Verktøy for bedre omsorg

Barn blir skadet av vold og omsorgssvikt. Barnevern Sør opplevde at kunnskap om traumebevisst omsorg kan hjelpe fosterforeldre, barnevern og andre til å endre barnets gamle mønstre.
22.08.2014
08:26
27.08.2015 20:01

Kari på 10 år har bodd i fosterhjemmet sitt i åtte år.

På skolen har hun i flere år vært den som alltid får skylden når noe går galt eller noe negativt skjer. Hun har blitt mobbet over lang tid, og skolen kaller gang på gang fosterforeldrene inn på møter og beklager seg over at de ikke har kontroll på jenta. Skolen vet ikke hva de skal gjøre med henne. De sier at Kari ikke sitter stille i timene og at hun skaper mye uro. Det blir alltid tull og leven rundt Kari, sier læreren. Når læreren snakker til henne, reagerer hun med å bli hysterisk og løpe ut. Dermed har skolen funnet ut at Kari må ha mesteparten av undervisningen i eget klasserom for ikke å forstyrre de andre elevene. Kari reagerer med å bli innesluttet og mer ensom enn noen gang.

Fosterforeldrene er fortvilte og føler ikke at skolen ser fosterdatteren deres. Samtidig opplever de at Kari blir vanskeligere og vanskeligere å håndtere i hverdagen. Det begynner å gå ut over fosterbroren, som er lei av at Kari får all oppmerksomheten fordi hun skaper så mye uro. Situasjonen i fosterhjemmet nærmer seg brudd.

I dag vet vi at 25 prosent av barn, unge og voksne utsettes for eller har vært utsatt for belastende opplevelser som overgrep, omsorgssvikt, understimulering, vold eller katastrofer i løpet av oppveksten. Slike belastende opplevelser i barndommen kan påvirke barnets psykologiske utvikling. Det kan blant annet gi lærevansker, atferdsvansker, psykiske lidelser, dårlig selvbilde og vansker med å fungere i relasjoner med andre. Dette er barn, unge eller voksne som lever med en grunnleggende og vedvarende smerte som kan ta mange uttrykk og som kan vare langt inn i voksenlivet. Denne smerten kaller vi traume (http://traumebevisst.no).

De seneste 20 årene har forskning, spesielt hjerneforskning, nevrovitenskap, utviklingspsykologi og tilknytningsforskning gitt oss helt ny innsikt i hvordan vi kan forstå barn/fosterbarns atferd, følelser, traumer og tilpasningsvansker (www.RVTS.no).

Enkeltstående traumer kan ha stor innvirkning i et menneskes liv. Men komplekse traumer (gjentatte traumer i nære relasjoner) er vanligvis mer dyptgripende og skadelige (www.RVTS.no).

Psykologspesialist Per Isdal forklarer traumer slik: Amygdala, «hjernens alarmsentral», blir sensitivisert fordi barna lever med en konstant trussel. Små barn er avhengige av støtte fra nære omsorgspersoner for å lære selvregulering, det vil si å kontrollere handlinger, tanker og følelser. Når omsorgspersoner utgjør fare, får ikke barna den reguleringsstøtten de trenger. I tillegg lærer barnet at andre mennesker ikke er til å stole på.

Mennesker i krisesituasjoner reagerer med «fight, flight or freeze» (slåss, flykte eller fryse, red. anm). Noen flykter, andre fryser, atter andre slåss tilbake når de blir truet. Pasienter med utviklingstraumer kan oppleve helt dagligdagse situasjoner som truende, fordi kroppen er i konstant beredskap, og de kan reagere som de ville gjort i en krisesituasjon – ved å flykte, fryse eller slåss. (Isdal)

Det er påvist at sentrale områder i barnets hjerne påvirkes og endres av tidlig og vedvarende traumebelastning. Dette gjelder særlig tilknytningsystemet, systemet for krisehåndtering, emosjonssystemet, hukommelsen og evnen til refleksjon og selvforståelse (Siegel, 1999; Shore, 2003). Vansker i disse områdene viser seg i generelle reguleringsproblemer, vansker med å regulere eller styre egne følelser, vansker i forhold til andre mennesker, vansker med å styre aktivering («det koker i hodet!»), og vansker med å forstå seg selv og sine egne reaksjoner (van der Kolk, 2009; Nordanger, 2011).

Vi ser at flere barn kan feiltolkes utfra deres traumer og får diagnoser som ADHD eller bipolar lidelse. Forskning viser at det traumatiserte barnet ofte i voksen alder dukker opp i psykisk helsevern, i rusvern, i kriminalomsorg, i spesialundervisning og i sosialtjenesten (www.RVTS.no).

