– Jeg er blitt overrasket over hva friluftsliv gjør, sier sosionom

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Hanna Skotheim (foto)

hanna@lomedia.no

Magnus Ausland Storesletten (19) lener seg over ripa, lar fingrene gli gjennom vannet. Det er en av de første dagene i juni. Det blåser fra nord, sjøen har ikke fått sommertemperatur. Miljøterapeut Øystein Barane manøvrerer skjærgårdsjeepen inn i bukten ved Vibrandsøy utenfor Haugesund.

– Tror du at du klarer å svømme mot vinden i dag? spør han gutten.

Han pleier å gi 19-åringen utfordringer å bryne seg på. I dag skummer det hvitt på havet, men bukten ligger i le.

– Å steike for en fin bunn, her må jeg bade! utbryter 19-åringen.

Magnus Ausland Storesletten liker å hoppe fra båten. Det er blitt rutine for ham å bade året rundt.

Hanna Skotheim

Svømmer rundt båten

Øystein Barane og Susanne Ottøy Riise, som jobber turnus i boligen hvor Magnus bor som eneste ungdom, er godt kledd i vinden. Fontenes journalist og fotograf har fått låne kjeledresser. Men Magnus skal bade, det er blitt rutine. Fra å være en forsiktig og engstelig gutt, redd for tang, bader han nå i vestlandshav hele året og vasker seg med tare.

Nå skifter han i båten og gjør seg klar til å hoppe.

– Før tålte jeg ikke så godt å bade alene, men nå gjør jeg det!

Han hopper uti fra baugen.

Magnus Ausland Storesletten (19) er blitt glad i å bade. Det er en interesse han har fått mens han har bodd på CRUX institusjon Haugalandet.

Hanna Skotheim

Det høres et kaldt hikst og så svømmer han rundt båten. Flere ganger. Øystein har lært ham å puste riktig i kaldt sjøvann. Nå reiser han seg opp, strekker hendene seirende til værs.

Er blitt overrasket

Med en gang 19-åringen er oppe av vannet, står sosionom Susanne klar med håndkle.

– Vi må passe godt på godgutten vår, sier hun.

Hun har jobbet ved den private, ideelle institusjonen i et år. Hun er blitt overrasket over hva friluftsliv kan bety. Hun ser hvor glad Magnus blir ute.

– Det er så fint å komme ut! Det bygger relasjon og skaper minner. Det gir oss masse å snakke om, sier hun.

Latteren sitter løst når skipperen setter fart på båten.

Hanna Skotheim

Både hun og Øystein følger et motto for arbeidet sitt: «Ingen glede, ingen endring».

Nå sitter de i båten igjen. Magnus synger, og når Øystein setter fart, kommer tommelen opp.

LES MER: Her er Joakims beste tips for å få med ungdom ut i naturen

Suppe på primus

Men er båtlivet, badingen og friluftslivet grønt sosialt arbeid? Begrepet er ukjent for dem, men etter kort betenkning, har Øystein svaret klart:

– Ja, det må det da være. Vi bruker miljøterapi ute og er aktive i naturen, fordi det gjør oss godt. Hva man kaller det er kanskje ikke så viktig?

- Den voksne må være trygg i aktiviteten, beherske båten eller fjellveggen. Da stoler ungdom på oss, sier miljøterapeut Øystein Barane. Han har vært profesjonell guide på Svalbard før han begynte å jobbe i barnevernsinstitusjon.  

Hanna Skotheim

De er gått i land, og på Vibrandsøy koker Øystein sodd på primusen.

Han resonnerer videre:

– Får man respekt for naturen, vil man leve grønt. Vi spiser til og med grønt; mye brokkoli og spinat! Til middag har vi ofte torsk, eller kumle med salt fårekjøtt og kålrabi.

– Hvorfor er grønt sosialt arbeid viktig på en barnevernsinstitusjon?

– Gode opplevelser i naturen gir mestring og glede, og alle har godt av frisk luft. For meg er dette viktig fordi jeg liker det selv: Roen ved å fiske eller sitte ved et bål, eller farten og spenningen man kan få i en båt.

Magnus Ausland Storesletten og Susanne Ottøy Riise får suppe servert i porselen, ikke papp.

Hanna Skotheim

Bakgrunn: Nå skal sosialt arbeid farges grønt

Noe å bryne seg på

Båten ble kjøpt for mange år siden. Det var en prioritert utgiftspost for institusjonsleder Anne Kvilhaug. De betaler for båtplass i Haugesund. Dessuten må hun ha ansatte som er trygge i båt.

– Hvis vi skal klare å få ungdom med ut, må vi ha ansatte som verdsetter det selv og som mestrer det. Det er ekstra viktig for ungdom som strever, sier hun.

Magnus Ausland Storesletten tar seg noen pauser og vander rundt på øya. Han sier han er god og varm i kroppen etter å ha badet i bukten.

Hanna Skotheim

– Er båtliv og friluftsliv på barnevernsinstitusjon grønt sosialt arbeid?

– Det slår meg at det er det vi driver med. Vi ser hva hav og natur gjør med oss. Det er bedre å bli sliten av å være ute i frisk luft enn å sitte inne med uro og tankekjør. Dessuten, naturen er gratis. Blir de glad i den, er det alltid noe de kan gjøre på fritiden, sier hun.

I CRUX, som er en privat ideell stiftelse, er de opptatt av at «det faglige skal virke med det vanlige».

