Siri Lyngstad Elvsborg

Siden 2020 har folkehelse og livsmestring vært et tverrfaglig emne i læreplanen i videregående opplæring, med formål om å gi økt kompetanse om god fysisk og psykisk helse. Utdanningsdirektoratet definerer at økt kunnskap om livsmestring innebærer å både forstå og påvirke ulike faktorer som får betydning for mestring av selve livet. Med andre ord, å stå i og håndtere de varierte utfordringer som livet bringer over tid. Og derunder favner temaene bredt med blant annet fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, forbruk og personlig økonomi. I tillegg til vurdering av verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, grensesetting for seg selv og andre, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner. Det er store og viktige temaer, som ikke bare er relevante for å stå i skolegangen, men som skal bidra til et mer meningsfylt og godt liv på sikt.

I vårt livsmestringsprogram Windjammer har vi siden 2018 samlet empiri fra over 500 ungdommer og unge voksne som allerede levde i utenforskap, eller som var på nippet til å ende opp som dropouts fra videregående skole.

Nå i år har vi gjennomført en effektmåling med deltakere som alle var rekruttert via videregående skoler, og som deltok i livsmestringsprogrammet i løpet av 2022. Svarene på hva deltakerne har lært og tatt med seg videre gir ikke bare gåsehud, men rommer svært mange av temaene som det tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring skal favne, i tillegg til å treffe blink på hele formålsparagrafen, som er selve fundamentet i Opplæringsloven.

Funnene levner liten tvil om at Windjammer og andre lignende tiltak kan bidra særdeles godt med å fylle deler av mandatet til emnet folkehelse og livsmestring.

Hva vil du si er den viktigste egenskapen for å mestre livet? Vår påstand er at den viktigste egenskapen i livsmestring er evnen til å stå i utfordringer over tid, altså en økt evne til gjennomføring, spesielt når det kommer til forebygging av dropout fra videregående skole. Det er selvfølgelig en svært forenklet versjon av sannheten, da det å forebygge dropout og utenforskap er svært komplekst og vi verken påstår å ha én fasit i hånd, eller at det finnes én fasit som gjelder alle.

Hvilke faktorer bør være på plass for å oppnå økt evne til gjennomføring og å stå i utfordringer over tid? Det er noe av det vi har fått mange utfyllende besvarelser på, fra elevene som fikk delta på Windjammer som en del av sitt skoleår i fjor. Vi spurte også hva deltakelsen betyr for dem nå i ettertid, og de peker på mange viktige faktorer for å forebygge utenforskap og mestring av eget liv når de får fortelle om sin opplevelse av å delta på Windjammer-programmet.

LO Media

Å bli akseptert for den du er

Et Windjammer-program starter med en tredagers samling på land, noe vi kaller on-boarding fase 1. Her dannes det viktigste fundamentet for den grunnleggende tilliten som er nødvendig i alt relasjonelt endringsarbeid. Voyage-leader er nøkkelpersonen og sosialfaglig ansvarlig, med den viktige rollen å lose Windjammer-kullet trygt helt fra rekruttering og on-boarding, til skuta klapper til kai ved toktets slutt.

Ett ledd i on-boardingen er at alle oppfordres til å dele noe om seg selv som de vanligvis ikke deler i første møte med nye mennesker, og her går kurslederne foran med sine eksempler som viser at alle er mer enn det du ser ved første øyekast. En av fjorårets deltakere beskriver opplevelsen fra sin første on-boarding slik:

Heimdall (20 år) sier: «Folk kan akseptere deg uansett hvem de er, og hva slags bakgrunn de har. Én ting jeg slet med før Windjammer var at mange kanskje ikke vil akseptere meg som trans, og da jeg introduserte meg som Heimdall så var det INGEN som sa noe, lurte på om jeg ikke hadde jentenavn eller noe. De bare aksepterte at «OK, han heter Heimdall, sånn er det».

Bastian (17 år) ville beskrive opplevelsen av å bli inkludert og tatt vare på i «gjengen» for første gang, som en del av et vaktlag om bord: «Å ta vare på hverandre i et team, husker for eksempel på kvelden når de skulle sjekke om det gikk bra med meg på utkikk, det var helt fantastisk. Folk brydde seg og kom bort og snakket til meg uten at jeg måtte «snike» meg bort til de liksom.»