Dessverre er det for lite traumekunnskap blant mange som forholder seg til akkurat disse barn og voksne. Konsekvensene for den det gjelder, for familien, venner og samfunnet er store om vi ikke får hjulpet det traumatiserte barnet.

Et samarbeidsprosjekt

Dette forsøker Barnevern Sør å gjøre noe med. Barnevern Sør er satt sammen av barnevernet i Mandal, Lindesnes, Marnardal og Åseral. Mandal er vertskommune.

Barnevern sør er delt opp i mottaksgruppe, undersøkelse og tiltaksgruppe, tiltaks/miljørbeidergruppe og omsorgsgruppe. Omsorgsgruppen er de som har ansvar for alle barn plassert utenfor hjemmet (fosterbarn, institusjonsplasserte barn). Gruppen bestod ved oppstart av prosjektet av 6,8 stillinger fordelt på sju saksbehandlere. Gruppen er økt med 0,6 stilling fra fylkesmannen siden den gang. Gruppen ledes av Vivian Revheim som har vært primus motor og pådriver for å få til samarbeidsprosjektet med RVTS.

Barnevern Sør har over flere år sett at de aller fleste av barna vi overtar omsorgen for er traumatiserte, og vi opplever fosterforeldrenes fortvilelse og hjelpeløshet når de ikke klarer å møte det traumatiserte barnet på en god nok måte. Vi ønsket å finne bedre redskaper for fosterforeldre og saksbehandlere slik at traumatiserte barn kunne møtes på en bedre måte.

Vi jobber sammen med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Sør) om å utarbeide og utprøve et norsk opplæringsprogram i traumebevisst omsorg for fosterforeldre. Formålet med opplæringsprogrammet er å utvikle en traumebevisst veiledningsmodell for oppfølging av norske fosterforeldre. Videre får vi erfaring med programmet for å kunne avgjøre om det skal implementeres i norsk fosterhjemsarbeid regionalt og nasjonalt.

RVTS hentet et undervisningsprogram fra sine kolleger i USA som på engelsk heter «Caring for children who have experienced trauma – a workshop for resource parents». Programmet er utviklet av National Child Traumatic Stress Network i USA.

Et pilotprosjekt mellom omsorgsgruppen i Barnevern Sør og RVTS Sør ble satt i gang høsten 2012. 16 fosterforeldre fikk undervisning over sju temadager med videre oppfølging i grupper.

Undervisning og veiledning

Prosjektet startet med en undervisningsfase fordelt over sju ulike temadager. RVTS Sør ved Tone Weire Jørgensen var faglig ansvarlig for opplegget. Undervisningsprogrammet var og er rettet mot fosterforeldrene, mens saksbehandlerne i omsorgsgruppen deltok for å lære undervisningsprogrammet, slik at de kan undervise nye grupper fosterforeldre.

Praxis Sør følgeevaluerte pilotprosjektet og forsker på dette. Samarbeidsprosjektet Praxis Sør er knyttet til Universitetet i Agder og Agderforskning og jobber med forskning og utvikling i praksisfeltet.

Saksbehandlerne fra Barnevern Sør fulgte opplæringen, og målet var at saksbehandlerne selv skulle kunne drive kurs i traumebevisst omsorg for fosterforeldre.

Den første fosterforeldregruppen som deltok på undervisningsprogrammet fikk i starten veiledning i traumebevisst omsorg fra RVTS i etterkant av kurset. Saksbehandlerne var med som observatører. Igjen handler dette om en læreprosess slik at Barnevern Sør kunne videreføre opplegget til nye grupper. Samtidig gjennomgikk saksbehandlerne et eget opplæringsprogram for gruppeledere.

Fosterforeldre som har gått gjennom undervisning og veiledning våren 2014 blir veiledet av Barnevern Sørs saksbehandlere. RVTS følger programmet videre med fortsatt veiledning til saksbehandlerne.

En viktig del av opplæringsprogrammet er å hjelpe fosterforeldrene til å forstå hvorfor barnet reagerer slik det gjør. Vi tar utgangspunkt i hvordan hjernen fungerer. Tidlige opplevelser påvirker hjernens utvikling, og hjernecellene koples sammen til ulike «veinett» utfra opplevelser i barndommen. Har barnet vært traumatisert, har hjernen dannet veinett utfra strategier barnet har valgt i traumatiske situasjoner. Disse veinettene/motorveiene blir barnets hovedveier, barnets hovedstrategier når de retraumatiseres.

Fosterforeldrenes store oppgave blir å hjelpe barnet til å lage nye veier, nye hovedspor slik at barnet klarer å reagere mer hensiktsmessige når det opplever å retraumatiseres.

