Jan Fredrik Oddekalv, miljøkoordinator

Viktigheten av elevenes tilstedeværelse på skolen ble tydelig under lærerstreiken i 2022, som ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd etter om lag 14 uker. Streiken berørte i overkant av 70.000 barn og unge, hvor 20.000 av disse var elever i videregående skole. Den tvungne lønnsnemnda ble forklart med at streiken skapte bekymringsfulle langtidskonsekvenser som mangel på opplæring, men arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen uttalte også at elevenes psykiske helse var en faktor som resulterte i tvungen lønnsnemnd (Regjeringen, 2022). En rapport fra FHI anslo at 14.000 elever risikerte forverring av psykiske utfordringer om ikke streiken ble avsluttet (NRK, 2022).

Jan Fredrik Oddekalv, miljøkoordinator. Sosionom med videreutdannelse i psykososialt arbeid med barn og unge, og master i samhandling og folkehelsearbeid. Har jobbet 11 år som miljøterapeut og miljøkoordinator i videregående skole.

Privat

Når tilstedeværelse på skolen er så betydningsfull for ungdoms helse er det en bekymring at fraværet øker. Utdanningsdirektoratet sine tall på fravær blant elever i videregående opplæring viser en økning både når det kommer til timefravær og dagsfravær. Det som skaper mest bekymring er tallene for timefravær på vg1 som viser en dobling fra skoleåret 2018–19 til skoleåret 2023-24, hvor det har økt fra 8 timer til 16 timer (Utdanningsdirektoratet, 2024)

Det bekymringsfulle fraværet

Litteratur og forskning bekrefter bekymringen for at elever har fravær fra skolen. Skolefravær kan gi uheldige konsekvenser som mangel på gjennomføring, utdanning og senere deltakelse i arbeidslivet, og det kan også medføre angst, depresjon og sosial isolasjon (Havik, 2018, s. 44). Det er videre en bekymring at ungdom som faller ut av videregående opplæring er sterkt overrepresentert blant ungdom som senere ikke er i utdanning eller arbeid (NOU 2018: 15, s. 24). Med dette i tankene er det forståelig at fokuset på fraværsforebyggende arbeid økes. Ved skolestart i 2024 trådde den nye opplæringsloven i kraft, hvor det lovfestet at skoler skal følge opp elever med skolefravær (Opplæringslova, 2023, § 10-6).

Når man snakker om bekymringsfullt fravær vil det ofte omhandle det udokumenterte fraværet som ikke har en gyldig begrunnelse som eksempelvis sykdom eller permisjon (Havik, 2018, s. 25). Blant udokumentert fravær skiller Havik (2018, s. 25) mellom fravær motivert av elever selv, som eksempelvis skulk, skolevegring eller separasjonsangst, og foreldremotivert fravær der foreldre holder barnet hjemme for egne behov eller grunner. Udokumentert fravær kan forårsakes av mange ulike årsaker, og det er flere av risikofaktorene som kan knyttes opp mot skolemiljøet, som eksempelvis utrygt læringsmiljø, ensomhet, mobbing og overganger (Havik, 2018, s. 74). I skolemiljøet finnes også beskyttelsesfaktorer, som kan beskrives som nærværsfaktorer, som kan være en grunn til at enkelte elever velger å være på skolen. Dette kan være vennskap eller tilhørighet (Havik, 2018, s. 87-88).

Ved gjennomføringen av min mastergrad i «Samhandling og folkehelsearbeid» så jeg nærmere på hvordan sosialfaglig ansatte i videregående skole erfarte at deres arbeid støttet elever med å ha mer nærvær på skolen. Funnene ble gjort ved hjelp av individuelle semistrukturerte intervjuer med seks sosialfaglig ansatte på ulike videregående skoler i Vestland fylkeskommune. Datamaterialet ble analysert basert på Malterud (2018) sin beskrivelse av systematisk tekstkondensering, og i analysen kom det fram fire kategorier som kan være med på å belyse hvordan sosialfaglig ansatte bidrar til å hjelpe elever med å ha mer nærvær på skolen. Videre skal nå hovedtrekkene av funnene i de ulike kategoriene presenteres for å gi et innblikk i hvordan sosialfaglig ansatte kan være en nærværsfaktor for elevene.

