Colourbox

Vellykket prosjekt for tospråklige studenter

I mange år har vi sett at flere tospråklige studenter ved Høgskolen i Østfold har møtt en del utfordringer i de ulike studieretningene. I 2016 etablerte skolen et studieverksted med veiledning i akademisk skriving og gruppecoaching.
20.05.2021
09:20
20.05.2021 09:20

De to siste tiårene har antall studenter med innvandrerbakgrunn som tar høyere utdanning økt (Statistisk sentralbyrå, 2018). Ved Høgskolen i Østfold (HiØ) har antall studenter med innvandrerbakgrunn økt fra rundt 10 prosent til 16,64 prosent siden 2007 (Tønnesen & Larsen, 2018). Studenter med to eller flere språk betegnes som tospråklige studenter. Tospråklige studenter er personer «som er vokst opp med to førstespråk og som behersker begge språkene like godt, eller personer som i sin hverdag bruker to språk og identifiserer seg med begge, selv om ikke språkbeherskelsen er like god på begge språk» (Utdanningsdirektoratet, 2016, avsn. 8).

I denne artikkelen vil vi beskrive de ulike tiltakene rettet mot tospråklige studenter. Studentene fikk tilbud om akademisk gruppecoaching og tettere oppfølging knyttet til akademisk skriving gjennom studieverkstedet. Vi har fått tilbakemeldinger gjennom korte intervjuer fra en del av studentene om hva de synes om tilbudene, samt uttalelser under gruppesamlingene i akademisk coaching (AC) og veiledningene i studieverkstedet.

AC er et kjent og etablert tilbud ved internasjonale universiteter og er en samtalemetodikk som kan sammenlignes med veiledning, løsningsskapende samtaler og rådgivning. Likevel skiller AC seg ut ved at det har noen klare trekk som gjør det spesielt egnet i en akademisk setting. Gjerde (2010, s. 25) definerer AC på følgende måte: «Coaching er en samarbeidende, tilpasset, løsningsfokusert og systematisk kommunikasjonsprosess som fremmer handling, læring og utvikling – på personlig og faglig plan – gjennom blant annet bevisstgjøring, motivasjon og ansvarliggjøring».

Studieverkstedet som tilbyr veiledning til studenter i akademisk skriving blir gitt av studentassistenter som er ansatt på timebasis. Tilbudet har blitt godt mottatt, og statistikk viser en positiv trend i antallet veiledninger pr. år. Tilbudet er tilgjengelig for alle studenter ved HIØ, men vårt prosjekt har gitt muligheter til å tilby et ekstra tilbud til tospråklige studenter som meldte seg frivillig.

Erfaringene fra prosjektet viste at de fleste som benyttet seg av de ulike tilbudene var tospråklige studenter som ikke hadde bodd lenge i Norge, eller som hadde språklige utfordringer.

Akademisk gruppecoaching

Bakgrunnen for oppstart av akademisk gruppecoaching var blant annet at de tospråklige studentene som meldte sin interesse for tilbudet, ga uttrykk for utfordringer knyttet til det sosiale livet på HiØ. Noen av studentene kjente på ensomhet og syntes det var vanskelig å ta kontakt med norske studenter. De pekte på språket som en av hovedårsakene til manglende kontakt med norske studenter. Vi som fagansatte så at mange tospråklige studenter ikke klarte å utnytte sine ressurser optimalt som følge av usikkerhet knyttet til språk. I tillegg manglet de sosiale nettverk i og utenfor studiene. Dette var bakgrunnen for at vi valgte å samle interesserte tospråklige studenter i en gruppe fra samme eller lignende utdanning til akademisk gruppecoaching.

Hvorfor AC og ikke veiledning og rådgivning?

I høgskole- og universitetssektoren er det tradisjon for å tilby rådgivning og veiledning knyttet til alle sidene ved studenttilværelsen, faglige så vel som helseutfordringer.

Veiledning defineres av Tveiten (2019, s. 22) «som en formell, relasjonell, og pedagogisk istandsettingsprosess som har til hensikt at fokuspersonens mestringskompetanse styrkes gjennom en dialog basert på kunnskap og humanistiske verdier».

