Halldis Grøtvedt

Illustrasjon: Øivind Hovland

Ungdomsgarantien trådte i kraft i 2023 og gir unge mellom 16 og 30 år rett på en helhetlig og koordinert oppfølging fra en fast kontaktperson i Nav (Regjeringen, 2023). Den unge har rett på regelmessige oppfølgingssamtaler, veiledning i hvilke muligheter som finnes når det gjelder arbeid og utdanning, bistand i samhandlingen med andre hjelpeinstanser, og hjelp med arbeidsrelaterte, sosiale og økonomiske forhold (Forskrift om ungdomsgarantien, 2023). I denne artikkelen viser jeg betydningen av sosialfaglig arbeid i Nav i lys av ungdomsgarantien. Jeg mener ungdomsgarantien styrker det sosialfaglige arbeidet, og derfor er det et større behov for sosialfaglig kompetanse i oppfølgingen av unge voksne.

Halldis Grøtvedt, ungdomsveileder i Nav, sosionom med tverrfaglig master i empowerment og helsefremmende arbeid.

Privat

Jeg jobber i dag med arbeidsrettet oppfølging ved et lokalkontor i Oslo. Da jeg startet å jobbe i Nav i 2019 var det sterke interne føringer om ikke å bruke tid på økonomiske og sosiale forhold i den arbeidsrettede oppfølgingen. Vi ble bedt om å henvise klientene videre til veiledning over telefon ved Nav kontaktsenter (Liodden, 2023, s. 12-13). Med ungdomsgarantien opplever jeg et skifte fra å jobbe mer avgrenset, med kun arbeidsrelatert oppfølging, til å gi en mer helhetlig, og etter min mening mer sosialfaglig oppfølging, som også inkluderer veiledning om økonomiske og sosiale forhold. De to siste årene har jeg jobbet med unge voksne som strever med å mestre jobb og skole. Denne gruppen unge voksne har ofte store og sammensatte problemer, og det er som regel behov for at vi jobber med gjeld, bolig, økonomi, nettverk og helse, parallelt med at vi gir arbeidsrettet oppfølging. De aller fleste av dem jeg følger opp mottar sosialhjelp, og de har ofte mottatt denne ytelsen i flere år. Ved vårt lokalkontor vil de unge som mottar sosialhjelp være i kontakt med både en saksbehandler og en veileder. Det er saksbehandleren som tar seg av søknadene om sosialhjelp, mens veilederen er hovedkontakten etter ungdomsgarantien. Ved vårt kontor er saksbehandlerne kommunalt ansatt og har som regel sosialfaglig bakgrunn. Veilederne er hovedsakelig statlig ansatt og majoriteten har samfunnsvitenskapelig bakgrunn. Hvert lokalkontor organiserer imidlertid ungdomsarbeidet forskjellig. Ved noen Nav-kontor har ungdommen kun én veileder, som både følger opp behandling, driver arbeidsrettet oppfølging og behandler søknader om sosialhjelp.

Artikkelen tar utgangspunkt i min arbeidshverdag og gruppen av unge som jeg følger opp. Det jeg vektlegger som viktig i jobben som ungdomsveileder vil ikke nødvendigvis samsvare med arbeidshverdagen til en annen veileder, som jobber forskjellig fra meg. Jeg redegjør kort for innholdet i ungdomsgarantien, deretter om ungdomsgarantien i lys av helhetsperspektivet i sosialt arbeid, uttrykt som «person i situasjon». Jeg argumenterer for at ungdomsgarantien har et slikt sosialfaglig helhetsperspektiv, og derfor krever en sosialfaglig kompetanse.

Ungdomsgarantien

Målet med ungdomsgarantien er at flere unge skal klare å mestre jobb og skolegang. Regjeringen Støre bevilget 175 millioner kroner i 2023 og 380 millioner kroner i 2024. Den ekstra bevilgningen er ment å gå til økt bemanning og kompetanseheving blant ungdomsveilederne i Nav (Regjeringen, 2022; 2023). Ungdomsgarantien gjelder unge fra fylte 16 år fram til fylte 30 år. Ungdomsgarantien er forskriftsfestet, og gir rett på tett og koordinert oppfølging. Ungdomsgarantien innebærer en mer helhetlig, og etter min mening, sosialfaglig oppfølging enn hva arbeidssøkere over 30 år har rett på. Garantien gir den unge en rett til en fast kontaktperson som inviterer til regelmessige oppfølgingssamtaler, hjelper til og veileder i arbeidsrelaterte, sosiale og økonomiske forhold, og bistår i samhandlingen med andre relevante instanser, blant annet helsetjenester, barnevern og utdanningsmyndigheter. Ungdomsveilederen, som altså fungerer som en fast kontaktperson for den unge, skal også veilede om hvilke muligheter som finnes i arbeidsmarkedet og vurdere utdanningsmuligheter og kvalifiserende tiltak. Tilrettelegging og hjelpemidler på arbeidsplassen skal tilpasses den enkeltes behov, og kan tilbys i samarbeid med arbeidsgiver. Det skal legges til rette for høy grad av medvirkning fra den unge gjennom hele garantiperioden (Forskrift om ungdomsgarantien, 2023; Nav – Arbeids- og velferdsetaten, 2024, § 4-2).

