Psykolog: – Den nye digitale hverdagen tror jeg ikke vil vare

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Den nye digitale hverdagen fra koronatiden tror jeg ikke vil vare. Nervesystemet vårt er designet for fysisk interaksjon der alle fem sansene er i sving. Derfor går nonverbal mikrokommunikasjon tapt i digitale møter. Dette har vi et litt naivt forhold til. Vi har behov for å møtes for å få til optimalt samspill.

Det sier Cecile Byholt Endresen. Hun er klinisk psykolog og spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi hos Bjørnson i Sandnes.

En stor undersøkelse blant FO-medlemmene viser at 7 av 10 har funnet nye måter å jobbe på som de ønsker å fortsette med etter koronatiden.

Hvorfor får kriser oss til å tenke nytt?

– Mennesket er som art svært tilpasningsdyktig. Vi liker likevel trygghet, kontroll og forutsigbarhet, fordi det reduserer energien vi må bruke på omgivelsene. I kriser blir det kjente utfordret. Men med tilpasningsdyktigheten vår i bunn, oppstår også muligheter.

Hva gjør at vi finner gode løsninger i krise?

– I krise finnes det sjelden en perfekt løsning, ting må gå seg til. Ved god krisehåndtering aksepterer man dette, man evaluerer og gjør tilpasninger.

Hvorfor takler vi omstilling ulikt?

– Med mindre man trener spesifikt på krisehåndtering, er det vanskelig å forutsi hvordan man takler uforutsette situasjoner. Mange variabler spiller inn. Vi har ulike utgangspunkt, som personlighet, utdannelse, livssituasjon, støtte på hjemmebane, fra leder.

Er det noen mennesketyper som klarer omstilling bedre enn andre?

– Vi må snakke om mennesket i kontekst, framfor bare personlighetstrekk. Sosialt nettverk, mestringsstrategier, støttende ledelse, slike ting påvirker i hvilken grad vi omstiller oss godt. Motstandsdyktighet skapes ved å erfare mestring i møte med utfordringer. Har man opplevd en krise tidligere som man kom dårlig ut av, kan man bli mer sårbar neste gang, og omvendt.

Hva motiverer til arbeidsinnsats i krisetid?

– Riktig balanse mellom støtte og utfordring fra leder, og autonomi og trygghet i arbeidet. Det man gjør må også oppleves å være til nytte. Hvis arbeidsmengden blir for stor og det går ut over opplevelsen av mestring, kan man bli utbrent.

Hvorfor kan det være skamfullt å si at man har fått det bra i en krise?

– For noen kan det å stå fram med at en har fått det bra, at en mestrer dette godt, oppleves som skamfullt. Særlig når en ser at andre har blitt hardt rammet. Mange synes også det er vanskelig å erkjenne at de er gode på noe, eller kan sette spørsmålstegn ved om de fortjener å ha det bra når andre ikke har det bra.