Trivsel og relasjon skaper nærvær

Det var unison enighet blant informantene om at de opplevde trivsel som en viktig faktor for elevenes tilstedeværelse, og informantene erfarte at en grunnleggende oppgave for dem var å gjennomføre tiltak for å skape et godt og inkluderende miljø. Aktiviteter og trivselstiltak ble beskrevet av informantene som effektivt for å forhindre mobbing og utenforskap. Deres opplevelse var at dette arbeidet hadde en viktig effekt på både enkeltelevene og elevmiljøet, noe som igjen hadde stor effekt på elevenes nærvær. Til tross for at informantene var enige om at trivselsarbeid var viktig, skapte de trivsel på ulike måter på sin skole. Enkelte så på aktiviteter som en viktig bidragsyter, og mente at turneringer innen ulike sportsaktiviteter var effektivt da det inkluderte mange. Andre informanter pekte på sin egen tilstedeværelse som en viktig faktor, og at de hadde en trivselsskapende effekt ved å møte elevene med smil og hilsen. De erfarte at dette medførte at elevene følte seg sett og anerkjent. I tillegg til å arrangere aktiviteter kan man se på de sosialfaglig ansatte sin tilstedeværelse og relasjon med elevene som positive tiltak innen fraværsforebygging.

Informantene omtaler trivselsarbeid som forebyggende arbeid, og studien fant at i en tidkrevende arbeidshverdag måtte det forebyggende arbeidet vike for andre mer pressende arbeidsoppgaver. Dette var noe flere av informantene påpekte som utfordrende fordi de opplevde å kunne utrette en større forskjell med forebyggende arbeid mot mange, framfor individuell oppfølging mot enkelte. Tid ble også et tema når man snakket om trivselsarbeid gjennom relasjonsarbeid, og det ble tydelig at tid var essensielt for å kunne bedrive godt relasjonsbyggende arbeid for å få elever til å føle seg sett. Dette var også en oppgave som informantene erfarte tidvis ble spist opp av andre oppgaver i en hektisk hverdag.

Trygghet og tilgjengelighet bidrar til elevenes nærvær

Studien finner også at trygghet på skolen og tilgjengelige voksne har en effekt på elevenes nærvær. Informantene forteller at det er en elementær oppgave for dem å være tilgjengelige voksne i skolemiljøet, og de opplever at tilstedeværelsen i miljøet har positiv virkning på flere måter. Gjennom å være synlige og tilgjengelige voksne i elevmiljøet, for eksempel i kantina, i gangene eller på skoleplassen, opplever informantene at de hindrer uønsket atferd som mobbing, rus, vold og trusler. Dette forhindrer igjen at det blir et utrygt læringsmiljø. De erfarer også at de, gjennom å være til stede, hindrer ensomhet ved å ta kontakt med de som er alene, inkludere dem i aktiviteter og bidra med og sosialisere dem.

Overganger er et annet tema som informantene påpeker som viktige å trygge elevene i. Det nevnes både små overganger, som eksempelvis friminuttet, hvor man går fra et klasserom til et annet, og større overganger som fra ungdomsskole til videregående. Spesielt ved skolestart erfarer informantene at de har en viktig jobb i å trygge og sosialisere nye elever som ikke kjenner andre eller systemet i den videregående skolen. Informantene forteller at deres tilstedeværelse på starten av dagen er svært viktig. Flere av dem prioriterer å være til stede på eksempelvis skolefrokosten i kantina, fordi de her kan møte mange elever og trygge dem før starten på en ny dag.

Videre synliggjøres det i studien at informantene opplever tilgjengelighet som en viktig oppgave, fordi elever som har utfordringer i en overgang, kan sende en tekstmelding og be om hjelp eller følge til en undervisningstime. De sosialfaglig ansatte har mulighet til raskt å oppsøke eleven og bistå. De opplever at dette ofte kan medføre at eleven blir på skolen, som igjen sikrer elevens nærvær. Informantene i denne studien opplever at de gjennom synlighet senker terskelen for at elever tar kontakt med dem, både ved at de er lettere å finne og ved at de gjennom tilgjengelighet er enklere å ta kontakt med. En av informantene påpeker at grunnen til at synlighet og tilgjengelighet er viktig er at man ikke vet når og hvor problemer oppstår, samt at gjennom å være et lavterskeltilbud som elevene bruker så kan man løse problemer mens de er små, framfor å la dem utvikle seg til større problemer.

Sammen er vi sterke

Grunnlaget for de sosialfaglig ansatte sin kjennskap til elevene kommer gjennom trivselstiltak, relasjonsbygging og ved å være tilgjengelige og synlige i elevmiljøet. Gjennom denne kjennskapen opplever informantene at elevene deler mye med dem grunnet relasjonen, tryggheten og tilliten som har opparbeidet seg. Noen av de utfordringene elevene deler med de sosialfaglig ansatte kan kreve ekstra oppfølging og tidvis behandling. Det å forstå når egen kompetanse slutter, eller å forstå når man ikke lenger er i riktig rolle til å hjelpe eleven videre, er viktig for informantene. De forteller om viktigheten av kjennskap til interne og eksterne samarbeidspartnere, og deres jobb som bindeleddet som kan veilede eleven til riktige hjelpere.