Til forskjell fra veiledning og rådgivning handler akademisk coaching kun om å stille spørsmål. Det gjør man også i veiledning og rådgivning, men det er i større grad dialogbasert og man kan gi råd og veilede personen til handling. I coaching gis det ikke råd og man veileder heller ikke studenten i noen retning. Fokuset er at studenten er eksperten i sitt eget liv, og kan på den måten utvikle ferdigheter i å selv finne løsninger. Dette kan føre til at studentene omsetter tankene i handling når de selv har funnet løsningen. Coaching har utspring i positiv psykologi (Seligman & Csikszentmihalyi, 2014). Formålet med coaching beskriver Withwort m.fl. (2007) i Gjerde (2010, s. 38): «coaching handler ikke om å løse problemer, selv om problemer vil bli løst, eller å nå mål eller å oppnå resultater, selv om alt dette helt sikkert vil skje i en effektiv coachingrelasjon. Vi tror at coaching først og fremst handler om oppdagelse, bevissthet og valg. Akademisk coaching er basert på coachingens grunnprinsipper, men i en akademisk kontekst. Det vil si alt som foregår innen studentlivet.

Studietilværelsen kan oppleves utfordrende, og mange av de tospråklige studentene kan oppleve frustrasjon og utilstrekkelighet. Da kan det å møte andre i lignende situasjon (i AC gruppecoaching) være en støtte. Studentene ser at det er flere som strever med det samme som dem og at de sammen kan bidra til å finne nye måter å jobbe med studiene. Gjennom gruppecoachingen kan studentene oppleve at de kan ha fokus på ressursene og ikke bare hindringene. Coaching handler om å bli bevisst sine utfordringer og se sine egne styrker for så å sette seg mål og handle ut fra disse. For noen kan det å lytte til andre som blir coachet på sin utfordring og dele sine tanker bidra til at også de selv blir bevisste sin egen måte å jobbe med akkurat den utfordringen. Det kan også være at de har erfaring med denne utfordringen og kan bidra inn i gruppen med hvordan de selv har håndtert det og bidra inn til fokuspersonen sin målsetting. Gjennom gruppen bygger de også nettverk som kan være til nytte for studentene i studiehverdagen som for eksempel. lesegrupper, hjelp og støtte opp mot eksamen.

Slik gjennomførte vi gruppesamlingene i AC

Vi hadde samlinger i grupper på mellom fem og sju personer. Akademisk gruppecoaching ble gjennomført ved at alle deltakerne skulle ta med seg en utfordring de har i studiehverdagen til samlingen. Samlingen hadde en varighet på en og en halv time. Alle meldte inn sin utfordring helt i starten. Disse ble skrevet ned og det ble i fellesskap bestemt hvilken utfordring det skulle coaches på, og selvfølgelig måtte også den personen som «eide» den valgte utfordringen ønske det. Etter at vi kom fram til hvilken utfordring det skulle coaches på, ble personen coachet i ca. 10 min og deretter skulle de andre i gruppen spille inn til den som ble coachet. Deretter ble fokuspersonen coachet videre i ca. 10 minutter før gruppen igjen spilte inn sine erfaringer. For å få gruppecoaching til å fungere optimalt er man avhengig at av at alle studentene møter til gruppesamlingene. Vi erfarte at dette hadde stor betydning for gruppedynamikken og utbytte av gruppesamlingene. Vi kan spekulere på årsaken til det varierende oppmøtet når de hadde forpliktet seg til å delta. Alle møtte første gangen, men kan det være at det å bidra med sine egne utfordringer med andre er vanskeligere enn det man først hadde tenkt? Dette tilbudet kan for noen studenter oppleves som noe annet enn de hadde tenkt og at de kanskje ønsket at vi skal gi svaret på deres utfordring.

Akademisk gruppecoaching som samtalemetode opplevdes positivt av de fleste studentene som deltok. De oppga at de fikk en økt bevissthet på egne ressurser og egen evne til å finne løsninger og å få et nettverk. Vår erfaring fra gruppecoaching er at dette tiltaket fungerer som et godt supplement til øvrige tjenester for denne målgruppen i akademia.

