– Jeg har kranglet med nynazister før og det har ikke hjulpet. Jeg ville prøve noe annet med denne filmen
Norske Deeyah Khan ville finne mennesket bak nynazistene hun møtte i sin siste dokumentarfilm.
FUUSE FILMS. Foto fra filmen.
jbr@lomedia.no
I fjor var Khan ute med dokumentaren «White Right: Meeting the Enemy» hvor hun møter høyreekstreme miljøer i USA. I natt var hun nominert til den prestisjetunge Emmy-prisen i kategorien internasjonale nyheter og aktualitetsprogram.
I en panelsamtale Fritt Ord arrangerte mandag fortalte Khan hvordan hun ble utsatt for grov, rasistisk hets etter et intervju hun hadde gjort for BBC. E-poster med meldinger som «Hei, sump-nigger. Pell deg ut av den hvite verden, drittfargede fitte» og «kreket må knuses under støvlene våre til det er borte» raste inn. I BBC-intervjuet sa Khan blant annet at Storbritannia kom til å forbli multikulturelt.
– Det førte til en besettende nysgjerrighet på hva det er som har ført disse menneskene inn i så mye hat, forteller Khan.
Deeyah Khan ville finne ut hva det er som fører mennesker som Ken Parker inn i nynazismen.
FUUSE FILMS. Foto fra filmen.
Ville ikke avfeie nynazistene
Khan var på sin første demonstrasjon mot rasisme og fascisme som seksåring med faren. Hun har argumentert og kranglet med nynazistiser før. Det har ikke hjulpet.
– Nynazistene er vant til å krangle om sine standpunkter og det er en retorikk de behersker. Jeg ville prøve noe annet med denne filmen, sier Khan.
Khan forteller at man kan ha lett for å avfeie mennesker som tror på disse ideologiene som ekstreme minoriteter.
– Det hadde vært enklere å avfeie dem, tenke at man selv har de riktige meningene og glemme å se på dem som mennesker.
Målet med filmen var ikke å forsøke å få noen til endre oppfatning, men forsøke å se om de ville se ting fra hennes perspektiv. Khan valgte derfor bevisst å tilnærme seg miljøet med en empatisk nysgjerrighet.
– Jeg ville se om jeg kunne finne deres menneskelighet samtidig som jeg beholdt min egen, forteller hun.
Lederen i det nynazistiske partiet National Socialist Movement (NSM) Jeff Schoep syntes etter hvert at det var interessant å prate med Khan.
FUUSE FILMS. Foto fra filmen.
Flere kalte henne en venn
Khan ble selv overrasket over tilgangen hun fikk til miljøene som dokumentarist. Det var først vanskelig å få disse folka i prat. Da hun skulle møte lederen for det nynazistiske politiske partiet National Socialist Movement (NSM), Jeff Schoep, var retningslinjene klare. Han kunne kun møte henne maks en time på en spesifikk hotelladresse. Intervjuet endte opp med å vare i fem timer, og på slutten ble hun invitert med på en demostrasjon de skulle holde. Etter hvert ble hun invitert hjem til flere av nynazistene hun intervjuet.
– Jeg spurte dem hvorfor jeg fikk lov til å følge dem. Blant annet svarte Schoep at han hadde respekt for min oppriktighet selv om han var dypt uenig med meg, og at jeg stilte ham andre typer spørsmål enn det han var vant til. Det fikk ham til å tenke og gjorde situasjonen interessant også for ham, forteller hun.
Flere ganger i dokumentaren utfordrer Khan intervjuobjektene med de grove meldingene hun mottok og spør dem hva de tenker om at folk skriver slikt til henne. Flere svarer at de synes det er ubehagelig å høre at hun har fått slike meldinger fordi de ser på henne som en venn.
– Det jeg har forstått etter å ha laget dokumentaren er at mye av hatet kommer av smerte mer enn av ideologien i seg selv, forteller Khan.
• Fikk du med deg denne? Nynazisten som ble sosionom
• Les også: Fem tips til barnevernet i møte med minoritetsjenter
Flere saker
Statsminister Jonas Gahr Støre var den første profilen som ble intervjuet i A-laget. NRK har allerede bestemt seg for å lage en ny sesong.
Monster
Kan suksesserien A-laget endre folks holdninger? Vi har spurt seks vernepleiere
Marius Ruud startet Gamingkontakten da han var student.
Hanna Skotheim
– Kjemperart at dataspill ikke brukes mer av dem som jobber med barn og unge
Fatima Noureddin gjorde to feil første gang hun var i et jobbintervju. Hos «Ny sjanse» lærer hun det som skal til for å lykkes med å få en jobb.
Eivind Senneset
Fatima har aldri hatt en jobb. Her får innvandrere en ny sjanse
CRUX er en ideell stiftelse som blant annet tilbyr tjenester innen barnevern. Stiftelsen har ingenting med saken å gjøre, men er et eksempel på en ideell aktør. (Arkivfoto).
Hanna Skotheim
Ideelle aktører skulle ha driftet 40 prosent av institusjonsbarnevernet innen 2025. Det målet er ikke nådd
Målfrid Wiik Sandkjær tok mastergraden sin i 2019. Seks år senere får hun økonomisk uttelling for den.
Simen Aker Grimsrud
Målfrid gikk opp 40.000 i lønn: – Det kommer veldig godt med
Claudia Vega