På mange skoler er de sosialfaglig ansatte en ny yrkesgruppe, og det kan være uavklart eller glidende overganger mellom hvem som gjør hva av blant annet lærere, helsesykepleier og de sosialfaglig ansatte. Til tross for dette viser funnene at de sosialfaglig ansatte i denne studien i stor grad har fått en posisjon hvor forventningene er avklart. Det er også enighet blant informantene om at de har en viktig rolle som en del av et større system, hvor målet er å hjelpe flest elever best mulig. De opplever at deres rolle på skolen gjør at det er flere som benytter de andre hjelpetilbudene, ved at de sosialfaglig ansatte får informasjon om utfordringer og kan hjelpe eleven til riktig hjelper.

Informantene poengterer også at de erfarer klassemiljø som en betydelig nærværsfaktor for elevene, samtidig som de ser at for flertallet av elevene er kontaktlærer den viktigste personen på skolen. Informantene opplever at en stor del av deres jobb er å bidra om lærer har utfordring med eksempelvis klassemiljø eller relasjon til en elev. Her opplever informantene at samarbeidet får mulighet til å blomstre ved at de kan kombinere sin sosialfaglige kompetanse med lærerens pedagogiske kompetanse. Sammen kan de hjelpe hverandre til å sikre både at klassemiljøet er positivt og at enkeltelevene trives. Ved konflikter mellom lærere og elever har også de sosialfaglig ansatte opplevd å ha en viktig rolle som megler mellom dem, for å finne et felles grunnlag hvor relasjonen kan repareres.

Et smil holder lenge

Som vist har de sosialfaglig ansatte mange ulike oppgaver som handler om å hindre fravær og øke elevenes nærvær. Men studien finner samtidig at det er relasjonsferdigheter og personlige egenskaper som er nøkkelen for suksess. I møtet med elevene er det nødvendig å ha kompetanse på relasjonsbygging for å sikre at man kommer i posisjon til å kunne hjelpe, og flere av informantene forteller om hvilke relasjonsferdigheter de opplever som viktige. Blant annet må man tåle avvisning, fordi man arbeider oppsøkende og kontaktsøkende med ungdommer som ikke alltid ønsker hjelp eller har tillit til at den ansatte ønsker å hjelpe. Studien finner at de sosialfaglig ansatte er erfarne med dette, fordi de forventer motstand fra enkeltelever og ikke gir opp til tross for avvisning. Det viser seg at informantene har forståelse for at enkelte elever trenger både tid og kjærlighet før de tar imot hjelp. En annen relasjonsferdighet som kom til syne i studien er de sosialfaglige ansatte sin forståelse av hvordan en samtale ikke nødvendigvis må omhandle alvorlige ting for å ha en positiv effekt. Gjennom hyggelige samtaler om hverdagen og været opplever informantene at de kom i posisjon til å veilede og bygge relasjon.

Studien finner også at personlige egenskaper er viktig. Blant annet kommer det fram at man som sosialfaglig ansatt må være en tydelig voksen som evner å sette grenser på en god måte. Videre påpekes det at man må være en god rollemodell, noe som kan tenkes å være særs viktig for de sosialfaglig ansatte da de i sin rolle skal være svært synlige for elevene og arbeide i elevmiljøet. Her vil de kontinuerlig bli vurdert av mange ulike elever som kan ha ulikt syn på hva en god rollemodell er, noe som kan være utfordrende.

Som nevnt viser denne studien tydelig at det er mange ferdigheter og egenskaper de sosialfaglig ansatte selv mener er viktige i møtet med elevene og i deres rolle. Informantene mener at det er behov for en god kombinasjon av både kunnskap, profesjonalitet, praksis og personlighet for å være en god sosialfaglig ansatt. På toppen av dette poengteres det at man må trives med å arbeide med ungdom, ha tålmodighet og ikke minst et stort hjerte. Det kan virke utfordrende å finne noen som passer til rollen, men heldigvis er det også enighet blant informantene om at det ikke alltid trenger å være så vanskelig. Av og til kan et smil holde lenge.

Avslutning

Studien indikerer tydelig at sosialfaglig ansatte kan bidra til å støtte elever med å ha mer nærvær på skolen, ved å skape en trygg skole med høy grad av trivsel. Videre finner studien at tilgjengelige sosialfaglig ansatte med gode relasjonsskapende ferdigheter også har en betydning. Det kommer samtidig fram at et tett samarbeid med interne og eksterne samarbeidspartnere er viktig, for å sikre at elevene får rett hjelp til rett tid.

I media kan man lese at økonomien i norsk skole er under press, og nettopp oppgaver som ikke er lovpålagte må lide, som eksempelvis sosialfaglig ansatte (NRK, 2025). Dette er bekymringsverdig når vi ser betydningen av tilstedeværelse på skolen og det økende fraværet, og når vi samtidig vet at sosialfaglig ansatte kan bidra til å nettopp øke elevenes nærvær på skolen.