Barnets hjerne er alltid under utvikling. Så selv om det tar tid å hjelpe barnet å finne nye strategier/nye veier, så er dette mulig.

Vi kan enkelt forklart dele hjernen i tre deler:

Urhjernen (den nederste delen) som vi også kan kalle hjernens fyrbøter.

Urhjernen skaper den automatiserte adferden som blant annet regulerer sult og temperatur. Urhjernen tenker ikke, bare reagerer. For eksempel er det urhjernen som får deg til å slåss, flykte eller fryse når du opplever en kritisk situasjon som for eksempel at du blir ranet. Urhjernen er den delen som da produserer blant annet adrenalin og kortisol. Urhjernen handler utfra å ville overleve.

Den midterste delen av hjernen kalles følelseshjernen (styrmannen). Følelseshjernen, det limbiske system, ligger midt i hjernen og styrer følelser, tilknytning og hukommelse.

Deretter har vi cortex, den frontale hjernen (den øvre fremre delen av hjernen) som vi kan kalle kapteinen eller fornuftshjernen. Denne delen av hjernen regulerer blant annet det å ta valg og avgjørelser ved bruk av fornuft.

Cortex utvikles sist og er under utvikling helt til voksen alder (til 25-års-alderen). Cortex er derfor enda mer påvirkelig for opplevelser og inntrykk enn resten av hjernen (Shore 2003, Siegel 1999, www.RVTS.no).

Når urhjernen tar over

Et barn kan bli retraumatisert av en lyd, lukt, opplevelse eller annet som minner hjernen om en traumatisk opplevelse. Da tar urhjernen over styringen. Både følelseshjernen og cortex mister kontrollen. Fornuften er borte og trangen til overlevelse overtar. Barnet reagerer instinktivt med å slåss, flykte eller fryse. Dermed klarer det ikke å ta inn tilsnakk eller læring før det igjen har gjenvunnet kontroll og ro. Da er det særdeles viktig at de som er rundt barnet, fosterforeldre, lærer, barnehagepersonell og andre har traumekunnskap nok til å gi barnet det det trenger for igjen å komme innenfor sitt toleransevindu og være mottakelig for læring og hjelp.

Traumatiserte barn trenger i særlig grad:

• En grunnleggende opplevelse av trygghet og beskyttelse mot nye krenkelser.

• Å bli møtt med tålmodighet og støtte av ikke-voldelige voksne.

• Å bli møtt følelsesmessig og med forståelse.

• Hjelp til å unngå og redusere overveldende følelsesmessige inntrykk.

• Hjelp til å regulere egne følelser når disse tar overhånd, både når følelsene rettes utover (som f.eks. aggresjon og flukt) og når de rettes innover (som f.eks. apati og innesluttethet).

• Hjelp til å skape sammenheng i og forståelse av det de har opplevd.

• At deres (barnas) atferd, væremåter og symptomer forstås i lyset av hva de har opplevd.

• At de voksne evner å kontrollere egne (destruktive) følelser og atferder for på den måten å bli i stand til å se og finne barnet og dets behov uavhengig av hvilken atferd barnet formidler sine behov igjennom.

• Det traumatiserte barnet blir ikke bedre av straff, møt følelsen som ligger bak utrykket! (http://traumebevisst.no/barnevern.html).

En løsning for Kari

Fosterforeldrene til Kari fikk tilbud om å være med i pilotprosjektet traumebevisst omsorg. Barnevernets saksbehandler kontaktet skolen hennes og fikk i gang et samarbeid hvor barneverntjenesten og etterhvert PPT ga skolen traumeveiledning.

Fosterforeldrene opplevde at både de selv og skolen klarte å åpne øynene for hvorfor Kari reagerer slik hun gjør. De lærte å møte henne annerledes. Dermed roet situasjonen seg rundt Kari.

Fra traumebevisst omsorg-prosjektet startet og til det tok slutt hadde hele familien og skolen endret syn på henne. De ser henne som det traumatiserte barnet hun er og møter henne med traumebevisst omsorg. Hun blir møtt slik at hun ikke lenger så ofte går i slåss-, flykte- eller fryse-modus.

Kari forteller selv at mobbingen har avtatt fordi hun ikke lenger er ei jente som skiller seg så mye ut. Hun er glad for å være en del av klassen igjen. Kari og klassestyreren har tegn de gir hverandre når for eksempel Kari trenger å gå ut en tur fra klasserommet. Klassestyrer kan gi tegn til Kari hvis hun ser at Kari kan være på vei til for eksempel å gå i slåss-modus. Dermed kan de sammen avverge dette før det skjer.