Helhetsfokus

Sosialt arbeid handler om å løse problemer som oppstår i individets samhandling med omgivelsene. Lav sosial fungering oppstår når krav fra omgivelsene overgår individets mestringsevne (Levin, 2004). Formålet med ungdomsgarantien er at flere skal få en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet (Forskrift om ungdomsgarantien, 2023, § 1-1). Glemmestad, Kleppe og Frøyland (2021, s. 56) påpeker at arbeid ikke er sosialarbeiderens hovedformål. Sosialt arbeid handler om å bidra til endring og utvikling, sosial utjevning, myndiggjøring og frigjøring. Samtidig er arbeid en svært viktig arena for sosial inkludering (Glemmestad, Kleppe og Frøyland, 2021, s. 62). Arbeid kan gi tilgang til viktige arenaer, slik som bolig, et sosialt nettverk og følelse av tilhørighet og en bedret økonomi, noe som i sin tur kan bidra til utvikling og myndiggjøring for den enkelte.

Kompetanse om karriereveiledning og arbeidsmarkedet er viktige elementer i den arbeidsrettede oppfølgingen av unge. En viktig del av jobben som ungdomsveileder handler om å hjelpe til med CV, søknad og intervjutrening, og støtte den unge i dialogen med arbeidsgivere, samt veilede og støtte både den unge og arbeidsgivere etter en eventuell ansettelse. Ungdomsveilederen bør ha kunnskap om det lokale arbeidsmarkedet og hvilke bransjer som har behov for arbeidskraft. I tillegg til å jobbe relasjonelt med de unge voksne, må veilederen også jobbe relasjonelt med arbeidsgivere som kan bidra med jobbmuligheter (Glemmestad, 2021, s. 74-75). Jeg vil trekke fram sider ved ungdomsgarantien som handler om å bistå den unge i kontakten med andre hjelpeinstanser, og å hjelpe den unge med arbeidsrelaterte, sosiale og økonomiske forhold. Helhetsperspektivet i sosialt arbeid handler om å se individ og system i sammenheng. Jeg argumenterer for at denne typen oppfølging etter ungdomsgarantien fordrer et slikt sosialfaglig helhetsblikk. I oppfølgingen av unge med sammensatte hjelpebehov vil det ofte være behov for å jobbe med bolig, gjeld, nettverk og helse, i tillegg til å jobbe direkte med arbeidsinkludering.

Personen i situasjonen

Sosialt arbeid som fag kjennetegnes av å forstå sosiale forhold i et helhetsperspektiv og forstå sosiale problemer som oppstår i forholdet mellom individ og samfunn (Ellingsen, Kleppe, Levin og Berg, 2023, s. 14). Sosiale problemer løses ved å bedre samhandlingen klienten har med sine omgivelser og/eller jobbe med å endre uhensiktsmessige samfunnsstrukturer som bidrar til å skape eller opprettholde sosiale problemer. Denne sammenkoblingen mellom individ og samfunn uttrykkes som «personen i situasjonen» (Levin, 2004). Levin og Ellingsen (2023, s. 137) skriver at sosialt arbeid er et relasjonelt fag ved at sosialarbeidere jobber i, med og gjennom relasjoner. I det sosiale arbeidet med å mobilisere ressurser hos bruker og dens omgivelser, jobber vi gjennom vårt forhold til bruker og viktige samarbeidspartnere. Jeg mener at den nye ungdomsgarantien også har en slik helhetlig og relasjonell tilnærming. Oppfølging etter ungdomsgarantien legger i større grad opp til å forstå den unge i lys av en større samfunnsmessig helhet, og å jobbe med å bedre relasjonene ungdommen har til sine omgivelser. Med samfunnsmessig helhet og omgivelser mener jeg for eksempel boligmarkedet, kreditorer, nettverk, arbeid, behandlingsinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner. Ungdomsveilederen bruker sine relasjoner til de unge som følges opp og samarbeidspartnere, slik som fastlege, behandler hos DPS, arbeidsgivere, familiemedlemmer og skolens lærere og rådgivere for å løse sosiale problemer, samtidig som det er ungdommens relasjoner til sine omgivelser vi jobber for å bedre. Koblingen mellom individ og samfunn handler imidlertid også om en forståelse for hvordan for eksempel økonomiske konjunkturer, strukturell rasisme og politiske beslutninger kan skape og opprettholde problemer ungdommen opplever.

