EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

– Det er ingen her som er imot aktivitet, men det er mange som er imot hvordan han har tenkt å legge det opp, sier hovedtillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) i bydel Bjerke i Oslo og Nav Bjerkes spesialkonsulent for psykisk helse, Thore Saugerud om arbeids- og sosialminister Robert Erikssons forslag til endringer i lov om sosiale tjenester:

Allmenn aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk bistand til livsopphold, bedre kjent som sosialhjelp.

Robert Eriksson har allerede fått stor motbør for forslaget, ikke minst fra kommunenes arbeidsgiverforening KS og Likestillingsombudet.

Usikker arbeidsevne

Hvordan, undres FO i høringssvaret de leverte i september, vil det slå ut for den gruppa lovendringen er myntet på, nemlig langtidsmottakere av sosialhjelp, når:

• 57 prosent av dem har psykiske plager

• 44 prosent har kroniske smertetiilstander

• En av tre har rusproblemer

Tallene framgår av en avhandling ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2013.

– Vil stjele ressurser

Nav-kontorene har allerede full anledning til å sette vilkår for sosialhjelp. Til nå har det skjedd etter individuell vurdering bestemt på det enkelte kontoret.

– Her blir det motsatt, at man må søke om fritak fra arbeidsplikten, dermed mer byråkrati, sier forbundsleder i FO, Mimmi Kvisvik.

Hvis de så får redusert sosialhjelp, følger det deretter et søknadsløp om å få reversert vedtaket.

– Alt dette, konkluderer Kvisvik, betyr mer saksbehandling og at ressursene stjeles fra sosial rådgivning og oppfølging.

Urealistisk

– Erikssons prinsipp er at på tross av alt som kommer inn av høringsinnspill, vil han gjennomføre det, det er jeg sikker på, sier Mimmi Kvisvik.

– Alle som har jobbet med dette vet at skal du få til arbeidsplikt for langtidsmottakere krever det veldig stor innsats.

Mangler fotfeste

– Er dette bare symbolpolitikk for å tekkes egne velgere?

– Det er i hvert fall en sterk abstraksjon. Hvis urealistiske prosjekter er kobla med at man ikke har nok bemanning og kompetanse for oppfølging, presser man bare folk lenger ut. Det virker helt mot sin hensikt. Jeg tror regjeringen vil at folk skal komme i aktivitet, men jeg tror ikke dette er rette framgangsmåten, sier Mimmi Kvisvik.

– Det bygger på en ideologi som handler om at man tror folk kan tvinges til fornuft. Ikke på faglige analyser over hodet.

Nav har allerede full anledning til å stille vilkår for sosialhjelp i det enkelte tilfellet. Her blir det motsatt, påpeker Kvisvik, at man må søke om fritak fra arbeidsplikten. Dermed får Nav mer saksbehandling, mer byråkrati. Hvis de så får redusert sosialhjelp, følger så et søknadsarbeid med å få omgjort vedtaket.

– Vil øke konfliktnivået

Nav vil ikke bli en mer gemyttelig arbeidsplass hvis dette gjennomføres, tror Kvisvik.

– Det vil øke konfliktnivået på Nav mellom ansatte og brukere. Det blir ikke lavere av at folk føler seg presset. De vil føle seg bare mindre og mindre når de ikke klarer arbeidsplikteten og dessuten når de må få et særskilt vedtak på at de ikke kan ha arbeidsplikt, der begrunnelsen må ligge i det de ikke klarer. Det blir en nedadgående spiral.

Fellesorganisasjonen, som organiserer 27 000 barnevernspedagoger, sosionomer, velferdsvitere og vernepleiere, stiller seg, ikke uventet, sterkt negativ til regjeringens forslag om arbeidsplikt. "Tvang skal ikke være en standardløsning", skriver FO i høringssvaret sitt.