PROTEST: Anti-barneverndemonstranter tok til gatene i den rumenske byen Galati i februar. Bildet er brukt med tillatelse av Facebook-gruppa Norway Return the children.

PROTEST: Anti-barneverndemonstranter tok til gatene i den rumenske byen Galati i februar. Bildet er brukt med tillatelse av Facebook-gruppa Norway Return the children.

Facebook-gruppa Norway Return the children

– Regjeringen tar demonstrasjonene på alvor

– Det er for tidlig å si hvordan protestene mot det norske barnevernet vil påvirke andre lands forhold til Norge, men vi tar demonstrasjonene på alvor, sier statssekretær Kai-Morten Terning (FrP).
14.04.2016
15:35
15.04.2016 09:11

mia.paulsen@lomedia.no

solfrid.rod@lomedia.no

Barne- og likestillingsministeren tar demonstrasjonene på alvor og er opptatt av at barnevernet skal ha bred tillit i befolkningen, skriver statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet, Kai-Morten Terning, i en epost til Fontene.

Les også: Barnevernet utløser global protest

– Utgangspunktet for demonstrasjonene er konkrete barnevernssaker hvor foreldre føler at de er fratatt omsorgen på sviktende grunnlag. Siden reaksjonene er så massive, kan det tyde på reelle problemer i barnevernet?

– Barnevernet er først og fremst en hjelpetjeneste. Å frata foreldre omsorgen for et barn, er alltid siste utvei. Det er kun i saker der barnet blir utsatt for vold eller alvorlig omsorgssvikt, at det skal være aktuelt å frata foreldrene omsorgen, svarer Terning.

Gjennomgangen er ment å gi et grunnlag for å vurdere kvaliteten på arbeidet som gjøres i barnevernet, sier statssekretær Kai-Morten Terning.

Gjennomgangen er ment å gi et grunnlag for å vurdere kvaliteten på arbeidet som gjøres i barnevernet, sier statssekretær Kai-Morten Terning.

Regjeringen

Alle barn har samme vern

Han understreker at barnevernloven gjelder for alle barn som oppholder seg her i landet, uavhengig av barnets statsborgerskap, oppholdsstatus eller bakgrunn. Alle barn som bor i Norge har rett til beskyttelse mot overgrep og omsorgssvikt.

Statssekretæren understreker at det er ikke den kommunale barneverntjenesten, men fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker som avgjør om foreldre skal fratas omsorgen for et barn.

– Fylkesnemnda er et uavhengig og upartisk avgjørelsesorgan. Foreldre og barn over 15 år har rett til gratis bistand fra en advokat i saker for fylkesnemnda, og de kan anke avgjørelsen til domstolen. Dette er viktige rettsikkerhetsgarantier for barn og foreldre.

– Det er utfordringer i barnevernet, og det er behov for mer kunnskap om behandlingen av barnevernssaker. Statsråden har varslet at det skal foretas en gjennomgang av et utvalg saker om omsorgsovertakelser og akuttvedtak.

En gjennomgang av saker

Gjennomgangen er ment å gi et grunnlag for å vurdere kvaliteten på arbeidet som gjøres i barnevernet. Hvordan gjennomgangen skal gjennomføres utredes nærmere, men den vil ikke bli gjort av departementet selv. Departementet vil utarbeide et mandat for oppdraget, og det tas sikte på at arbeidet kan starte opp til høsten, forteller Terning.

– Er barnevernet for lite ydmyke i møte med disse foreldrene?

– Det gjøres mye godt arbeid i det kommunale barnevernet, men det er utfordringer på visse områder. Før påske sendte regjeringen på høring et forslag til en kvalitets- og strukturreform for barnevernet. Det overordnede målet med forslagene er et bedre barnevern der flere barn får riktig hjelp til rett tid. Vi vil gi barnevernet et kvalitetsløft, gjennom nasjonale satsinger og utvikling av felles kunnskap om hva som er godt barnevernfaglig arbeid.

VEKKER HARME: Barnevernets omsorgsovertakelser provoserte hundre somaliske kvinner til å demonstrere i regjeringskvartalet 8. mai 2013.

VEKKER HARME: Barnevernets omsorgsovertakelser provoserte hundre somaliske kvinner til å demonstrere i regjeringskvartalet 8. mai 2013.

Eirik Dahl Viggen

Bilaterale samtaler

– På hvilken måte berører disse demonstrasjonene forhold til andre land?

– På det nåværende tidspunkt er det for tidlig å si om demonstrasjonene vil påvirke andre lands forhold til Norge. Det norske barnevernet har vært tema i politiske bilaterale samtaler med enkelte land knyttet til enkeltsaker som berører statsborgere fra det aktuelle landet.

– Hvordan kan barneministeren støtte barnevernet i denne situasjonen?

– Vi kan ikke kommentere eller gripe inn i enkeltsaker. Departementet har sendt ut et rundskriv som gir retningslinjer til kommunene om hvordan de skal håndtere barnevernssaker der barn har tilknytning til flere land. Retningslinjene skal gjøre det enklere for saksbehandlere i barnevernet å vite hvordan de skal gå fram. Blant annet fremgår det av retningslinjene at barneverntjenesten alltid skal forsøke å kontakte barnets familie i utlandet før de starter en sak om omsorgsovertakelse.