Et hav av muligheter

Windjammer skal gi deltakerne opplevelsen av å oppdage noe nytt ved seg selv og i møte med andre, og slik skape en økt åpenhet og forståelse, samt åpne opp for tanker om flere muligheter i livet.

Bastian beskriver seg selv slik etter hjemkomst «Jeg er veldig mye mer sosial, mer arbeidsvillig i et team, har veldig lyst til å jobbe i team nå, jeg ser mye mer enn før; legger merke til de gode tingene. Før hadde jeg et veldig negativt tankesett og syn på verden.»

Mehek (17) forklarer hvordan hun har følt de nye erfaringene på kroppen allerede: «Jeg er mer forståelsesfull overfor folk som sliter med ting jeg ikke visste om i det hele tatt, at folk kan bli slitne av ting jeg ikke tenker over, og at jeg kan tenke mer over hvordan jeg oppfører meg ute eller hvordan jeg snakker med folk. Fikk bruk for det i praksis på hotell rett etterpå!»

Samarbeid og nytte

Opplevelsen av å være til nytte, å være en del av et fellesskap og et lag som jobber mot ett felles mål. Dette er noe av essensen i opplevelsen alle som jobber med Windjammer ønsker å gi deltakerne.

Dette er fordi vi er mennesker, mennesker meg egen erfaring av å være flokkdyr, som alle har behovet for å tilhøre et fellesskap og kjenne følelsen av å bidra, og da gjerne mot noe større enn oss selv. Og fordi forskning viser at det å kjenne seg sett og føle tilhørighet, samt å ha et eksternt mål, en følelse av «mening med livet», er viktige faktorer for lykkefølelse, i tillegg til å være beskyttende faktorer mot utenforskap, angst og depresjon.

Vi liker å minnes Nietzches kloke ord: «Den som har et formål å leve for, kan tåle nesten hva som helst.».

For mange som ikke har opplevd følelsen av å bli inkludert, tatt inn i varmen og oppleve mestring i samarbeidssituasjoner i skolen, vil seilskipet Christian Radich være en unik arena for veldig konkrete øvelser i nettopp dette. Et godt eksempel er å klatre i riggen og opplevelsen av å nå en konkret, fysisk høyere og høyere milepæl, som først virket helt utilnærmelig for de aller fleste.

På et Windjammer-tokt stiller alle med like blanke ark når det kommer til erfaring med å seile en fullrigger, og for en del kommer det nok som et sjokk å bli stilt forventninger til at de selv skal kunne seile skipet i løpet av måneden de er om bord. Når sjokket har lagt seg og den verste sjøsyken er ridd av, virker budskapet allikevel til å ha sunket inn i det unge mannskapet der de stiller på vakt i sine Windjammer-uniformer.

De veiledes hele tiden av et svært kyndig mannskap som er utdannede sjømenn med lang erfaring i arbeid med nettopp denne målgruppen unge mennesker, og litt etter litt kommer følelsen av at de mestrer og er til nytte på vakt, og dermed kan mannskapet trekke seg mer og mer i bakgrunnen ettersom Windjammerne tar styringa både på ror, utkikk og i masta.

Dette fordi vi vet at det å bli gitt tillit til at du kan klare jobben og opplevelsen av mestring når du klarer noe du først ikke trodde var mulig, er kraftfull, og spesielt hvis målet nås sammen med et lag som har jobbet mot et felles mål. Det finnes det mye forskning på innen idrettspsykologi, blant annet.

Og en av gjennomgangsmelodiene i nesten samtlige intervjuer er den sterke opplevelsen av å være til nytte for noe, eller noen andre enn seg selv. Eiler (17) beskriver det slik: «At alle må hjelpe til, hvis ikke så går det ikke. Ingen kan ikke gi maks innsats, alle må jobbe mot et felles mål, hvis ikke går det ikke.»

Hodo (17) overfører den nyervervede kunnskapen om samarbeid til hverdagen hjemme: «Ingenting går uten at alle er med på det! Det skipet går ikke uten at alle er med på å ta seil ned og opp, og at alle må være på dekk for at skipet skal gå. Og det går jo egentlig på hvordan det er ellers i livet. Samarbeid!»

