Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Du kan si at grønt sosialt arbeid fant meg, sier velferdsviter Tina Cecilie Eriksen.

En dag ble familiekoordinatoren i Nav Hamar fortalt at det var nettopp det hun hadde drevet med de siste årene. De gangene hun hadde tipset familier om gjenbruk, eller i jobben med kommunens utlånssentral hvor barn og unge kan låne blant annet sykler og skiutstyr.

– Jeg ante ikke hva grønt sosialt arbeid var, sier hun.

Solidaritet med planter

Det er hun ikke alene om. Mange Fontene har vært i kontakt med sliter med å forstå hva grønt sosialt arbeid egentlig er. Vi spør Hanne Glemmestad fra FO-ledelsen, som har vært pådriveren for at Fellesorganisasjonen (FO) skal løfte grønt sosialt arbeid fram på landsmøtet senere i høst.

– Det nye er at vi snakker om solidaritet mellom mennesker og naturen. I dag er mennesket i sentrum, men det er kanskje ikke sånn det skal være. Mennesket er bare en del av et større økologisk fellesskap. Det handler om solidaritet med dyr og planter, vann og luft. Alt det vi har rundt oss, sier Glemmestad.

Hun ser ut i lufta og smiler:

– Jeg skjønner at det høres litt svevende ut.

Hanne Glemmestad

Hanna Skotheim

Svevende, ja. Men det er helt nødvendig å gjøre noe, hvis det ikke skal gå rett vest med kloden, blir vi fortalt. Vi har fått nok advarsler. Da FNs klimapanel kom med sin rapport tidligere i år, kalte FNs generalsekretær António Guterres den for en overlevelsesguide for menneskeheten.

– Kort fortalt: Verden trenger klimahandling på alle fronter. Alt, på en gang, sa Guterres.

– Alle har et ansvar

Men hva har dette med norske sosialarbeidere å gjøre? Hvem har egentlig ansvaret for å redde planeten?

– Alle har et ansvar, og vi må tenke at ansvar er en fin ting å ha, sier biolog Dag Olav Hessen.

NTB/Aftenposten/ Tor Stenersen

Hessen mener vi må endre tankesett. Vi må rett og slett bry oss mer om folk som bor langt unna og generasjonene som kommer etter oss. Og naturen.

– Tidsalderen med økt vekst og velstand må vi komme oss gradvis ut av. Vi er nødt til å leve bærekraftig. Ingen sier det er lett, og noen forsakelser må vi gjøre, sier Hessen.

Men at en sosialarbeider i Norge kjører elbil i jobben eller går på tur i skogen med brukerne, har det egentlig noe å si i det store bildet?

– Hver og en av oss kan ikke redde verden, men hver og en kan bidra. Det er summen av hva alle gjør som betyr noe, sier Hessen.

Drives av ildsjeler

Og da må vel sosialarbeiderne også trå til. Begrepet grønt sosialt arbeid er ikke nytt. Det oppsto i England allerede på slutten av 2000-tallet. Lena Dominelli er professor i sosialt arbeid og regnes som grønt sosialt arbeids «mor». Hun mener at sosialarbeidere må se at mennesker og naturen er avhengig av hverandre. Dominelli mener at grønt sosialt arbeid er en kritikk av nyliberale modeller som ødelegger miljøet i jakten på profitt.

Her i Norge er begrepet grønt sosialt arbeid ganske ferskt. Men noen har tydeligvis drevet med grønt sosialt arbeid uten å vite det. Det kan være dagsenteret der personer med utviklingshemming dyrker grønnsakene sine selv. Eller barnevernsinstitusjonen som bruker naturen som terapirom. Det kan også være de som kjemper politisk mot oljeboring i Lofoten eller sosialarbeideren som påpeker at kommunens grønne avgifter vil ramme skjevt, og at de fattigste vil få det enda dårligere.

Grønt sosialt arbeid kan være så mangt. Som da sosionom Lina Maria Karlsen tok fri fra jobb for å drive sosialt arbeid blant demonstrantene utenfor Olje- og energidepartementet tidligere i år. De demonstrerte mot vindturbiner på Fosen i Trøndelag.

Sissel M. Rasmussen

Hanne Glemmestad mener at det grønne sosiale arbeidet som gjøres i dag, avhenger for mye av ildsjeler på jobben.

