murene

Vi er i Drammen fengsel, som har 54 kvinner og menn i varetekt. Åtte fengselsbetjenter sitter benket rundt langbordet for å høre Vatnedals budskap. På storskjermen viser han dokumentasjonen på at terrorhandlinger i Norge i hovedsak har vært utført av høyreekstreme.

PÅ SKOLEBENKEN.  –	Vær nysgjerrige. Utforsk. Bry dere. Ta ansvar, forebyggingskontakt Stian Vatnedal holder kurs for engselsbetjentene ved Drammen fengsel.

PÅ SKOLEBENKEN. – Vær nysgjerrige. Utforsk. Bry dere. Ta ansvar, forebyggingskontakt Stian Vatnedal holder kurs for engselsbetjentene ved Drammen fengsel.

Arash Nejad/NyeBilder

Vatnedal advarer mot myten om at ekstremistene er knallharde typer.

– Det er ofte mennesker som er skakkjørte. Uten venner, identitet. De bruker ekstremisme som erstatning for noe som ikke er bra.

Han forteller at det er mange eksempler i andre land på at innsatte er blitt radikalisert mens de sitter i fengsel.

– Det blir en viktig oppgave for kriminalomsorgen framover å avdekke ekstremister. Det er forholdsvis lett. Tause ekstremister finnes ikke.

For å radikaliseres må man ha det Vatnedal omtaler som en kognitiv åpning. De fleste som sitter inne, har fått kastet om på livene sine. De kan være mottakelige.

– Vær nysgjerrige. Utforsk. Bry dere. Ta ansvar.

03.06.2016
11:27
13.06.2016 13:15