Jonas (17) beskriver en sterk første læringsopplevelse hvor alle jobber mot ETT felles mål slik: «Det var nytt å på en måte alltid ha noen som har samme mål som meg, fordi i en gruppeoppgave på skolen har ikke alle mål om å få en sekser liksom. Men på båten hadde vi alle mål om å seile til Portugal og det var veldig gøy.» Og videre forteller han hvordan han relaterer det til skolehverdagen hjemme «På gruppeoppgaver nå, hvis jeg ser at noen ikke klarer å gi alt, eller ikke bryr seg noe særlig, da vil jeg prøve å få de med, fordi jeg vet at det ikke blir bra ellers. Mens før kunne jeg la det gli sånn halvveis forbi.»

Kontrasten til skolehverdagen er stor for mange den første tiden om bord, spesielt for de som ikke har noen arbeidserfaring fra før. Tommy (18) kjente på kroppen hvordan det var å ha andre som forventer noe av deg på en annen måte enn på skolen: «Ekstremt krevende jobb. Man lærer både hvordan man håndterer stress og ansvaret det er å være et mannskap. Du må komme deg opp hver dag uansett hvor shit du føler deg, fordi det er faktisk ikke bare du som er avhengig av deg. På skolen er faktisk ingen som er avhengig av deg hvis du ikke dukker opp, men på jobb er det annerledes, for der har du faste oppgaver som det forventes at du skal gjøre. På skolen får vi ikke utdelt hvem som skal gjøre hva før vi er der, og noen ganger har du ikke faste oppgaver og da bare suser du rundt.»

Når en av jentene, Alyamamah (18), beskriver anekdotisk hva som for henne var nytt i måten de samarbeidet på om bord, oppsummerer hun mye av essensen i Windjammer: «Har en historie som jeg husker så godt. Mens vi drar i tau så sa jeg til en fra mannskapet at jeg føler jeg er uviktig fordi jeg er ikke så sterk, og jeg tenkte på det før, men det ble så tydelig da, når han sa at det ikke er så viktig at jeg er sterk, men hvor mange vi er. Da følte jeg at jeg bidro bra!»

I samtalen med Alyamamah blir vi nysgjerrige på om hun har lært noe av å delta på Windjammer som er relevant inn i skolegangen videre, og da kommer det kjapt at «Samarbeidet hjalp meg mye. Ble mye mer kjent med vennene mine i klassen, er veldig mye bedre venn med de nå enn før. Vi går på salg, service, og reiseliv, så det er jo en del av det vi lærer på skolen. Lærerikt å besøke nye steder, kulturer osv.»

Mer disiplinert og økt evne til gjennomføring

Alle vi har snakket med sier de har opplevd en ny evne til å være disiplinert underveis på Windjammer, og noen sier eksempelvis at det var deilig og overraskende å innse at de likte å ha det ryddig rundt seg, og dermed har fortsatt med det etter at de kom hjem. Og flere forteller at de, før de reiste, var fristet til å droppe ut fra skolen, men at etter å ha kjent mestringsfølelsen på kroppen, og ha gjennomført noe de først ikke trodde var mulig, har fått et litt større perspektiv på livet og innsett at det lønner seg i lengden å holde ut litt lenger enn man først tror er mulig.

Åse (17) beskriver dette godt: «Bare sånn seilinga liksom, og bare å få til ting. Og først ikke klare det, og så prøve en gang til, og så klarer man det liksom! Det var asså bare skikkelig deilig! Det er sånn som jeg er veldig glad for å ha lært, at man skal ikke liksom bare gi seg og gi oppgavene til noen andre. Man skal gjøre ferdig sin ting. Og så, hvis noen andre ikke er ferdig, skal man ikke sette seg ned, man skal liksom jobbe til det er ferdig. Og da kan man, når man er ferdig da, så kan man slappe av ordentlig, istedenfor å bare halvveis slappe av med dårlig samvittighet hele tiden liksom. Det er bedre å gjøre det ferdig, å slite hardt litt, og så liksom ta det med ro etterpå.».

Og hun har sammen med både Erik (17) og Kron (19) overført egenskapen til egen hverdag hjemme: «Altså, du blir jo veldig disiplinert liksom. Du får mye disiplin, du bare gjør ting, du klarer liksom pushe deg selv hardere, fordi du er vant til det, har vært sliten og vet hvordan det er, og klarer å gjøre det igjen. Kombinere trening og skole hjemme har bare blitt lettere egentlig. Nei, nå er det sånn, å ha litt stress i hverdagen er bare bra egentlig, fordi det er bedre å ha noe å gjøre enn å sitte stille.»