Ny konvensjon

Terning mener Norges tilslutning til Haagkonvensjonen vil styrke samarbeidet med andre land i foreldrekonflikter og barnevernssaker på tvers av landegrenser: «For eksempel vil en barnevernssak kunne overføres fra Norge til en annen konvensjonsstat dersom en slik løsning er til barnets beste. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) blir sentralmyndighet, og vil kunne bistå den kommunale barnevernstjenesten i dialogen med utenlandske myndigheter. Dette gir verktøy som kan bidra til at flere saker kan løses til barnets beste. Konvensjonen får virkning fra 1. juli 2016», skriver Terning i en epost til Fontene.

Kompetansemiljø i Stavanger

Barneminister Solveig Horne har utpekt Familievernet i Stavanger til kompetansemiljø for foreldre som mister omsorgen for barna sine. Leder Jon Aarsland mener norsk barnevern har kommet langt i å styrke barns rettigheter, men ikke like langt når det gjelder å kommunisere dette til omverdenen.

– Ofte er det en kulturkollisjon. Du skal ikke lenger enn til Danmark før foreldrenes rettigheter står sterkere. Danmark har færre omsorgsovertakelser enn Norge, og langt flere av dem er frivillige. Barns rettigheter har blitt betydelig styrket i Norge de siste årene, men vi klarer ikke å formidle hva det betyr. For eksempel: Hvorfor er det ikke lov å slå barn, og hvordan oppdra barn uten vold?

Foreldre som mister omsorgen er i krise, og må få hjelp av andre enn barnevernet i den første tiden, mener Jon Aarsland, leder i Familievernet i Stavanger.

Foreldre som mister omsorgen er i krise, og må få hjelp av andre enn barnevernet i den første tiden, mener Jon Aarsland, leder i Familievernet i Stavanger.

Eirik Dahl Viggen

Vanskelig dobbeltrolle

Aarsland mener barnevernet har en problematisk dobbeltrolle: De driver fram en sak som ender i omsorgsovertakelse, samtidig som de har ansvar for å følge opp de biologiske foreldrene. En vanskelig kombinasjon, både faglig og følelsesmessig, påpeker Aarsland.

– Familievernet må brukes mye mer. Vi kan følge opp foreldrene, i hvert fall i den første fasen. Så kanskje på sikt bygge bro til barnevernet og motivere dem til å ta imot foreldreveiledning og annen hjelp fra barnevernet, sier Aarsland.

Han mener familievernet er altfor lite kjent, både i barnevernet og blant advokater med fortvilte foreldre som kunder.

Aarsland reiser rundt i Norge og informerer om familievernet. Samtidig ønsker han seg mer kunnskap om de foreldrene som mister omsorgen for sine barn.

FO: Et ledelsesansvar

FO-leder Mimmi Kvisvik har hatt møter med Barne- og likestillingsdepartementet og Utenriksdepartementet.

– Disse sakene håndteres på høyt diplomatisk nivå, sier Kvisvik.

De ansatte i barnevernet må ivaretas av kommuneledelsen, mener hun.

– Der har vi klok kommuneledelse, ivaretar de ansatte godt. Der det er mindre klok ledelse, ser vi at det jaktes på syndebukker. Men i hovedsak er mitt inntrykk at kommunene håndterer dette greit, og at kommuneledelsen er tett på.

Ryggdekning fra overordnede er også avgjørende for å lære noe av kritikken man utsettes for, påpeker forbundslederen.

FO-leder Mimmi Kvisvik har inntrykk av at kommunene i hovedsak ivaretar barnevernansatte på en god måte når det stormer.

FO-leder Mimmi Kvisvik har inntrykk av at kommunene i hovedsak ivaretar barnevernansatte på en god måte når det stormer.

Tri Nguyen Dinh

– Hårsårt og fintfølende

Ragnhild Pettersen har jobbet som sakkyndig for domstolene og barnevernet i 20 år. Hun mener det er altfor lite debatt om barnevernet, og at kritikk avfeies som ekstremisme. «Etter min mening er det i dag en hårsårhet og et akademisk fintføleri dersom det rettes kritikk mot barnevernsfeltet», skriver hun i et innlegg i Dagsavisen.

«Barnevernet må i større grad enn i dag tåle kritikk og ønske den velkommen, også kritikk som ikke er fremsatt på en akademisk korrekt måte», argumenterer Pettersen.

Veldig interessante synspunkter, mener FO-lederen

– Vi må utfordrer oss selv på å balansere det å avvise kritikk og samtidig være lydhøre, sier hun.

Er det for lett å avvise kritikk som ekstrem og ikke relevant?

– I et så sårbart område kreves styrke for til å reflektere over kritikk. Vi skal være lydhøre, men ingen ansatte skal ha dette ansvaret aleine. Skal du tørre å lære, må du ha ryggdekning fra overordnede. Dette er et ledelsesansvar, understreker Kvisvik.

14.04.2016
15:35
15.04.2016 09:11