EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

Svenskene fikk i fjor 162.000 asylsøkere. De tok imot flyktningbarn tilsvarende 1000 skoleklasser. Det resulterte i at Riksdagen i sommer drastisk strammet inn reglene for familiegjenforening, med nye krav om arbeidsinntekt og forsørgerevne. Flyktningene kappes nå om lavt betalte jobber.

– Vi kan ikke satse på integrering ved å gjenta høyresidens mantra om adgang til arbeidslivet gjennom lavere lønninger, advarte Lisa Pelling under årets Kommunalkonferanse i regi av LO Kommune.

De politiske partiene, fra Fremskrittspartiet til SV, er skjønt enige om at flyktningene må komme raskest mulig i arbeid. Ikke minst flyktningene selv vil jobbe, for å opparbeide forsørgerevne og slik kvalifisere til familiegjenforening.

Men dette er en oppskrift på dårlig integrering, ifølge den venstreorienterte tenketanken.

Travelt med å nå 254 000

Lisa Pelling, utredningsleder ved den svenske tankesmia Arena Idé, stiller et stort spørsmålstegn ved denne logikken. Ved å presse flyktninger raskt ut i arbeid, risikerer man å utvide sjiktet av lavt kvalifisert arbeidskraft. Det setter et press nedenfra på lønningene for alle arbeidstakere, argumenterte Pelling første dag på årets Kommunalkonferanse på Clarion Hotel Gardermoen 12. september.

Forsørgerevne – det såkalte underholdskravet – er ifølge det norske Utlendingsdirektoratet en dokumenterbar framtidig inntekt på minst 253.704 kroner. Mange flyktninger står parat fra dag én til å begynne å jobbe. Utdanning havner lett i andre rekke når foreldre og besteforeldre står klare til å sette seg i en overfylt jolle over Middelhavet.

Snarvei blir blindvei

Den venstreorienterte tankesmia, som finansiertes av svenske LO, SACO og TCO, går heller for «Rätt jobb, inte 'ett jobb'».

– Flyktninger må ikke tvinges inn på snarveien med å begynne umiddelbart i yrker med lave kompetansekrav. De må få tid til å utdanne og kvalifisere seg, gjerne til det samme nivå som de var på i hjemlandet.

• Enige om at lønna til flyktninger ikke skal dumpes

Lite skatt av lav lønn

Invandrerregnskapet har preget integreringsdebatten. Hva koster flyktningene oss? I forsøket på å gjøre opp regnskap oppstår så mange paradokser at det i praksis er en umulig øvelse, ifølge forsker Anne Britt Djuve ved forskningsstiftelsen Fafo.

Flyktningene havner gjerne i jobber med lave kompetansekrav.

– Jo dårligere lønn du har, jo mindre betaler du i skatt, jo mer ulønnsom blir du i innvandrerregnskapet, jo større underskudd havner du på i regnskapet, sier Djuve.

REGNEFEIL: Flyktninger og innvandrere vil alltid være en netto utgiftspost så lenge de forblir lavtlønna, påpeker Fafo-forsker Anne Britt Djuve.

Eirik Dahl Viggen

• Her får de til integreringsarbeidet

EØS-integrering

SV-leder Audun Lysbakken tok til orde for å få arbeidsinnvandring fra EØS-området som del av integreringsdebatten.

– Vi har ganske mange som kommer og skal konkurrere om arbeidsplasser med lave krav til kompetanse. Man snakker om flyktningene, men ikke om arbeidsinnvandringen som i større grad enn flyktningene setter press på lønningene.

• Drammen er flyktningmester