- Ansatte i barnevernet forteller at de ikke har tid til å gjøre jobben sin på forsvarlig måte. Det må tas på alvor, sier Christian Wiik Kynsveen.

- Ansatte i barnevernet forteller at de ikke har tid til å gjøre jobben sin på forsvarlig måte. Det må tas på alvor, sier Christian Wiik Kynsveen.

Eirik Dahl Viggen

– Jeg hadde forventet en mer offensiv Ropstad

– Krf har drømt om den statsrådsposten. Da må vi forvente ambisjoner også for de mest utsatte barna, selv om de er kommunenes ansvar, sier Christian Wiik Kynsveen, barnevernspedagogen i FOs ledelse.
28.01.2019
15:42
10.04.2019 20:37

solfrid.rod@lomedia.no

Kynsveen er skuffet over barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstads uttalelser til Fontene før helga. I et intervju om grasrotkampanjen #heierna sa Ropstad: «Vi må likevel ta på alvor at mange ansatte i barnevernet opplever et for sterkt arbeidspress. Jeg forventer at dette adresseres og håndteres i den enkelte kommune der dette er aktuelt. Kommunebarnevernet er et kommunalt finansieringsansvar, og det er den enkelte kommune som må påse at barnevernet har gode nok rammer til at de kan utføre sine oppgaver på en god måte.»

Forsker: – Mange familier i barnevernet trenger praktisk hjelp med livet for å få nytte av veiledning

Går fra jobben med klump i magen

– Et forutsigbart og kjedelig svar, mener Kynsveen.

Han mener regjeringen må lytte til de ansatte når de forteller at de ikke har tid til å gjøre jobben sin.

– Ansatte over hele landet har i helga delt #heierna-filmen. De forteller at de går fra jobben med en klump i magen. Selv om barnevernet er kommunenes ansvar, kan statsråden stimulere til en nasjonal standard. Vi må vi kunne forvente at barneministeren er tydelig på hvordan kommunene forvalter ansvaret de har fått, sier Kynsveen.

• Les også: Nordavind i FO-ledelsen

Krever bemanningsnorm

FO og Fagforbundet, som organiserer de ansatte i barnevernet, krever en nasjonal bemanningsnorm som fastslår at hver ansatt skal ha maks 9-15 saker.

Kynsveen mener det er et paradoks at det finnes nasjonale standarder for hvor mange barn en ansatt i barnehagen kan ha ansvar for, mens det ikke finnes noen tilsvarende grense i barnevernet. Hvis barnehagene var like tynt bemannet som barnevernet, ville det blitt folkeopprør, mener barnevernspedagogen.

– Grunnmuren må på plass først

I likhet med sin forgjenger Linda Hofstad Helleland viser Ropstad til at regjeringen prioriterer andre grep enn flere stillinger. «Barnevernet har høy prioritet i regjeringen, men plattformen og årets budsjett omhandler andre tiltak enn øremerkede midler til nye stillinger. Vi har satt i gang et løft innen kompetanse, digitalisering og fosterhjem og jeg ser fram til å fortsette dette viktige arbeidet», sa Ropstad til Fontene.

– Vi er glad for disse tiltakene, men hvis kompetanseløftet skal fungere, må det være nok folk på jobb. Når man bygger et hus, må grunnmuren være på plass før etasjene oppover. I barnevernet er grunnmuren mange nok ansatte. Når regjeringen ser bort fra det, bygger de et barnevern fra toppen og ned, sier Kynsveen.

Han oppfordrer regjeringen til å lytte mer til de ansatte, og ikke minst til barn og unge som har erfaring fra barnevernet.

– Barnevernsbarna har etterlyst kjærlighet og ansatte som gir det lille ekstra. Det tar tid å gi omsorg, påpeker Kynsveen.

Ryddesjau i barnevernet ga høyere lønn

Foreldreveiledning på kontoret fungerte ikke. Da utviklet barnevernet i Sandnes en ny metode: På gulvet.

28.01.2019
15:42
10.04.2019 20:37