For flere av de unge vi følger opp kan helsemessige, økonomiske og sosiale forhold hindre deltakelse i arbeid. I tillegg til den arbeidsrettede oppfølgingen skal vi som ungdomsveiledere også hjelpe den unge i kontakten med andre hjelpeinstanser, og hjelpe til og veilede i sosiale og økonomiske forhold. Vi skal fungere som den unges kontaktperson i Nav, og vi skal hjelpe til med å koble på riktige instanser. For unge med store og sammensatte problemer kan hjelp med sosiale og økonomiske forhold innebære mye. Det kan handle om å hjelpe den unge med å få orden på økonomi, bolig og gjeld. Det kan for eksempel være økonomisk rådgivning, enkel gjeldsrådgivning eller hjelp med å finne bolig eller å kreve sine rettigheter som leietaker. Det kan dreie seg om hjelp med å navigere blant Nav sine mange ytelser, ordninger og tilbud.

Det er for eksempel flere langtidsmottakere av sosialhjelp som kan ha rett på helserelaterte ytelser som «Arbeidsavklaringspenger» (heretter AAP). For å få innvilget AAP er det ofte nødvendig at veilederen blir med den unge til legen for å få innhentet nødvendig medisinsk dokumentasjon. Det kan handle om å mobilisere ressurser i den unges private nettverk. Det kan for eksempel gjøres ved bruk av nettverksmøter som metode (Vigrestad & Hellandshølen, 2012). For unge som er i kontakt med flere hjelpeinstanser kan jevnlige ansvarsgruppemøter være svært nyttig. Nettverksmøter og ansvarsgruppemøter er nyttige metodiske verktøy for å koordinere og i ivareta helheten i ungdommens livssituasjon.

Flere unge langtidsmottakere av sosialhjelp har imidlertid ikke et hjelpeapparat rundt seg, men trenger hjelp med å søke om og bli henvist til riktige hjelpeinstanser. Det kan dreie seg om psykologisk behandling, ruskonsulent eller kommunale miljøterapeutiske tjenester slik som booppfølging. Dersom den unge ikke har innsikt i egne hjelpebehov kan det å få henvist videre til riktige instanser være en tidkrevende prosess. Det er en prosess som krever en trygg og tillitsfull relasjon. Glemmestad, Kleppe og Frøland (2021, s. 62) skriver at «veilederne som møter arbeidssøkerne, vil gjennom sitt arbeid med å bistå dem i retning av arbeid måtte ha oppmerksomhet mot flere av de arenaer og forhold som påvirker hvorvidt vedkommende er i stand til å mestre deltakelse i ordinært arbeid». Forfatterne har satt opp følgende figur (se neste side) over viktige arenaer for sosial inklusjon. Dette er arenaer som også kan være viktige i oppfølgingen som gjøres i tråd med den nye ungdomsgarantien, særlig når det gjelder unge med store og sammensatte hjelpebehov.

En lignende formulering finner vi i rundskrivet til forskriften om ungdomsgarantien. Der står det at «hjelp til og veiledning om arbeidsrelaterte, sosiale og økonomiske forhold betyr at det bør avklares om de nevnte forholdene kan ha betydning for muligheter til arbeid». Unge med store og sammensatte hjelpebehov kjennetegnes ofte av at forhold som økonomi, bolig og nettverk bidrar til å hindre deltakelse i ordinært arbeidsliv. Stor og uoversiktlig gjeld, som vokser seg større fra dag til dag, manglende bolig eller svært dårlige boforhold, sosial isolering og gjentatte søknader om økonomisk nødhjelp er sosiale og økonomiske forhold som kjennetegner denne gruppen unge voksne.