«Ganske mye disiplin, det var nytt for meg. Det var liksom sånn at du måtte opp uansett. Syntes det var tungt å komme opp av senga før, men jeg gjør ikke det nå. Har beholdt den følelsen. Jeg lærte også at på Windjammer, så utsetter du ikke ting, og det tok jeg med meg inn i skolen for å fullføre skoleåret. Det bruker jeg nå også.»

Mestring på en unik og spennende måte

En annen viktig erfaring vi ønsker å gi deltakerne på Windjammer, er opplevelsen av å være med på noe unikt og spennende. Noe kanskje ikke alle har muligheten til å oppleve, og på den måten kunne bidra til å snu den enkeltes narrativ fra en potensiell dropout, til å være en ressurs i klasserommet. Poenget er ikke å bli best mulig på sjømannskap og knuter, men å gi mestringsopplevelser som bidrar til livsviktig kunnskap med stor overføringsverdi til livet hjemme.

Alyamamah (18) er så engasjert at det føles nesten som om hun kommer igjennom telefonen når vi spør hvor meningsfylt det opplevdes å delta på Windjammer for henne på en skala fra 1 til 10: «10, eller 100! Ja, det var faktisk gøy liksom! Tenk deg én måned du var glad hver dag! Vi hadde ikke normale samtaler som hjemme, vi hadde andre samtaler enn hjemme. Dype samtaler og jeg skjønte mer om hvorfor jeg er som jeg er, av å snakke om barndommen for eksempel.».  

Det gir gjenklang hos mange av de andre som beskriver opplevelsen som noe unikt, noe de aldri vil glemme, en følelse av å passe inn og å føle seg velkommen, mens andre fremhever frihetsfølelsen de fikk av å være på havet, og borte fra foreldre, en del for aller første gang over så lang tid. Flere nevner også en følelse av å føle seg kul og litt mer spesiell enn før, etter å ha opplevd noe som ikke alle andre har opplevd.  

Vennskaps betydning for motivasjon

Når deltakerne skal oppsummere om deltakelsen på Windjammer har påvirket motivasjonen for skolegangen videre, så er det særlig én ting som trekkes fram, og det er betydningen av vennskap for motivasjonen til å møte opp og fullføre skoleåret. Flere deltok enten sammen med andre fra egen klasse, parallellklasse eller annen klasse fra samme skole. En sier: «Før WJ hadde jeg egentlig bare to venner totalt, vi var veldig gode venner da, men etter Windjammer har jeg flere venner utenom skolen. Også har jeg fått flere venner ellers på skolen, fordi jeg snakker mer, så det er en positiv innvirkning.»

En annen sier: «På Windjammer ble jeg kjent med mange fra skolen min (i andre klasser), så det er litt mer gøy da.» Eller som Hodo (17) sier: «Nå etterpå så har jeg masse venner, så da gleder jeg meg til å dra på skolen.».

Offline og til stede i eget liv

Avslutningsvis er det verdt å trekke fram at opplevelsen av å være offline, uten dekning og uten telefonen fysisk i nærheten, ga flertallet en følelse av både frihet og tilstedeværelse i eget liv, som ga en ro og et fokus de ikke hadde opplevd tidligere. Det er interessant å høre refleksjoner rundt dette fra en generasjon som har vokst opp med telefonen i hånda, og som for aller første gang opplevde å være uten. De forklarte at det som ubehagelig i begynnelsen, men at når de først hadde vent seg til det, så utsatte de å sjekke telefonen når skuta nærmet seg land, fordi følelsen uten var så deilig.

Flere av de vi snakket med fortalte også at de hadde tatt med seg denne erfaringen hjem og opplevde en større evne til å legge telefonen vekk når de er på skolen eller på jobb, og at det oppleves som «ro» og «mer fokus» i hverdagen.

Kron (19 år) sier: «Jeg ser flere muligheter enn før, har bedre disiplin. Har mer ro enn før, det lærte jeg uten dekning når vi seilte og måtte ha fokus på det vi gjorde. Det har jeg tatt med meg hjem, den roen å være alene, å bare være og nyte roen liksom.»