Sosionom Susanne Ottøy Riise er blitt overrasket over hva friluftsliv og båtliv kan bety for ungdom på institusjon.

Hanna Skotheim

– Suksessen er at vi har fagfolk som er engasjerte og som tenker at ungdom er ungdom. De trenger mer enn behandling og omsorg. Hva vil ungdom? Jo, de vil være ute og gjøre kjekke ting. Når de får gode opplevelser, blir det verdt å jobbe med det vanskelige i livet.

Får også lov å game

Når ungdom flytter inn, kan det være lite hensiktsmessig å snakke om friluftsliv. Først må basale behov dekkes, mener hun. Men så begynner motiveringen.

Da må de ansatte gløde på ekte, selge det inn.

Anne Kvilhaug, leder CRUX institusjon Haugalandet.

Hanna Skotheim

– Man må ha ansatte som gidder, for det kan være vanskeligere å få med disse ungdommene enn andre.

Oppskriften er planlegging sammen med ungdommen, relasjon og at ungdommen stoler på den voksne. Og så er det så enkelt som at entusiasme smitter over, mener hun.

– Mange er fattige på erfaringer i naturen. Men så får de oppleve hva det er å være i naturen, roe ned, sammen med ansatte som er gode rollemodeller.

Øystein Barane manøvrerer båten inn mot Vibrandsøy hvor de skal gå i land. - Det har aldri vært vanskelig å få med Magnus ut, sier Susanne Ottøy Riise.

Hanna Skotheim

Kvilhaug beskriver likevel dette som et biprosjekt til alt det andre de er pålagt å gjøre.

– Det er mange krav til oss. Vi skal drive forskningsbasert, inkludere trygghet og sikkerhet i arbeidet, det er standardiserte forløp, fagmoduler, rapporter og møter. Så av og til begrenses vi av rapporteringen, sier hun.

Susanne Ottøy Riise kjenner seg igjen i dette. Hun jobber også i avdelingene hvor det bor flere ungdommer.

– Noen ruser seg, rømmer. Det kan være tungt dagen derpå å finne på noe, sier hun.

Gitar og kaffe på kaia

Da Magnus Ausland Storesletten kom til institusjonen for noen år siden, la Øystein Barane merke til gutten med en gang. Han har bachelor i friluftsliv, kultur og naturveiledning og har jobbet i CRUX i snart 15 år. Han visste at gutten var fra bygd og gård, flink til å gå i terrenget. Dette var noe han kunne bygge videre på og få fram igjen.

Nå har han bodd i huset med Magnus i tre år.

– Jeg så for meg at Magnus ville få utbytte av friluftsliv. Det har vært en fantastisk utvikling å være med på, sier miljøterapeuten.

Dagsturhytta på Vibrandsøy er dagens turmål. Her får de i gang primusen for å lage lunsj.

Hanna Skotheim

LES MER: Ungdom syr bærenett av gamle gardiner

Velger sine ord

Han opplever også at det er barrierer for å drive med friluftsliv på institusjon.

– Vi skulle gjort det mer. Man må takle dørstokkmilen også når det er surt og kaldt. Aller først må de ansatte ville det, sier han.

Når han frister med tur eller aktivitet, er han bevisst på hvordan han ordlegger seg. Han bruker ord ungdom kan fatte interesse for.

Magnus (19) spiller i band, The Silver Rolpe Socks og skal snart slippe låt. Nå drar han en låt på gitaren mens de voksne gjør båten klar.

Hanna Skotheim

– Jeg sier ikke tur, sekk, gå. Jeg lokker med ting, som at de kan få styre båten.

En badetur med Magnus kan for eksempel starte med at han spør om de skal prøve å svømme over en våg eller teste bølgene. Han har også lokket Magnus med å bade i snø.

– Hvordan var det, Magnus?

– Ja, det kan du godt spørre om! Jeg gjør det som er minst behagelig, det gir mening!

Magnus Ausland Storesletten kommer seirende opp av det kalde vannet.

Hanna Skotheim

Bader flest mulig steder

For de to er det gått sport i å bade flest mulig steder. Helst en gang i uken hele året. De synes at de sover bedre av det, og de holder seg friskere. De har badet ved Fitjar-øyene, i Hardanger, på Sognefjellet, i Jotunheimen.

– Det kaldeste badet noensinne var i Vigdarvatnet i Sveio, sier Magnus.

På Øya utenfor Haugesund har de nå begynt på desserten: Mørk sjokolade. De er enige om at det hever livskvaliteten. Magnus forteller at han hadde barneårene på gård i Hardanger og at han drømmer om å gå til steinbuene i Vivassdalen på Hardangervidda.

– Og Hurrungane, det er musikk i mine ører!

Magnus (19) spiller i band og drar en låt mens de voksne pakker bilen.

Hanna Skotheim

Han og Øystein har vært på større turer sammen. De har ligget på DNT-hytter i fjellet. Sommeren i fjor gikk de opp på Formokampen (1428 moh.) i Rondane. Det var lavt skydekke, men da skodden lettet, så de Rondeslottet.

Ennå snakker de om hva Magnus sa da.

«Nå kan jeg erobre verden».

Epilog: Når du leser dette, har Magnus flyttet hjem til gården i Hardanger. Øystein følger ham de første tre månedene der, i dagene han er på jobb. Da skal de gå turer i nærområdet, blant annet til seteren familien hans har. Øystein sier at Magnus har gjort inntrykk og at det er en gutt de alle er glad i.