Nav-leder: Arbeidsavklaring avklarer lite

– Folk som har vært gjennom flere år med arbeidsavklaring eller introduksjonsprogrammet risikerer to nye år i kvalifiseringsprogrammet fordi de ikke har fått tett nok oppfølging.
16.04.2013
11:08
16.12.2013 22:24

Nav skulle være én dør inn, isteden har det blitt en svingdør. Nå advarer Geir Obed Nordli, som leder Nav Kristiansund, om en mulig utgiftsboom i kommunene.

Siden mars 2010 har 1 100 mennesker vært inne i programmet med arbeidsavklaringspenger (AAP) i Kristiansund. Nå har de første vært gjennom løpet.

Fem-årig Nav-løp

Mange kommer hverken ut i arbeid eller over på uføretrygd.

– Da kan kvalifiseringsprogrammet bli et nytt neste steg. Vi risikerer at folk er i Nav-programmene i fem til seks år uten at det fører til en avklaring. Dette kan føre til en boom av kommunale utgifter, advarer Nordli.

Han har ikke tall som bekrefter påstanden. Men han minner om at det ved etableringen av Nav var en forutsetning av folk som hadde vært inne i et Nav-program i to til fire år ikke skulle tilbake til passive stønader eller inn i nye runder i programmene. – Det var det klare politiske budskapet fra daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen.

Nordli mener det er urimelig å forvente at kvalifiseringsprogrammet løser alt. – Men jeg vil advare mot en tendens som jeg ser vil komme i tiden framover, sier han.

Krever mer sosialt arbeid

Nordli mener det må mer helhetlig oppfølging og sosialt arbeid inn i Nav for å hindre at brukerne havner i runddans i de forskjellige programmene. – Spørsmålet er om vi er flinke nok til å følge opp folk på rett måte. Nav trenger flere folk som jobber med arbeidsavklaring.

Nav i Kristiansund bruker mer penger enn før på oppfølging, og har satt inn kommunale midler for å få til best mulig oppfølging av brukerne. I alt arbeider 13 ansatte med brukere som er under arbeidsavklaring. – Brukerne er verken statlige eller kommunale. En av intensjonene med arbeidsavklaring er at de som er inne i ordningen skal få en god og relativt varig avklaring under denne ordningen.

Må samordnes

Helst ville Nordli hatt en samordning av introduksjonsprogrammet, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet. – Dette er ikke en kritikk av kvalifiseringsprogrammet. Dett har vært en spydspiss for å sikre god og helhetlig oppfølging for de som ikke har hatt tilgang til de øvrige programmene. Spørsmålet er hvordan ordningene står i forhold til hverandre.

Han savner mer helhetlig og arbeidsrettet oppfølging på tvers av programmene. – Introduksjonsprogrammet kunne for den saks skyld også vært integrert i en helhetlig og arbeidsrettet ordning, påpeker Nordli.

Blir papirtigre

I Kristiansund samarbeider de tett med næringslivet, og offentlige arbeidsplasser. Og de arbeider tett med familiene de er inne i. – Vi hjelper folk med å ordne opp i forutsetningene for at de skal komme i arbeid.

Nordli mener Nav-ansatte ofte har for mange saker å hanskes med. – Da blir de saksbehandlere istedenfor å drive med brukeroppfølging. Samarbeidet med næringslivet og oppfølging på arbeidsplassene tar tid. Men det er forutsetning for vellykket arbeidstrening, sier han.

Frykter tilbakefall

Alternativet er at brukerne havner tilbake til den passiv ytelse som sosialhjelpen er. – Vi må være obs på folk som kan ramle tilbake på sosialstøtte. Tiden folk er i programmene må først og fremst brukes til å bedre vedkommende muligheter for overgang til arbeid, men også til å dokumentere andre årsaker og begrensninger til at de ikke fungerer fullt ut i arbeidslivet, sier Nordli.

Han mener nedgangen i forbruket av økonomisk sosialstønad de siste årene kan stoppe opp. Flere brukere av dagpenger, AAP og introduksjonsprogrammet har brukt opp sine rettigheter. Da er eneste utvei sosial nødhjelp- – Det kan igjen føre til økt etterspørsel etter å bruke kvalifiseringsprogrammet, frykter Nordli.

16.04.2013
11:08
16.12.2013 22:24