– Derfor mener vi det må inn i strukturene på arbeidsplassene. De tillitsvalgte kan sette dette på dagsorden på jobben sin. De kan snakke med arbeidsgiver om ordninger for å ta kollektivt til jobb, om sykkelparkering, søppelhåndtering og innkjøpspraksis, for å nevne noen eksempler.

Men hvorfor skal en fagforening som FO bruke tid på klimakrisen? Medlemmene som jobber i Nav, på barnevernsinstitusjoner og med rus og psykiatri er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler i Norge. Lønna er heller ikke så mye å skryte av, vil mange av dem mene. Det er nok å ta tak i. Har FO egentlig tid til å drive med dette?

– Dette handler om livsgrunnlaget vårt. Hvis ikke vi som samfunn klarer å håndtere klima, miljø og naturødeleggelser, er vi ille ute, svarer Glemmestad kontant.

Vil endre sosialt arbeid

Det er kanskje ikke rart at grønt sosialt arbeid blir løftet fram nettopp av Hanne Glemmestad. Hun har vært engasjert i Miljøpartiet De Grønne i flere år.

– Mitt engasjement har vokst fram av en grunnleggende bekymring for at vi er helt på feil vei, at dette skal jeg overlevere til mine barn og barnebarn. Skal jeg klare å se meg selv i speilet når jeg blir 80, må jeg vite at jeg gjorde det jeg kunne.

– Har du drevet med grønt sosialt arbeid?

– Ja, jeg gjør det nå. Man kan drive med det på mange nivåer: du kan dyrke grønnsaker med brukerne, eller så kan du bruke makta du har til å påvirke.

Glemmestad mener den grønne merkelappen kan revitalisere det hun kaller sosialt samfunnsarbeid. Hun mener at sosialarbeidere i større grad må engasjere seg for lokalsamfunnene sine. Der kan de kjempe for gode bomiljøer og grønne lunger, som her vi sitter under noen trær ved Akerselva midt i Oslo sentrum.

– Det har vært en kritikk av sosialt arbeid over tid, at vi har blitt for individualiserte i tilnærmingen, og jobber for mye en til en, sier hun.

Vil ikke gi fasit

Glemmestad skjønner at folk er usikre på hva grønt sosialt arbeid innebærer.

– Vi har en forskende tilnærming til dette. Vi setter ikke to streker under svaret. Vi er i en modningsfase, så jeg tror det vil utmeisle seg en felles forståelse etter hvert.

Hanna Skotheim

– Hvordan kan en som jobber i Nav drive grønt sosialt arbeid?

– Jeg tenker det er viktig at Nav selv diskuterer det. Det kan handle om hva man gir penger til, det kan handle om gjenbruk eller boligpolitikk. Det må diskuteres internt i tjenestene, og ikke bare av akademiske miljøer.

– Mange er rådville

– Har sosialarbeidere et større ansvar for å ivareta miljø og klima enn andre arbeids-takere?

– Ikke større, men et like stort ansvar. Alle yrkesgrupper må tenke over hva de kan bidra med. Jeg tror mange sosialarbeidere føler på en veldig sterk sosial samvittighet, og bryr seg om klima- og miljøspørsmål, men mange er litt rådville om hva man kan gjøre.

– Du er ikke redd for at klimasaken skal bli nok en ting sosialarbeidere skal ha dårlig samvittighet for?

– Nei, dette er noe vi som individer og borgere må forholde oss til uansett. At vi løfter det inn i en faglig sammenheng kan gjøre det lettere å forholde seg til, at man slipper det individuelle ansvaret.

– Hva er målet til FO med grønt sosialt arbeid?

– Målet vårt er å få til en grønn, rettferdig omstilling. At vi klarer å etablere et samfunn som er bærekraftig, også i framtida. Det er et hårete mål, men så er det grønne skiftet et gigantprosjekt, sier Glemmestad.

Meningsfullt

Tilbake på Nav-kontoret i Hamar sitter velferdsviter Tina Cecilie Eriksen og føler at jobben som familiekoordinator har fått en ny dimensjon etter at hun ble gjort oppmerksom på hva grønt sosialt arbeid er.

– Det er meningsfullt å bidra til at kommunen er med i det grønne skiftet, på sin lille måte.