Akademisk skriving

En annen utfordring for mange tospråklige studenter i høyere utdanning er akademisk skriving. Begreper og faguttrykk kan være vanskelige å forstå, og generell kunnskap om det norske språket kan være svakere enn norske studenter (Greek & Jonsmoen, 2013). Selv om tospråklige studenter kan oppleve å forstå mye fra undervisningen, kan de oppleve pensumet som utfordrende å få med seg (Jonsmoen & Greek, 2018). Dette vil etter hvert kunne påvirke motivasjonen og trivselen i studiet også. Flere av de tospråklige studentene som deltok i vårt prosjekt ga uttrykk for at de har vanskeligheter med å forstå pensum, og det kan være en demotiverende faktor. Tospråklige studenter har også utfordringer med både grammatikk, formulering av tekster og bruk av kilder. Det føles som de ikke kan beherske studiene når utfordringen blir for stor. Tospråklige studenter som ikke behersker språket godt kan oppfattes som faglig svake både av lærere og medstudenter og det kan skape usikkerhet og utrygghet hos tospråklige studenter (Jonsmoen & Greek, 2013). Ifølge Hoel (2008) er det et problem for studenter at krav og kriterier som blir stilt til tekster er lite klare. Videre påpeker Hoel (2008) at studentene også uttrykker frustrasjon over de usynlige kravene som er innen akademisk skriving. Det kan være at studentene selv må ta ansvar for å finne kunnskap om hvilke tekstnormer som gjelder innen deres institusjon. Jonsmoen (2008) hevder at mange tospråklige studenter sliter med å innfri kravene som stilles når det kommer til oppgaveskriving. Særlig det at tekstene skal integrere teori og praksis, fremme argumenter, drøfte innhold, metode og resultater, anvende forskningsresultater er blant temaene som flere tospråklige studenter synes er vanskelig (Jonsmoen, 2008). Dette er noe vi også ser i studieverkstedet i tillegg til utfordringer knyttet til det grammatiske og det språklige. Det oppsto en uventet utfordring med de ulike forventningene hos tospråklige studenter. De ulike forventningene hos de tospråklige studentene besto i hva slags hjelp de kunne få til akademisk skriving. Det førte til at vi så et behov for å gi studentassistene mer opplæring i hvordan veilede tospråklige studenter.

Opplæring av studentassistenter i studieverkstedet

Studentassistentene som jobber i studieverkstedet har gitt tilbakemeldinger om at de trenger mer opplæring i hvordan veilede tospråklige studenter. Ofte har tospråklige studenter mye fagkunnskap og kan uttrykke dette muntlig, men strever med det skriftlige. Studentassistentene opplever at det kan være vanskelig å veilede tospråklige studenter på bakgrunn av at man har ulike forventninger til hva veiledningen skal inneholde. Studieverkstedet har tydelige retningslinjer om hva studentassistentene skal veilede og ikke veilede i. Forventningene hos tospråklige studenter kan være et ønske om å få mer hjelp med norsk språk og grammatikk. For at studentassistentene skal seg føle seg tryggere og for å øke kompetansen i veilederrollen for tospråklige studenter, ble det satt i gang opplæring. Studentassistentene har fått noen verktøy de skal forholde seg til og har fått råd og tips om hvordan de skal veilede tospråklige studenter. Veiledningen bør deles inn i tre faser hvor fase 1 tar sikte på å veilede om struktur på oppgaven og om problemstillingen er besvart. I fase 2 er det referanseteknikk som er i fokus. Når det kommer til fase 3, er det snakk om akademisk språk og å få tospråklige studenter til å reflektere over det de skriver. Det er viktig at studentassistentene ikke skal rette på grammatikken og heller ikke skrive for dem.

Veien videre

For å hjelpe tospråklig studenter må arbeidet systematiseres bedre og samarbeidet mellom de involverte partene bør styrkes. Et godt samarbeid mellom ledelsen, fagansatte, biblioteket, studieverkstedet og studentene er avgjørende for at tospråklig studenter skal få et godt tilbud og at vi sammen kan justere de ulike forventningene slik at tilbudene oppleves som forventet. Særlig samarbeid med fagansatte må løftes fram. Fagansatte er daglig i kontakt med studenter og kan fange opp hvilke tospråklig studenter som trenger ekstra oppfølging og veiledning videre.