Barnet opplever trygghet

Barn som har opplevd omsorgssvikt og overgrep har ofte utviklet en grunnleggende utrygghet overfor andre mennesker. Barnet må kjenne en reell opplevd trygghet i fosterhjemmet for å komme videre i forhold til sine traumer.

Barnet får relasjoner

Det er relasjonene til andre som hjelper barnet å forstå seg selv. Positive og stabile relasjoner er selve hjørnesteinen i det å hjelpe traumatiserte barn til å føle seg bedre.

Barnet lærer å regulere følelser

Ved å gi barnet rolig og kjærlig omsorg over tid kan du være et godt eksempel for barnet, og du kan hjelpe barnet til å kjenne igjen, uttrykke og kontrollere følelsene sine (Bath 2009).

Trenger litt mer tid

Kun små endringer ble gjort i opplæringsprogrammet før vi tok imot gruppe nummer to. Vi la inn en ekstra samling slik at det er åtte samlinger totalt og samlingene er utvidet fra to til to og en halv time for å få tid til å gå gjennom hvert tema på en god nok måte og for å ha tid til drøftinger, spørsmål og refleksjon underveis.

Våren 2014 fikk fosterforeldre til 12 barn tilbud om veiledning i traumebevisst omsorg. Dette nye kurset tok imot fosterforeldre som har hatt fosterbarn over lang tid, over tid og over kort tid. Enda et nytt kurs starter opp allerede i høst.

Tilbakemeldinger fra fosterforeldre som har gjennomført kurset og som nå er i gruppeveiledning er entydig god. De opplever å ha fått et godt og nyttig verktøy og en helt ny forståelse av barnet de har omsorgen for.

Lær mer!

Å lære om traumer og traumers konsekvenser har endret mitt syn på de vanskelige barna betraktelig. Jeg har lært å se bak fasaden, jeg har lært å puste rolig og å fokusere på at det er en grunn til at dette barnet (eller denne voksne) reagerer slik han eller hun gjør. Jeg har lært å tenke lenger, bruke mer tid og forstå mer. Men jeg får aldri nok kunnskap om temaet og må hele tiden være bevisst på å ikke glemme.

RVTS kan bistå og holde kurs for barnehagen, SFO, skolen, barneverntjenesten, Nav eller andre arbeidsplasser.

Etter mitt syn bør alle som er i kontakt med barn (og voksne) få vite om traumer og deres konsekvenser. Jeg har med selvsyn sett så mange voksne profesjonelle (lærere, barnehageansatte, barnevernpedagoger, sosionomer, lærere, leger etc) retraumatisere barn av ren uvitenhet og ikke av vond vilje. Dette må stoppes og endres. Viten og lærdom må ut slik at alle våre barn (og voksne) blir møtt med traumebevisst omsorg og får muligheten til å bli trygge voksne.

Referanser

Bath, Howard: The three pillars of trauma-informed care. Journal of safe management of disruptive and assaultive behavior, March 2009. (This article was reproduced with permission from Reclaiming children and youth; website: http://journal.reclaiming.com.

Grillo, C.A,Lott, D.A.: Caring for children who have experienced trauma: A Workshop for resource parents-Facilitator’s guide. Los Angeles, CA & Durham, NC: National Center for Child Traumatic Stress, 2010.

Jørgensen Tone.Weire og Steinkopf, Heine: Traumebevisst omsorg, teori og praksis, Fosterhjemskontakt 1/13 og RVTS: http://sor.rvts/filestore/filarkiv/Dokumenter/Fagstoff/Barnevern/Artikkel3-Traumebevistomsorg.pdf

Lode. W.F og Isdal, Per: Ny forståelse av traumer. (http://www.rop.no/artikler/ny-forstaaelse-av-traumer) 2013.

Nordanger D.: Children’s assessment of complex trauma symptoms. Cactus 2011.

RVTS Sør sine nettsider: http://traumebevisst.no/barnevern.html. http://traumebevisst.no

Shore.A.: Affect regulation and repair of the self. New York: W.W: Norton 2003.

Siegel, D.J: The Developing mind. How relationships and the brain interact to shape who we are. New York: The Guildford press 1999.

Van der Kolk: Proposal to include a developmental trauma disorder diagnosis for children and adolenscents in DSM-V 2009.

Årsrapport fra Barnevern sør ligger på Mandal kommunes nettsider om noen ønsker mer informasjon om Barnevern sør (revidert årsrapport er like om hjørnet).

http://www.mandal.kommune.no/organisasjon/interkommunale-samarbeid/barnevern-sor/38-barnevern-sor

De aller fleste av barna vi overtar omsorgen for er traumatiserte.

22.08.2014
08:26
27.08.2015 20:01