Nadia Frantsen

Filosof: – Det greske ordet «krisis» betyr både fare og ny mulighet

Anders Holt er ikke overrasket over at folk finner nye positive måter å jobbe på i en krise.
2020062212245420200625210112

anne@lomedia.no

– Det greske ordet krisis har dobbel betydning. I det gamle antikken ble ordet brukt både om å se fare og om en mulighet til å tenke nytt. Krise betyr at man må handle. Se for deg et veikryss. Velger du å gå til høyre, vil det dukke opp nye kryss og dermed nye muligheter som vil ta deg nye steder.

Det sier Anders Holt. Han er filosof og jobber som personvernombud i Nav.

En stor undersøkelse blant FO-medlemmene viser at 7 av 10 har funnet nye måter å jobbe på som de ønsker å fortsette med etter koronatiden.

Hva tenker du om at et stort flertall har funnet nye positive måter å jobbe på under pandemien?

– Det overrasker ikke. I løpet av tiden med hjemmekontor og karantesituasjon, har mange fått en ny rytme. Man blir alene og konfrontert med seg selv, kanskje kjeder man seg. Takler man det, blir man handlende. Når du kastes ut i en ny situasjon, må du tilpasse deg. Det er sunt. Men vi skal huske på at ikke alle takler det like bra – og forstå det også.

Er koronakrisen en eksistensiell krise?

– Perioden med pandemi har muligens gitt mange en eksistensbevissthet og dødsbevissthet. Er det nå i pandemien jeg skal dø? Slike tanker er ikke uvanlige. Regjeringen sa eksplisitt at «nå må alle dra hjem, så færrest dør». Vi fikk følelsen av alvor. Det ga oss en vekker om at vi ikke er udødelige, tror jeg.

Hva gjør en slik dødsbevissthet med oss?

– Det er ikke sikkert to måneder med strenge tiltak var lenge nok til å endre noe permanent. Mange har nok likevel kjent på om livet er mer enn fram og tilbake til jobb. Eller omvendt: At jobben er fryktelig viktig?

Hvis man kan komme til å dø nå, er det da i jobben man gir jernet?

– Aristoteles mente at meningen med livet er å være i en virksomhet som passer for en selv. Men det behøver altså ikke være arbeid! Det kan være ditt eget virke. Noen har fått anledning til å jobbe mer selvstendig, og det kan drive fram kreativitet. Undersøkelser tyder på at medarbeidere har levert godt i denne tiden. Det kan skyldes at man er effektiv på hjemmekontor, eller kanskje at man har en krisebevissthet og vil yte mer?

Det høres ut som krise er en god ting og at pandemien kan gjøre oss godt?

– Enhver hendelse som vekker oss og gir oss et spark kan være smertefullt, men kan ende med å være av det gode. Mennesker har dødd, men krisen sett i det store, kan antagelig føre til en del godt. Naturen blomstrer, dyrene kommer fram der mennesker har trukket seg tilbake. Rytmen i hverdagen har endret seg, og stillheten har gjort noe med oss.

Hvorfor er det bra?

– Det gjør noe med opplevelsen av tid. Øyeblikkene blir sveiset sammen av nære, nære øyeblikk. Man legger merke til nye ting, er mer tilstede i nuet. Når sosiale strukturer og forestillinger ikke former vår fremtid på samme måte, fordi de blir borte, så blir nuet mer langstrukket. Da tror jeg man kan bli mer rolig inni seg. Mange har et høyt hverdagsstress, og jeg tror de fleste har opplevd det positivt at tempoet går ned. Mange gjør det samme som før, men på en annen måte. Det er en morsom opplevelse å mestre det. Men igjen, vi skal ha stor respekt for dem som synes dette er vanskelig.

Vil nye vaner vare?

– Eksistensbevissthet gjør vel at man styrer livet sitt mot det som er viktig for en. Men jeg er litt pessimistisk. Mye har vært positivt samfunnsmessig i denne tiden, men jeg er ikke sikker på om krisen har vart lenge nok til å faktisk endre vanene våre. Men jeg håper det gjør noe med oss. Det ville gjøre koronatiden også positiv. Vi får håpe det forskes og tenkes rundt dette.

{"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"extrafiles":{"js":"","css":""},"fb":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":true,"mpage":"fontene.no/article-6.339.710724.1.87edb7e6a3"}}