Vi tenker også at en videreføring av akademisk gruppecoaching til de aktuelle studentene vil bidra til bedre trivsel og et mer inkluderende miljø for studentene. Utfordringen vil være å få studentene til å delta og fortsette med dette tilbudet når de har takket ja til det. Faste deltakere har stor betydning for gruppearbeidsprosessen. Her vil det også være viktig at fagansatte følger opp studentene i tillegg til kursholdere. I noen tilfeller kan det også være nyttig å tilby enkelte studenter individuell coaching eller veiledning.

Vi vil fortsette å oppfordre tospråklige studenter til å bruke studieverkstedet videre. Det blir viktig å informere tydelig om hva studentene kan forvente seg av hjelp fra studentassistentene og hva de ikke kan få hjelp til. Videre er det viktig å utforske og utvikle de eksisterende tilbudene. Tilbakemeldingene fra studentene som har benyttet seg av tilbudene blir viktig for å se nytten av de eksisterende tilbudene og utvikle nye.

Beate Brevik Sæthern

Privat

Høyskolelektor, Høgskolen i Østfold, avdeling for helse og velferd, Fredrikstad

beate.b.sæthern@hiof.no

Hoger Karadaki

Privat

Høyskolelektor, Høgskolen i Østfold, avdeling for helse og velferd, Fredrikstad.

hoger.a.karadaki@hiof.no

Anne-Lise Eng

Privat

Universitetsbibliotekar, Høgskolen i Østfold, Fredrikstad.

anne.l.eng@hiof.no

Referanser

Gjerde, S. (2010). Coaching: Hva – hvorfor – hvordan (2. utg.). Fagbokforlaget.

Greek, M., & Jonsmoen, K. M. (2013). Skriveveiledning til økt fag- og tekstforståelse. Norsk pedagogisk tidsskrift, 97 (04–05), 281–290. https://www.idunn.no/npt/2013/04-05/skriveveiledning_til_oekt_fag-_ogtekstforstaaelse

Hoel, T. L. (2008). Skriving ved universitet og høgskolar: for lærarar og studentar. Universitetsforlaget.

Jonsmoen, K. M. (2008). Ikke en dag uten en linje – Skriving og minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning. Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning, 9(1), 45–62.

https://oda.oslomet.no/odaxmlui/bitstream/handle/10642/1556/337299.pdf?sequence=1 & isAllowed=y

Jonsmoen, K. M., & Greek, M. (2018). Studenter med norsk som andrespråk mangler nødvendige språkferdigheter. Sykepleien Forskning, (72471), E-72471. https://sykepleien.no/sites/default/files/pdf-export/pdf-export-72471.pdf

Seligman, M.E.P., & Csikszentmihalyi, M. (2014). Positive Psychology: An Introduction. I Flow and the Foundations of Positive Psychology: The Collected Works of Mihaly Csikszentmihalyi (s. 279-298). Springer Netherlands. https://doi.org/10.1007/978-94-017-9088-8_18

Statistisk sentralbyrå. (2018). Her er økningen i høyere utdanning størst. Hentet fra https://www.ssb.n

Tveiten, S. (2019). Veiledning: – Mer enn ord (5. utg.). Fagbokforlaget.

Tønnessen, E. & Larsen, H. (2018, 12. april). Andelen av innvandrere som tar høyere utdanning går ned, Khrono. https://khrono.no/ntnu-uio-unik5/andelen-av-innvandrere-som-tar-hoyere-utdanning-gar-ned/217837

Utdanningsdirektoratet (2016, 25. mai). Begrepsdefinisjoner – Minoritetsspråklige. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/minoritetsspraklige/minoritetsspraklige---hva-ligger-i-begrepet/

20.05.2021
09:20
20.05.2021 09:20

Beate Brevik Sæthern

Privat

Høyskolelektor, Høgskolen i Østfold, avdeling for helse og velferd, Fredrikstad

beate.b.sæthern@hiof.no

Hoger Karadaki

Privat

Høyskolelektor, Høgskolen i Østfold, avdeling for helse og velferd, Fredrikstad.

hoger.a.karadaki@hiof.no

Anne-Lise Eng

Privat

Universitetsbibliotekar, Høgskolen i Østfold, Fredrikstad.

anne.l.eng@hiof.no