– Jeg hadde forventet en mer offensiv Ropstad
– Krf har drømt om den statsrådsposten. Da må vi forvente ambisjoner også for de mest utsatte barna, selv om de er kommunenes ansvar, sier Christian Wiik Kynsveen, barnevernspedagogen i FOs ledelse.
- Ansatte i barnevernet forteller at de ikke har tid til å gjøre jobben sin på forsvarlig måte. Det må tas på alvor, sier Christian Wiik Kynsveen.
Eirik Dahl Viggen
Saken oppsummert
solfrid.rod@lomedia.no
Kynsveen er skuffet over barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstads uttalelser til Fontene før helga. I et intervju om grasrotkampanjen #heierna sa Ropstad: «Vi må likevel ta på alvor at mange ansatte i barnevernet opplever et for sterkt arbeidspress. Jeg forventer at dette adresseres og håndteres i den enkelte kommune der dette er aktuelt. Kommunebarnevernet er et kommunalt finansieringsansvar, og det er den enkelte kommune som må påse at barnevernet har gode nok rammer til at de kan utføre sine oppgaver på en god måte.»
Går fra jobben med klump i magen
– Et forutsigbart og kjedelig svar, mener Kynsveen.
Han mener regjeringen må lytte til de ansatte når de forteller at de ikke har tid til å gjøre jobben sin.
– Ansatte over hele landet har i helga delt #heierna-filmen. De forteller at de går fra jobben med en klump i magen. Selv om barnevernet er kommunenes ansvar, kan statsråden stimulere til en nasjonal standard. Vi må vi kunne forvente at barneministeren er tydelig på hvordan kommunene forvalter ansvaret de har fått, sier Kynsveen.
• Les også: Nordavind i FO-ledelsen
Krever bemanningsnorm
FO og Fagforbundet, som organiserer de ansatte i barnevernet, krever en nasjonal bemanningsnorm som fastslår at hver ansatt skal ha maks 9-15 saker.
Kynsveen mener det er et paradoks at det finnes nasjonale standarder for hvor mange barn en ansatt i barnehagen kan ha ansvar for, mens det ikke finnes noen tilsvarende grense i barnevernet. Hvis barnehagene var like tynt bemannet som barnevernet, ville det blitt folkeopprør, mener barnevernspedagogen.
– Grunnmuren må på plass først
I likhet med sin forgjenger Linda Hofstad Helleland viser Ropstad til at regjeringen prioriterer andre grep enn flere stillinger. «Barnevernet har høy prioritet i regjeringen, men plattformen og årets budsjett omhandler andre tiltak enn øremerkede midler til nye stillinger. Vi har satt i gang et løft innen kompetanse, digitalisering og fosterhjem og jeg ser fram til å fortsette dette viktige arbeidet», sa Ropstad til Fontene.
– Vi er glad for disse tiltakene, men hvis kompetanseløftet skal fungere, må det være nok folk på jobb. Når man bygger et hus, må grunnmuren være på plass før etasjene oppover. I barnevernet er grunnmuren mange nok ansatte. Når regjeringen ser bort fra det, bygger de et barnevern fra toppen og ned, sier Kynsveen.
Han oppfordrer regjeringen til å lytte mer til de ansatte, og ikke minst til barn og unge som har erfaring fra barnevernet.
– Barnevernsbarna har etterlyst kjærlighet og ansatte som gir det lille ekstra. Det tar tid å gi omsorg, påpeker Kynsveen.
Flere saker
Det blir ingen sentrale tillegg på ansatte i staten i år. – Det måtte vi gi oss på for å få på plass likelydende tariffavtaler, sier Jannicke Larsen, nestleder i FO.
Hanna Skotheim
Enighet i staten – alt blir gitt i lokale tillegg
Både lønna og ubekvemstilleggene øker for ansatte i Oslo kommune.
Jonas Sandboe
Jobber du i Oslo kommune? Dette får du i lønnsøkning
– Et godt resultat, mener forbundsleder Marianne Solberg.
Hanna Skotheim
Streik avverget i kommunene. Dette er den nye lønna
Riksmekler Mats Ruland kan ha en lang natt foran seg.
Erlend Tro Klette
Fristen er ute, meklingen for ansatte i stat og kommune fortsetter utover natta
Sosionom Madelen Bystrøm og barnevernspedagog Monica Enersen møter Fontene på en kafe utenfor jobben. De er motiverte for å streike.
Simen Aker Grimsrud
– Vi er ikke interesserte i at arbeidsgiver skal tulle med arbeidstida
Hun har nylig vært på et jobbintervju på et Nav-kontor. – Jeg ønsker så veldig en telefon med spørsmålet: «Har du lyst å jobbe her?»
Anne M. Odland