1.1. Glemmestad, Kleppe og Frøland

Generalistkompetanse

Ungdomsgarantien i Nav omfatter en slik helhetlig tilnærming, i tillegg til ungdomsveilederens kjerneoppgaver som handler om å hjelpe den unge med å komme i jobb eller fullføre skolegang. Sosialt arbeid er en generalistutdannelse som består av sosialfaglige, samfunnsvitenskapelige, juridiske og psykologiske emner (Forskrift til rammeplan for sosionomutdanningen, 2005). Juridisk kompetanse brukes daglig i tolkning av gjeldende lover og forskrifter. De lokale Nav-kontorene, som ungdomsveilederne er en del av, forvalter et omfattende lovverk, slik som Nav-loven (2006), forvaltningsloven (1970), folketrygdloven (1997), sosialtjenesteloven (2010) og tiltaksforskriften (2016). Sosiologisk kunnskap om makt og avmakt er det svært viktig å ha bevissthet om.

Asymmetrien i makt mellom oss som Nav-ansatte og de som er avhengig av Nav sine tjenester er stor. For eksempel kan sinte og utagerende tjenestemottakere forstås i lys av perspektiver om makt og avmakt. Kunnskap om makt og avmakt kan bidra til at vi i større grad møter de unge vi følger opp på en anerkjennende, respektfull og empatisk måte. Dette vil i sin tur kunne øke kvaliteten på tjenestene vi gir, i tillegg til å virke konfliktdempende. Makten vi utøver må forvaltes med bevissthet, og til det beste for ungdommen. Psykologisk kunnskap om hvordan vonde relasjonserfaringer og psykisk uhelse kan ha ulike uttrykksformer kan være viktig i jobben som ungdomsveileder.

Som ungdomsveileder i Nav møter vi mange unge som strever med dårlig psykisk helse. Ungdommens psykiske helse kan også påvirkes negativt av å ikke være i jobb, skole eller i annen dagaktivitet (Folkehelseinstituttet, 2015). Psykiske vansker kan ha ulike uttrykksformer. Den unge kan ofte trenge hjelp med å opprette kontakt med aktuelle helsetjenester, som for eksempel fastlege, DPS og kommunale helse- og omsorgstjenester. Et sosialfaglig blikk på problemene den unge opplever med å mestre jobb eller skole vil i hovedsak dreie seg om å lete etter årsak og løsning i omkringliggende forhold, framfor å utelukkende fokusere på individuelle forhold.

Glemmestad (2021, s. 156) skriver at «et positivt menneskesyn kombinert med en helhetsforståelse av hva som skaper sosiale problemer i samfunnet, er et viktig utgangspunkt når veilederen i Nav går inn i en samtale med bruker». Kunnskap om konsekvenser av fattigdom på helse og livskvalitet bør være grunnleggende i alt arbeid i Nav. I forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanningen (2019) skal sosionomstudiet blant annet utruste sosialarbeideren med «kunnskap om sentrale problemområder som arbeidsledighet, fattigdom, rus og avhengighet, psykiske vansker, funksjonsnedsettelser og andre forhold som kan bidra til marginalisering og utenforskap». Jeg kunne trukket fram flere ulike sosialfaglige kunnskapsområder som er viktig i jobben som ungdomsveileder. Brukermedvirkning og veiledningskompetanse er for eksempel sentrale elementer i den sosialfaglige utdannelsen og i den nye ungdomsgarantien (forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanningen, 2019; Nav – Arbeids- og velferdsetaten, 2024, § 4-2). Av plasshensyn har jeg kun trukket fram noen eksempler på sosialfaglig kompetanse som ungdomsgarantien, etter min mening, øker behovet for.

Avslutning

Ungdomsgarantien gir unge voksne rett til tett, helhetlig og koordinert oppfølging. Ved behov skal ungdomsveilederen hjelpe til og veilede i sosiale og økonomiske forhold, i tillegg til å gi arbeidsrettet oppfølging og/eller følge opp behandling. Garantien gir den unge rett til en fast kontaktperson i Nav som også bistår i samhandlingen med andre relevante instanser. Særlig i oppfølging av unge med sammensatte hjelpebehov har jeg argumentert for at en slik helhetlig oppfølging befinner seg i kjernen av sosialt arbeid som fag, og krever en sosialfaglig kompetanse. Der vi tidligere jobbet mer avgrenset innenfor ulike ytelsesspesifikke fagområder i Nav, legger ungdomsgarantien opp til en mer helhetlig oppfølging. Vi jobber med «personen i situasjonen», altså med økonomi, nettverk, gjeld og helse, i tillegg til å jobbe med å hjelpe den unge med å fullføre skolegang og komme i varig arbeid. En slik helhetlig oppfølging fordrer en generalistkompetanse som blant annet trekker på kunnskap innen juridiske, sosiologiske, psykologiske og sosialfaglige emner. Når jeg får spørsmål om hva jeg jobber med svarer jeg ikke lenger «veileder i Nav», men «sosionom i Nav».