Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Meklingen for ansatte i staten ble avsluttet med at LO Stat takket ja til et forslag fra riksmekleren, og streik ble unngått.

FOs forhandlingsleder Marit Isaksen sa at forbundet hadde tvilt seg fram til å si ja til avtalen.

I forhandlingsutvalget var det to forbund som stemte imot: NTL og Skolenes landsforbund (SL). NTL er det klart største av forbundene i LO Stat.

Forbundsleder Kjersti Barsok var raskt ute med å uttrykke sin store skuffelse over at de ble nedstemt i forhandlingsutvalget, der antall representanter ikke står i forhold til antall medlemmer i det enkelte forbund.

Selv om NTL har 64 prosent av den samlede medlemsmassen, har de bare en firedel av stemmene i forhandlingsutvalget.

Nå skal resultatet ut på uravstemning blant alle yrkesaktive medlemmer i forbundene som har en plass i LO Stat. Da kan situasjonen fort bli snudd på hodet.

NTL med sine over 27.000 stemmeberettigede har satt i gang flere tiltak for å få medlemmene til å avgi stemme. Og helst et «nei».

Både fra NTL sentralt og fra flere av landsforeningene er det lagt ut slike oppfordringer på nettsteder og i sosiale medier.

De tillitsvalgte ved universitetene er blant de som har gått tøffest ut. Andre deler av NTL er litt mer tilbakeholdne med rådene sine, noen av dem kan fortsatt komme til å gi råd som er i strid med det ledelsen har gitt.

15 spørsmål og svar om streiken og lønnsoppgjøret i staten

Trenger minst to tredeler

Hvis medlemmene skal avgjøre saken alene, må minst to tredeler avgi stemme. Er det færre enn dette som sier sin mening, blir avstemmingen bare rådgivende.

Da ligger siste ord enten hos LO Stat eller hos LO. Begge har i utgangspunktet gitt uttrykk for at de ønsker en slik avtale, og ikke noen streik.

Kravet om to tredeler tilsier at NTL-ledelsen må mobilisere veldig kraftfullt i favør av sitt ståsted. De kjemper da mot alle de mindre forbundene som ikke mener at det er på sin plass å streike.

LO-lederen med hard kritikk av Akademikerne og Unio

Synes avtalen er god nok

Det største av forbundene i LO Stat som takket «ja» til forslaget fra riksmekleren, er Norges offisers- og spesialistforbund (NOF).

Forbundsleder Torbjørn Bongo sier at med et foreløpig forbehold, så kommer de til å anbefale medlemmene å stemme ja.

– Det har vært en overordnet målsetting å få til en felles avtale. I tillegg er det viktig for oss med lokale forhandlinger helt ned på stillingsnivå. Det er slik vi får rettet opp i lokale skjevheter.

Før ledelsen kommer med en endelig anbefaling til medlemmene, skal saken behandles av forbundsstyret.

Nest størst er Fellesorganisasjonen (FO) som organiserer sosialarbeidere. Forbundsleder Marianne Solberg sier til FriFagbevegelse at de med denne avtalen har oppnådd hovedmålene sine; økt kjøpekraft og en felles avtale for alle ansatte i staten.

– Vi skulle også ønsket bedre formuleringer i avtaleteksten, men det er helt avgjørende at vi igjen får like lønns- og arbeidsbetingelser for alle ansatte i staten. Det er uholdbart å fortsette på ulike avtaler, som skaper så mye urettferdighet ute på arbeidsplassene.

Solberg har liten forståelse for streikegrunnlaget Akademikerne og Unio legger til grunn.

– Det er helt uforståelig at de ikke kan være på samme avtale som oss. De sier at vi ønsker et utdanningsfiendtlig system. Vi organiserer utelukkende medlemmer med høyere utdanning, likevel føler vi ansvar for at alle skal ha en god lønnsutvikling.

– Hvis uravstemningen ender med at et flertall ønsker å streike, hvordan vil det være å motivere medlemmene dine til det?

– Hvis vi eventuelt kommer dit, må vi ta dette med våre folk og finne holdepunkter for en streik. Men foreløpig er ikke det noe vi jobber med.

Fagforbundet har valgt samme ståsted. Forhandlingsleder Svend Morten Voldsrud har vært med på alle statlige oppgjør siden 2018. Han mener det viktigste spørsmålet i denne runden er lik lønn for likt arbeid, uavhengig av hvor du er organisert.

– Nå ser vi folk som jobber ved siden av hverandre i staten, men som har ulik lønn avhengig av hvor de er organisert. Det kan vi ikke være med på, sier han til Fagbladet. 

Samtidig er han enig med NTL i at lavlønnsprofilen er for dårlig.

– Vi vil heller ha kronetillegg enn prosenttillegg – og vi skulle gjerne hatt mer sentralt. Men forhandlinger er å gi og ta, og lik lønn for likt arbeid ble det avgjørende her. NTL må svare for hvilke vurderinger de gjør, sier Voldsrud.

Høyre støtter Unio og Akademikerne: Lover to tariffavtaler i staten

Ikke bra nok for NTL og SL

NTLs forbundsleder Kjersti Barsok synes det er bra at man har kommet et stykke på vei i retning av en felles avtale for alle, men syns ikke det er nok:

– Med det som ligger på bordet på fordeling av økonomien og hvilke sikringer vi ikke fikk, så klarer ikke vi å si at det er noe vi kan anbefale medlemmene våre å si ja til.

Lønnstilleggene gis som prosenttillegg, ikke i kroner. Hovedlønnstabellen forsvinner også. Dette er vanskelig for NTL å akseptere.

Skolenes landsforbund (SL) kan heller ikke akseptere den avtalen som ligger på bordet.

– Vi kan ikke si ja til en avtale som fratar oss kollektive rettigheter, sier første nestleder Jon Oddvar Holthe.

– Selv om like avtaler er viktig for oss, må vi vite at vi kan føre en solidarisk lønnspolitikk.

SL har bare 76 medlemmer som kan stemme i det statlige oppgjøret. Mange av dem jobber i samiske videregående skoler.

Når uravstemningen starter, vil alle få beskjed via sms eller e-post. Fristen for å melde resultatet av uravstemningen til Riksmekleren, er satt til 20. juni.

Ved tidligere uravstemninger de siste 12 årene, har deltakelsen ligget mellom 36 og 35 prosent. Antallet som har stemt ja, har variert fra 68 til 90 prosent.